Hvor ofte gråter dere?

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg har tidligere nesten aldri grått, ikke engang i begravelser. Men nå skal det ingenting til. Det er ikke triste ting som utløser det, men om jeg blir stresset, frustrert eller lignende. Om jeg blir veldig engasjert i en diskusjon f.eks., og ikke føler at jeg klarer å få frem argumentene mine. Heldigvis er det bare kjæresten min jeg reagerer slik mot, for jeg synes det er forferdelig ydmykende å bare begynne å sippe slik. Litt fjortis-aktig.

Når det først begynner klarer jeg ikke å stoppe igjen, snørr og tårer renner i flere timer.

 

Så tenker jeg da, at ettersom jeg alltid har stengt alt inne før, om det kan ha en sammenheng? Eller er jeg bare blitt gal?

[Anonym bruker]

Jeg er og litt sånn. Hvis jeg føler meg forutrettet, urettferdig behandlet eller blir litt såret, så sipper jeg med en gang. Det er utrolig pinlig og plagsomt.

Anonymous poster hash: 4d5b6...b90

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg er og litt sånn. Hvis jeg føler meg forutrettet, urettferdig behandlet eller blir litt såret, så sipper jeg med en gang. Det er utrolig pinlig og plagsomt. Anonymous poster hash: 4d5b6...b90

Ja, akkurat slik ja! Det er så innmari flaut, og det blir enda vanskeligere å holde tårene tilbake.

[Anonym bruker]

 

Jeg er og litt sånn. Hvis jeg føler meg forutrettet, urettferdig behandlet eller blir litt såret, så sipper jeg med en gang. Det er utrolig pinlig og plagsomt. Anonymous poster hash: 4d5b6...b90

Ja, akkurat slik ja! Det er så innmari flaut, og det blir enda vanskeligere å holde tårene tilbake.

 

Du er heldig som bare er sånn med kjæresten din da. Jeg kan gjerne reagere sånn på jobb. Men jeg tror ikke noen har sett så mye til det, for jeg stikker av ganske fort da. Men det er helt håpløst, det bare flommer over. Men jeg har og alltid stengt alt inne, og gjør det enda, for jeg lar nesten ingen se at jeg reagerer sånn. Så det har kanskje en sammenheng

 

Anonymous poster hash: 4d5b6...b90

[Den perfekte mor, påan igjen]

Ja, heldigvis, men jeg føler meg jo som en sippeguri av en annen verden 😁

[Anonym bruker]

Jeg gråter hver dag Pga jeg Savner barnet mitt som døde for 5 år siden.

 

Anonymous poster hash: d0389...f6e

[Anonym bruker]

Jeg gråter nesten aldri.

Bortsett fra de gangene jeg har mistet noen jeg er glad i.

Når jeg ser en trist film, Tore på sporet (iiii) el. kan jeg bli så rørt eller trist og det kan komme en tåre.

Og, en skjelden gang, om jeg blir veldig, veldig sint, da klarer jeg ikke snakke og begynner å gråte hm...

 

Anonymous poster hash: 23014...287

[Anonym bruker]

Jeg griner flere ganger i uken

 

Anonymous poster hash: 76b3c...c02

[Anonym bruker]

sist jeg gråt er fire fem år siden, i begravelsen til pappa. Sist jeg gråt før det var vel antagelig en gang etter jeg fikk grisejuling av min exmann. Jeg gråter så og si aldri, er ganske herdet av et tøft liv. Jeg blir trist og lei meg som alle andre, men jeg gråter ikke.

 

Forresten... Nå lyver jeg. Jeg gråt for et par måneder siden da jeg var i avhør og måtte fortelle om mitt forhold til min exmann. Da måtte jeg fortelle hva jeg har blitt utsatt for og mine bekymringer i forhold til det at han fremdeles "terroriserer" meg. Det kom noen ukontrollerte tårer, men ingen support og hulking, kun et par tårer. Jeg husker det fordi jeg var sjokkert over meg selv.

 

Anonymous poster hash: a4d34...538

[Anonym bruker]

Er veldig sjelden. sist gråt jeg av frustrasjon for og medlidenhet til barnet mitt. Det hylte av smerte og de overså oss inne på legevakten. Før det har det vært noen blanke øyne, av glede eller stolthet. Gråter veldig sjelden, stenger alt for mye inne så burde bli flinkere til å gråte egentlig. Men er jo redd for å ende opp som en "sippeguri" som ikke klarer å stoppe..

Anonymous poster hash: 71e47...cc3

[Anonym bruker]

Sjelden. Kanskje en gang i mnd eller sjeldnere. Oftere nå når jeg er gravid. Jeg blir ofte rørt og får tårer i øynene, men jeg kjemper dem vekk. Hater å gråte foran andre med mindre det er snakk om reell sorg.

 

Anonymous poster hash: 763d2...8a3

[Anonym bruker]

Det er flere år siden. Men forrige lørdag knakk jeg fullstendig sammen når jeg ryddet ut av min søsters leilighet (i bokollektiv) etter at hun ble flyttet til sykehjem fordi hun er veldig syk og ikke har lenge igjen   Jeg tror hele institusjonen hørte meg Jeg fant familiebildet av Henne, mamma, pappa og meg. Der er hun den hun alltid har vært, inntil for et år siden. Jeg savner henne så ufattelig mye. Hun er ikke lenger i denne verden Og snart er hun borte for godt

Anonymous poster hash: 6f6f0...238

[Anonym bruker]

Kanskje 2-5 ganger i uken dessverre. Dårlig forhold til mannen. Ensom og utbrent. Deprimert.

