Hvor lenge hadde dere orket å forsørge en mann som

[Anonym bruker]

 

 

Er jo 104 uker man har rett på dagpenger så enten har han vært ledig lengre enn du sier.

Eller så har du det kjedelig og lager en tråd du tror vil engasjere.

 

Hvis du virkelig har en slik mann kast han ut. Hvor får han penger til snus og øl. Gir du han penger?

 

Hvis du bare kjeder deg så ser jeg at du har noe smuss oppå kjøleskapet som kunne vært vasket mens baby sover.

 

Anonymous poster hash: 10e82...91a

Feil. 52 uker ved inntekt under 2g.

 

Anonymous poster hash: 618c9...3f1

 

 

Men da har han jo omtrent ikke hatt inntekt i det hele tatt før han ble oppsagt heller da....

Det høres rart ut.

 

Anonymous poster hash: 0b83f...f1c

 

 

Du har ikke lest min presisering over? Han har jo hatt inntekt på over 2G, men måtte si nei til arbeid som ville ha rasert familien vår og medført utgifter som overstiger dagens nivå. NAV bryr seg dessverre ikke om man har små barn eller om det å takke ja til en slik jobb medfører at man kommer dårligere ut enn hvis jeg forsørger ham. De konstaterte at han takket nei til to jobber, og stoppet trygdeutbetalingene. Vi hadde ikke råd til at han kunne takke ja til en stilling på ISS 1000 km unna i et område der det er svindyrt å bo. Mens jeg ville da sitte her alene med 5 barn, som ville se sin far et par-tre ganger i året over en helg.

 

Anonymous poster hash: 71d88...9c4

[Anonym bruker]

 

 

 

Er jo 104 uker man har rett på dagpenger så enten har han vært ledig lengre enn du sier.

Eller så har du det kjedelig og lager en tråd du tror vil engasjere.

 

Hvis du virkelig har en slik mann kast han ut. Hvor får han penger til snus og øl. Gir du han penger?

 

Hvis du bare kjeder deg så ser jeg at du har noe smuss oppå kjøleskapet som kunne vært vasket mens baby sover.

 

Anonymous poster hash: 10e82...91a

Feil. 52 uker ved inntekt under 2g.

 

Anonymous poster hash: 618c9...3f1

 

 

Men da har han jo omtrent ikke hatt inntekt i det hele tatt før han ble oppsagt heller da....

Det høres rart ut.

 

Anonymous poster hash: 0b83f...f1c

 

 

Du har ikke lest min presisering over? Han har jo hatt inntekt på over 2G, men måtte si nei til arbeid som ville ha rasert familien vår og medført utgifter som overstiger dagens nivå. NAV bryr seg dessverre ikke om man har små barn eller om det å takke ja til en slik jobb medfører at man kommer dårligere ut enn hvis jeg forsørger ham. De konstaterte at han takket nei til to jobber, og stoppet trygdeutbetalingene. Vi hadde ikke råd til at han kunne takke ja til en stilling på ISS 1000 km unna i et område der det er svindyrt å bo. Mens jeg ville da sitte her alene med 5 barn, som ville se sin far et par-tre ganger i året over en helg.

 

Anonymous poster hash: 71d88...9c4

 

Så rart.

Mannen min var arbeidsledig og fikk tilbud om en jobb 1,5 times kjøring unna og nav synes det var helt greit at han takket nei til den siden han har 4 barn og så lang reisevei gjør logistikken på hjemmebane nesten umulig....

 

Anonymous poster hash: bbf2d...23e

[Mostly Harmless]

Jeg hadde vært så frustrert at han hadde ikke fått lommepenger av meg en gang, før han hadde dratt seg til legen og fått gjort noe med humøret og tiltakslysten sin. Han må jo bare i gang igjen, og han klarer det ikke på egen hånd.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Er jo 104 uker man har rett på dagpenger så enten har han vært ledig lengre enn du sier.

Eller så har du det kjedelig og lager en tråd du tror vil engasjere.

 

Hvis du virkelig har en slik mann kast han ut. Hvor får han penger til snus og øl. Gir du han penger?

 

Hvis du bare kjeder deg så ser jeg at du har noe smuss oppå kjøleskapet som kunne vært vasket mens baby sover.

 

Anonymous poster hash: 10e82...91a

Feil. 52 uker ved inntekt under 2g.

 

Anonymous poster hash: 618c9...3f1

 

 

Men da har han jo omtrent ikke hatt inntekt i det hele tatt før han ble oppsagt heller da....

Det høres rart ut.

