Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Jeg ble ferdigutdanna for 1 år siden. Har ikke fått meg jobb pga mannen og at han skulle få jobb først (oljen). Vi flytta i fra der vi tok utdanning og bor på hver vår kant av Norge.

 

Jeg har ofret mye for at han skulle få jobb. Dette ble mot at jeg skulle få ta igjen det tapte etterpå. Nå viser det seg tydeligvis at dette var tull fra mannen sin side.

 

Vi bor ikke sammen fordi han prioriterer jobben foran oss, men han pendler. Dette har han gjort i et helt år på vår (mine og barna sine) vegne. Jeg er dritt lei og skuffa over å ha vært siste prioritet for han. I tillegg begynner ungene å slite med å ikke kunne være på en plass. Har vel nesten stilt et ultimatum for deres del. Enten være her vi er nå eller prøve å flytte tilbake dit vi bodde.

 

Mannen gjør ikke en dritt for å nå dette målet.

 

Jeg har nå fått en jobbmulighet her jeg er nå. Jeg har ikke noe jobberfaring, noe jeg virkelig trenger. Men er redd dette vil være slutten på familiene med mor, far og barn om jeg gjør dette.

 

Han vil hate meg om han ikke får brukt utdanningen sin, noe han ikke får her vi bor. Og jeg får ikke jobb der han bor fordi markedet er så stappa (tro meg, jeg har prøvd).

 

Jeg klarer heller ikke ofre mer for han. Jeg må ha en jobb! Synes jeg har ofret altfor mye i altfor mange år allerede....

 

Her jeg er nå har barna allerede etablert seg. De har venner og familie rundt seg. Der mannen bor kjenner vi ingen. I tillegg vet vi ikke om han har jobb 6 mnd fra nå.

 

Hva ville dere ha gjort?

 

Anonymous poster hash: c0100...b09

[Gjest Antarctica]

Jeg ble ferdigutdanna for 1 år siden. Har ikke fått meg jobb pga mannen og at han skulle få jobb først (oljen). Vi flytta i fra der vi tok utdanning og bor på hver vår kant av Norge.

 

Jeg har ofret mye for at han skulle få jobb. Dette ble mot at jeg skulle få ta igjen det tapte etterpå. Nå viser det seg tydeligvis at dette var tull fra mannen sin side.

 

Vi bor ikke sammen fordi han prioriterer jobben foran oss, men han pendler. Dette har han gjort i et helt år på vår (mine og barna sine) vegne. Jeg er dritt lei og skuffa over å ha vært siste prioritet for han. I tillegg begynner ungene å slite med å ikke kunne være på en plass. Har vel nesten stilt et ultimatum for deres del. Enten være her vi er nå eller prøve å flytte tilbake dit vi bodde.

 

Mannen gjør ikke en dritt for å nå dette målet.

 

Jeg har nå fått en jobbmulighet her jeg er nå. Jeg har ikke noe jobberfaring, noe jeg virkelig trenger. Men er redd dette vil være slutten på familiene med mor, far og barn om jeg gjør dette.

 

Han vil hate meg om han ikke får brukt utdanningen sin, noe han ikke får her vi bor. Og jeg får ikke jobb der han bor fordi markedet er så stappa (tro meg, jeg har prøvd).

 

Jeg klarer heller ikke ofre mer for han. Jeg må ha en jobb! Synes jeg har ofret altfor mye i altfor mange år allerede....

 

Her jeg er nå har barna allerede etablert seg. De har venner og familie rundt seg. Der mannen bor kjenner vi ingen. I tillegg vet vi ikke om han har jobb 6 mnd fra nå.

 

Hva ville dere ha gjort?

 

Anonymous poster hash: c0100...b09

Ta jobb. Han kan velge selv hvordan hans liv skal bli, og nå har han jo valgt bort ungene og deg via sine handlinger.

[Anonym bruker]

Ta jobben der du er. Dere kan ikke flytte hele familien dit han jobber når du ikke får jobb der og han kanskje ikke har jobb der om et halvt år.

 

Du trenger arbeidserfaring, og nå har du muligheten. Ta den. Han har valgt å ikke ta hensyn til deg og barna, nå kan han velge om han vil være en del av familien eller ikke.

 

Om et halvt år og han kanskje står uten jobb så kan det være han tenker anderledes enn han gjør nå også. Og kanskje løsningen er at dere begge flytter til et helt annet sted enn dere har tenkt dere, at begge kan få jobb et annet sted.

 

Men nå må du tenke på å sikre deg selv med jobb, og dermed også sikre barna dine.

Anonymous poster hash: 95429...a9a

[BareEnTil]

Prioriter deg og barna- ta jobben☺️Så får han avgjere sjøl ka han vil..

[Anonym bruker]

I dag føler jeg meg rett og slett litt kort... Men, hvorfor flyttet dere fra der dere tok utdannelsen for så å bosette dere på hver deres kant? Spesielt da med tanke på at mannen din må pendle til dere og du går arbeidsledig...? Skjønner rett og slett ikke hvorfor dere alle ikke flytter til område der mannen din fikk jobb i utgangspunktet?

