Føler meg bare så dum og mislykket..

[Anonym bruker]

Jada, min egen feil, jeg vet.. Hvorfor jeg setter meg selv i disse situasjonene er uvisst..jeg har nemlig kjent på dårlig mage følelse tidlig men ikke lyttet. Eller håpet så sterkt at jeg har tatt feil fordi jeg vil så veldig gjerne få det til.

Jeg burde skjønt det, far til mine barn slet med psyken og en litt brokete fortid. Men han Ga meg alt og mere til og jeg gikk inn for oss med alle aksjer helt til det plutselig var stopp. Han falt sammen som en klut, begynte å drikke og prøvde å kontrollere meg. Var utro. Kneblet meg ned I golvet flere ganger, også som gravid mens størstemann så på. Så da dro jeg, eviglang konflikt I etterkant som først nå, 8 år etter er sånn passelig ok.

 

Så da jeg traff han som offisielt er samboeren min nå var det viktig for meg at han hadde et sunt forhold til alkohol, fulgte opp sine barn fra tidligere forhold, hadde økonomien i orden og det meste på stell. Det har han, i tillegg var han romantisk, Ga mye oppmerksomhet og ser ut som en gresk gud. Jeg var nok et lett bytte..

Jeg sier bytte fordi det er det jeg føler meg som. Utnyttet, brukt.. Vi flyttet sammen for tidlig,jeg vet det nå selvfølgelig.. Oppmerksomheten han Ga meg i starten, er skiftet ut med kritikk mot meg og barna mine. Uansett hva jeg gjør eller ikke gjør, det er ikke bra nok. Barna mine er ikke lydige nok, bortskjemte. . Han følger opp sine, når det passer for han. Blir hans eks syk kan ikke han passe dem, det får hennes nye mann gjøre..

Vi kjøpte hus sammen, driver et firma sammen. Alt av penger jeg har ligger der og jeg vet ikke om jeg noen gang får det tilbake. Jeg har slitt max økonomisk I flere år nå, ikke hatt penger til ferie, aldri noen kroner til overs etter at regninger og mat er betalt. Han har gitt meg litt noen ganger, som da bilen måtte på verksted. Han tjener mye mye mer enn meg, på 2 mnd tjener han det samme som min årslønn. Hans penger selvfølgelig, men når jeg har gjort jobben mulig for han sånn at han kan tjene disse pengene, føler jeg meg lite satt pris på.

Vel uansett, jeg har fått nok. Jeg må slutte i firmaet vi har sammen og har tilbud om annen jobb nå. Han bare trekker på skuldrene og sier det er lett å erstatte meg med noen andre, koster bare litt mer.

Og så sier han at han håper jeg ikke drar..

 

Så nå skal vi flytte, det er så ensomt her nå. Firmaet og jobben der som jeg elsker må jeg bare gi opp. Barna mine må flytte fra det eneste hjemmet dem husker å ha bodd på og livene våre blir snudd på hodet. Jeg vet vi kommer til å få det bedre etterhvert, men akkurat nå er jeg bare livredd for å ikke klare meg og klare å fikse alt og ta vare på barna mine. Jeg har ikke så mange irundt meg, pappan til mine har nok med egne problemer og stiller lite opp. Jeg føler meg så dårlig for tiden, null energi og gråter her og der...kvalm og vondt..

 

Ble langt dette, som sagt ingen jeg føler for å dele dette med så skriver her istedet.

 

Anonymous poster hash: 87fe3...4f0

[Anonym bruker]

Hvis du driver firmaet sammen med ham, hvordan kan han holde tilbake penger?

 

Anonymous poster hash: 3beaf...f61