 

Anonymous poster hash: 0b83f...f1c

 

 

Du har ikke lest min presisering over? Han har jo hatt inntekt på over 2G, men måtte si nei til arbeid som ville ha rasert familien vår og medført utgifter som overstiger dagens nivå. NAV bryr seg dessverre ikke om man har små barn eller om det å takke ja til en slik jobb medfører at man kommer dårligere ut enn hvis jeg forsørger ham. De konstaterte at han takket nei til to jobber, og stoppet trygdeutbetalingene. Vi hadde ikke råd til at han kunne takke ja til en stilling på ISS 1000 km unna i et område der det er svindyrt å bo. Mens jeg ville da sitte her alene med 5 barn, som ville se sin far et par-tre ganger i året over en helg.

 

Anonymous poster hash: 71d88...9c4

 

Så rart.

Mannen min var arbeidsledig og fikk tilbud om en jobb 1,5 times kjøring unna og nav synes det var helt greit at han takket nei til den siden han har 4 barn og så lang reisevei gjør logistikken på hjemmebane nesten umulig....

 

Anonymous poster hash: bbf2d...23e

 

 

 

Dessverre er lovverket såpass skjønnsmessig at det avhenger av saksbehandleren man får. Har man barn som er eldre enn 1 år, så kan man ikke være lokal arbeidssøker med mindre ektefellen eller et av barna er kronisk syke. Da kan man tolke loven restriktivt og si at han må flytte og heller søke jobber på hjemstedet mens han jobber der han er.

 

Anonymous poster hash: 71d88...9c4

[Anonym bruker]

Inndra penger/kort og si han skal få betalt ut i fra hva han gjør. Siden du alltid har ønsket deg hushjelp kan han jo begynne med det....for dette kan du jo betale han 200 i uken o.l.

 

Skal han være hjemmeværende så får han godta å være 'dama' i forholdet. Kle seg sexy, ha middag klar, gjøre unna husarbeid, stryke klær, kjøre barna hit og dit osv.

 

Ellers så får du spørre han hva han tror du egentlig får ut av forholdet for tiden.

 

Anonymous poster hash: 75c64...60c

[Anonym bruker]

 

ikke viste noe vilje til å jobbe eller ta økonomisk ansvar, men bare kritiserte ditt pengebruk?

Har en mann som er arbeidsledig (ble sagt opp på grunn av nedskjæringer). Han har brukt opp sine 52 uker med arbeidsledighetstrygd og har ikke krav på noe mer. Jeg har tilbudt ham å hjelpe med jobbsøknader, forhøre rundt om det er noe jobb til ham hos mine venner, men neida, han skal gjøre alt selv. "Alt" innebærer å sulle hjemme (for han gjør selvfølgelig ikke husarbeid), kritisere meg for pengebruk og barneoppdragelse og bruke penger på blant annet snus og øl til pokerkvelder med kompiser. Han har også kjøpt seg dyrt treningsutstyr siden han går på ski hver dag. Jeg er piss lei. Har 5 barn (3 særkullsbarn og 2 felles), full jobb, må også jobbe overtid siden min ordinære lønn ikke strekker til, så jeg tar unna jobb på kvelden etter at barna er lagt. Eldste driver med sprangridning på høyt nivå og må kjøres på stevner, treninger osv. To andre barn er med i svømmeklubben og har trening 3 ganger i uka. Han er ikke interessert i å kjøre på treninger eller stevner. Ser ut som han heller ikke er interessert i å søke jobber, det har vært flere ledige stillinger i det siste som han ikke gadd å søke på. Jeg sitter da med ca 120 % stilling, ansvar for 5 barn, to av dem i barnehage, to på barneskole og ett på ungdomsskole, alt husarbeid bortsett fra middagslaging og støvtørking, noe han tar. Han har heller ikke peiling på hvilke regninger vi har og hvor mye penger vi trenger i måneden, og er ikke villig til å kutte ut øl eller snus.

 

Hvor lenge hadde dere giddet? Jeg kvier meg for å gå fordi jeg har ingen familie (mor og far er gift på nytt og pleier sine nye forhold, og jeg har ingen søsken), eller nettverk av venner, gode bekjente, mens mannen har stor familie, blant annet 6 søsken og deltagende mor, far og stemor.

 

Anonymous poster hash: 71d88...9c4

Det hadde jeg ikke giddet!!! Uff.. Tenk om han i set minste kunne ha avlastet deg og tatt en deltidsjobb mens han ventet på drømmejobben, og selvfølgelig tatt det meste av husarbeid siden han jobber minst. Kjøre på barna bør han også.

 

Blir sint på dine vegner. For en slask!!!😡

 

Anonymous poster hash: b8ff5...36f

[Anonym bruker]

Hadde aldri, aldri giddet å dra på, forsørge og bruke unødvendige penger på dødvekt! Han virker jo som den taperen av en slask..