 

Anonymous poster hash: 0ed0d...82c

[Anonym bruker]

Nesten hver dag. Er mye nedstemt og tenker mange negative tanker, kan begynne å gråte av ting barna sier for eksempel eller ved at jeg tenker på noen som opplever noe ille. HR jeg en "god" dag begynner jeg å gråte fordi jeg blir lei meg for at jeg ikke har flere "gode" dager., haha, skikkelig sippeguri!

 

Anonymous poster hash: 53b6f...42e

[Anonym bruker]

Alt for ofte, men som regel alene eller bare sammen med mannen heldigvis. Det har skjedd noen ganger foran barna, men det liker jeg ikke (eldste ble skikkelig forskrekket sist gang). En gang skjedde det på jobb, men da var jeg ufattelig sliten og måtte ha en uke sykemelding.

 

Anonymous poster hash: fed83...15a

[Gjest Trulte med to små]

Det er jo så sundt og befriende å gråte, man kvitter seg meg mye unødvendig "bagasje" og det er vel bevist at man har godt av å gråte.

Jeg kan veldig lett bli rørt til tårer og gjør ingenting av å felle noen tårer. Jeg gråter helst om jeg ser/leser om barn som lider, men kan gråte over en dokumentar eller noe som andre forteller om, som jeg lever meg inn i.

Jeg kan gråte av takknemlighet over barna mine, og samtidig bli fra meg av sorg med tanke på å skulle ha mistet de.

Jeg begynner ofte å gråte etter et skikkelig latterkick og DET er tungvindt det!  

[Anonym bruker]

Jeg har hatt perioder slik du beskriver. Da betyr det som regel at jeg er svært sliten, mentalt eller fysisk. På randen til et lite sammenbrudd. Er du sliten?

 

Anonymous poster hash: 57531...341

[Den perfekte mor, påan igjen]

Nja, jeg kan ikke helt skjønne at jeg skal være det, jobber deltid som alltid, har barna annenhver uke. Men jeg har mindre alenetid enn før, fordi jeg ønsker å bruke den på kjæresten min. Kanskje det er der det ligger? Jeg har alltid hatt mye tid alene før....

[Anonym bruker]

Jeg gråter hver dag Pga jeg Savner barnet mitt som døde for 5 år siden.

 

Anonymous poster hash: d0389...f6e

❤️Samme her. Nesten hver dag gråter jeg for barnet mitt som døde for 3 år siden ❤️

 

Anonymous poster hash: 001c0...a07

[megmegmeg]

Ett par ganger i uken.

[Anonym bruker]

Jeg gråter hele tiden, føler jeg! Hatt alvorlig sykdom i familien og mista to barn på vei i løpet av det siste halvåret, så det er vel egentlig ikke helt uten grunn. Da det stod på som verst i høst, da det var kritisk for han er jeg så uendelig glad i, gikk jeg rundt og hulka på offentlige steder til og med. Det er vanligvis milevis utenfor komfortsonen, men klarte ikke å holde det inne. Nå er jeg gravid igjen og veldig lettrørt

 

Anonymous poster hash: 1642b...2dd

[Anonym bruker]

Litt for ofte. Jeg gråter i frustrasjon, som deg. Blir jeg sint, kommer det også til uttrykk som gråt ofte. Veldig pinlig, og jeg føler jeg fort blir stempla som sippekjerring om en diskusjon blir oppheta f eks. Jeg føler trang til å si at jeg gråter bare fordi jeg er sint og at den jeg diskuterer med ikke må ta hensyn til det. Føler det er "feil" på en måte. Slitsomt...

 

Anonymous poster hash: 6ffde...e83

[Pengetreet]

Det da ikke "feil" å gråte vel? Det er jo en kanal for å få ut følelser. I mine øyne er det verre å sette på seg en hard maske, man stivner jo tvers gjennom da og man går lett i vranglås. Min erfaring er at de som tillater seg å kjenne på de følelsene som kommer også lettere ser den andres perspektiv. Men naturligvis, det er jo enkelte situasjoner hvor det ikke helt passer seg å spille ut hele registeret

 

Jeg gråter mye lettere nå enn for 15 år siden og takk og pris for det

[Anonym bruker]

Som regel gråter jeg ikke veldig ofte, men nå om dagen blir omtrent hver kveld avsuttet med gråt. Jeg er så usigelig sliten og sliter med nakkesmerter, spenningshodepine, kjevesmerter pga spenninger og har sovet gjennomsnittlig 2 timer hver natt de siste månedene.  I tillegg har jeg en meget krevende jobb som krever mye mer enn 100 %, er alene med to barn og har en kjæreste som ikke stiller opp i det hele tatt (ei heller for en hyggelig kveld med meg) fordi bikkja hans må ha førsteprioritet. Kan si det er en tøff hverdag og jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre, og ikke minst det er forferdelig frustrerende når jeg prøver å uttrykke at jeg er sliten og omverdene reagerer med å si at jeg må ta meg en dag fri og sove så blir alt bra. De er totalt umulig å få gehør for at når man er så utslitt som jeg er nå så er ikke en dag eller en uke nok for å komme seg ovenpå igjen. Får behandling for nakke, skuldre og hodepinen 2 ganger i uken, men det hjelper bare en liten periode. Egentlig burde jeg vel søke legehjelp for dette går ikke i lengden.

Anonymous poster hash: 6d9b1...031