 

Når det er sagt må du nok sette deg ned og veie fordeler mot ulemper med å ta jobben, eventuelt flytte etter han...

 

Anonymous poster hash: 09db0...cd7

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt jobben. Som du sier trenger du jobberfaring, dette vil uansett være positivt på lang sikt. Hvis lovnader om at din karriere skulle bli prioritert "senere" ikke har blitt innfridd må du ta ansvar selv og gjøre noe med det.

 

Anonymous poster hash: 0ca78...522

[Anonym bruker]

Det er litt det jeg tenker, at jeg må ta ansvar for at jeg ikke har blitt prioritert. Spesilet siden han ikke vil prioritere meg til tross for at jeg er bestemt på at det er min tur nå. Det at jeg ikke har blitt prioritert nå har potensielt ødelagt for min mulighet til å ta videreutdanning. Jeg driver nå å tar grep i forhold til dette, men vet ikke om det vil gå da jeg har problemer med å få tiden til å gå opp med barn, hus, fritidsaktiviteter og evt ny jobb. 

 

Det jeg bla har gjort for at mannen skulle bli ferdig med sin utdanning er at jeg har latt han få en ta en del eksamner, i stede for meg, pga av barns sykdom og eksamen på samme dag. Han mente han trengte det mer enn meg siden han hadde problemer med å stå i sine fag. Han har heller ikke fikset papparollen de første 5 årene noe særlig bra, og jeg har måtte gjort alt alene med barna. Det i kombinasjon med at han også har måtte tatt sommereksamner fordi han har strøket på fag og jeg ikke, har gjort til at min tid har blitt presset (måtte ta 5 - 6 eksamner i stede for 4 på ett semester), og mine karakterer er blitt dårligere enn det jeg trenger for å komme inn på mastergrad. Han lovet meg at jeg skulle få tatt dette igjen fordi jeg har muligheten til å forbedre mine fag 1 år etter endt grad. Denne tiden er altså nå. Jeg må ha B i snitt for å få tatt mastergraden og trenger å forbedre 4-6 fag dette semesteret.

 

Han lovet meg at han skulle slutte jobben og få noe nytt om denne pendlinga ikke gikk, og det gikk utover min skole. Jeg ble utsatt for en ulykke noen måneder ut i den nye jobben hans og ba han komme hjem for å hjelpe meg med barna, men han nekta. Jeg kunne ikke gå eller bøye meg. Har aldri hatt så vondt før og barna måtte ta vare på hverandre fordi jeg ikke greide å hjelpe dem. Tok meg mange timer å få dem avgårde til skole/bhg. Hans respons var at det var jo ikke han som var syk... Følte det som et ganske stort svik fra hans side. Ungene hadde det heller ikke bra i den situasjonen.

 

Vi flyttet ikke etter mannen der han fikk jobb pga av at det nesten var 100 sannsynlighet for at han ville få sparken. Han flyttet også midt i innspurten på mitt studie. Vi hadde mange uforutsette utgifter det året så hele bufferen vi hadde røyk da. Så vi hadde ikke råd til å flytte med alle tingene våre heller. Vi ville heller ikke bosette oss der mannen bor av mange andre grunner. Muligheten for at vi begge skulle få jobb om han skulle få sparken var også lave. Det ville være bedre for hele familien å være der vi kunne holde kostnadene nede. Her jeg bor nå, bor jeg gratis, da jeg bor i et familiehus som har stått tomt lenge.

 

Nå vil ikke mannen flytte fra den nye jobben sin. Han virker bitter på meg som har blitt her. Vi hadde ikke råd til at vi (jeg og barna) ble værende på studiestedet. Derfor flyttet jeg inn i familiehuset fordi jeg fikk tilbud om det.

 

Nå har jeg altså muligheten til å ta en jobb og sikre meg min første jobb.... 

 

hi

 

 

Anonymous poster hash: c0100...b09

[Anonym bruker]

Nettopp gått fra mannen for tilnærmet problemstilling.

Etter mye om og men tok han en dag jobb på land. Jeg har i ettertid vært for bitter og bare prioritert hva jeg vil, så det funker ikke.. Jeg lot det gå for langt før jeg gav ultimatum og sa ordentlig i fra

 

Anonymous poster hash: b53ac...fa9

[Anonym bruker]

tenker at det er bedr eå jobbe og få seg arbeidserfaring, så får det som kommer komme. tiden leger alle sår.

Anonymous poster hash: 076aa...0e5

[Anonym bruker]

Her må du tenke fremover! Du må jo ha penger, du må tjene opp til en pensjonisttilværelse! Overalt så er arbeidsmarkedet sprengt, folk mister jobbene sine, bedrifter går konkurs, og arbeidsmarkedet blir bare tøffere og tøffere! Du bør ta jobben! For din egen del, din egen økonomiske sikkerhet og barnas fremtid! Du trenger arbeidserfaring.

 

 

Hvorfor vil ikke mannen at du skal jobbe? Er igrunn litt merkelig. Syns du skal ta jobben, og bosette deg ordentlig der du bor nå! Har ungene venner og nære? Familie der? Du og ungene kan jo ikke ha hele livet på vent, tilfelle mannen endelig får bestemt seg for at du og ungene er viktige for han! Du må begynne å ta grep nå.

 

Mannen din høres ganske egoistisk ut, og jeg håper at du en dag våkner opp og ser dette.

Anonymous poster hash: 11e28...02f

[Anonym bruker]

Den mannen er uansett ikke noe å spare på. Ta jobben, og kvitt deg med mannen.

 

Anonymous poster hash: 61c08...55e

[Anonym bruker]

Vi har heldigvis både venner og familie her vi bor nå. Det er heller ikke altfor langt å pendle om mannen skulle få jobb i nærområdet, og hvis han er heldig kanskje han kan få hjemmekontor. Det er visst en vanlig ordning for dem som bor her i forhold til å jobbe i nærmeste by, men skjønner jo at en ikke kan forvente dette. I allefall ikke til å begynne med.

 

Det er jo ikke sikkert at dette blir en problemstilling en gang siden det virker som at familien holder på å rakne.

 

Men jeg har bestemt meg. Jeg kan ikke gi mer på dette området til han. Jeg må faktisk få meg en jobb så får konsekvense av det blir hva det blir!

Anonymous poster hash: c0100...b09

[Anonym bruker]

Jeg skjønner egentlig ikke hva konsekvensene kan bli.. Han er jo ikke der i hverdagen! Han vil jo ikke merke en mer stresset hverdag med tanke på ettermiddagene etter jobb, han vil jo heller ikke merke at du ikke er tilgjengelig når du er på jobb, for han er jo ikke der.. Greit, du kan ikke flytte etter han, men ser jo ikke ut som det er aktuelt uansett.

 

Stå opp for deg selv, og skaff deg jobb!

Anonymous poster hash: 11e28...02f

[Anonym bruker]

 

Ta jobben, om han fortsatt vil være en del av familien så får han pendle til deg (siden han jobber i oljen, har han kanskje 4-4 eller 2-4 ordning?) og barna.

 

Masse lykke til, det er din tur nå og du fortjener det:)

Anonymous poster hash: 14ee7...149

[Superdolly]

Denne mannen viser på alle mulige måter at han setter deg langt under seg selv på prioriteringslista. Han demonstrerer tydelig at familien er uviktig, både du og barna. Hvorfor i all verden skulle du ta hensyn til at han ikke vil at du skal ta jobben? Ta jobben, skaff deg arbeidserfaring og tjen litt penger.

[Anonym bruker]

Les gjennom det du selv skrev kl. 18.50, Hi - og les det som du ville lest det hvis dette gjaldt en annen person og ikke deg selv.

 

Mannen din er egoistisk, han tenker på seg selv, han virker å være ganske lat (studiene, at han ikke greide å stå selv om du gjorde det meste hjemme osv.), han virker svært lite hensynsfull, han har lite empati (spesielt reaksjonen etter du skadet deg!), han distanserer seg fra deg, fra barna, han er ikke villig til å ta det ansvaret han burde ha påtatt seg da han valgte å gå inn i et forhold- og ikke minst da han valgte å få barn, ikke bare ett, men tre barn. Han sier ting du ønsker å høre, ting som bare er rimelige (at du skal få gjøre ferdig utdanning), men han har ingen intensjoner eller vilje til å holde det han lover.

Du har skjemt ham grundig bort - eller valgt å tro på alle hans falske lovnader, vil tro det er en kombinasjon - og ikke noe tyder på at denne mannen kommer til å tenke på deg, tenke på deres felles fremtid og tenke på hva som er best for familien.

Ikke noe ved det du skriver gir inntrykk av at dette er en mann du kan stole på. Han har grundig vist gang på gang at han driter i deg og din helse, barnas beste og din utdanning. Det er ikke så viktig bare han får gjøre det han vil, bare du tar hensyn til ham.

 

Den mannen der vil du nok få det bedre uten!

 

Få ham med på familievernkontoret asap! Enten gjør han helomvendig på alle områder (lite tvilsomt at han er villig til) eller så blir det mekling og ikke parterapi på fvk.

 

Du har tenkt nok på ham og familien. Han er ikke en del av familien av eget valg. Da må du gjøre det du må og leve som om han ikke er en del av familien. Ta jobben, gjør ditt for å greie det du må med skolen, og ta null hensyn til ham - fokuser på deg selv, på barna dine og på skolen. Har han ikke noe positivt å bidra med, ikke forhold deg til ham annet enn minste minimum for barnas skyld. Skap ditt eget liv, for den mannen der kommer ikke til å endre noe for å beholde deg, det er jeg rimelig sikker på. Skulle ønske jeg tar feil, men tror du gjør lurest i å forholde deg som om du er alenemor.

 

Lykke til med ny jobb og skole

Anonymous poster hash: 95429...a9a

[Gjest Antarctica]

Da du kom med utdypingen (innlegg 18.50) ble jeg i alle fall sikker på at du må følge ditt eget hjerte nå og ivareta deg selv! Din fremtid vil jo dingle på ubestemt tid hvis han skal få velge når han er klar til å ofre seg litt! For en ego-dritt!