 

Anonymous poster hash: 5467e...775

[Gjest Antarctica]

Inndra penger/kort og si han skal få betalt ut i fra hva han gjør. Siden du alltid har ønsket deg hushjelp kan han jo begynne med det....for dette kan du jo betale han 200 i uken o.l.

 

Skal han være hjemmeværende så får han godta å være 'dama' i forholdet. Kle seg sexy, ha middag klar, gjøre unna husarbeid, stryke klær, kjøre barna hit og dit osv.

 

Ellers så får du spørre han hva han tror du egentlig får ut av forholdet for tiden.

 

Anonymous poster hash: 75c64...60c

I prinsippet enig, men... Kle seg sexy?

[Luksusdyret]

 

Inndra penger/kort og si han skal få betalt ut i fra hva han gjør. Siden du alltid har ønsket deg hushjelp kan han jo begynne med det....for dette kan du jo betale han 200 i uken o.l.

 

Skal han være hjemmeværende så får han godta å være 'dama' i forholdet. Kle seg sexy, ha middag klar, gjøre unna husarbeid, stryke klær, kjøre barna hit og dit osv.

 

Ellers så får du spørre han hva han tror du egentlig får ut av forholdet for tiden.

 

Anonymous poster hash: 75c64...60c

I prinsippet enig, men... Kle seg sexy?

 

 

 

Det synes jeg alle, både kvinner og menn, bør være flinkere til for partnerens skyld. Mange damer dasser rundt i joggebukse med hår i knute hele dagen, men når de skal på byen med venninner, så kommer hæler, hullkort og sminke frem. Jeg blir i hvert fall ikke tent av en mann som går i hullete joggis, tennissokker og hår i alle retninger dag ut og dag inn.

[Anonym bruker]

15 minutter kanskje.

 

Anonymous poster hash: 9d674...5cf

[Anonym bruker]

Hadde satt foten knallhardt ned. Dere er to voksne mennesker.

 

Hvis han ikke vil være med på å være voksen, så får han ha regler som barn. Det blir lommepenger etter utførte oppgaver i huset. Jobbsøknader skal du se over og poste. Det skal være f.eks. minst 5 stykker i uken. Selvsagt trekk i lommepengene dersom han ikke har gjort noe godt arbeid med søknadene eller at antallet ikke er tilstrekkelig.

 

Så får du vurdere hvor lenge du gidder.

 

Gi ham et par måneders frist.

Anonymous poster hash: c0cc5...042

[Anonym bruker]

Sug lut hadde et godt poeng når hun sa at hun ville holdt ut lenger siden du ikke har sett latsabbtendensene og egoismen tidligere før han mistet jobben.

 

Jeg tror jeg hadde møtt ham med fakta og logikk, og etter å ha presentert det ville ultimatumet kommet.

Sett opp tydelig regnskap over familiens utgifter pr. i dag.

Alle nødvendige utgifter, din inntekt, og alle unødvendige utgifter som han har - snus, øl, ev. innsats på pokerkvelder.

Vis hva dere som familie må forsake fordi han - som ikke tilfører familien noe økonomisk pr. i dag - bruker så mye på seg selv på helt unødvendige ting. Husk også å ta med ekstra utgifter fordi han har valgt tipp-topp skiutstyr (man kan få veldig bra utstyr uten å kjøpe det mest eksklusive). Har dere to biler og han disponerer en? I så fall, vis at dere egentlig ikke har råd til den så lenge han ikke jobber.

 

Så ville jeg vist til alle de jobbene han ikke har villet/orket å søke på i nærområdet, jeg ville vist til at han ikke vil benytte seg av det nettverket dere har for å ev. få en jobb, jeg ville vist til hvor mye/lite tid han bruker på jobbsøking daglig/ukentlig.

Han kan søke jobber, han kan oppsøke potensielle arbeidsgivere, han kan legge inn åpne søknader, han kan be om å hospitere i aktuelle bedrifter, han kan ta strøjobber. Alt for å ikke kaste bort tiden og la muligheter gå fra seg + at han ved å ta strøjobber vil vise fremtidige arbeidsgivere at han ikke sitter på baken, men at han har nok driv i seg selv til å greie å tenke alternativt og være løsningsorientert. Hvilket inntrykk ønsker han å gi en ny arbeidsgiver? En mann som er for fin til å ta strøjobber, som heller går og daffer hjemme og lever livet med kompiser - eller en mann som har initiativ, er handlekraftig og som VIL videre og ikke lar et midlertidig arbeidsløshet stoppe seg? Hvem av de to mennene vil ha best muligheter for å få seg en ny jobb, tror han?

 

Jeg ville så presentert regnskapet som dere må forholde dere til fra og med i dag. Han tilfører ikke familien noe økonomisk, da må også forbruket ned. Han får xx kr. pr. måned i lommepenger, det er maksbeløp og han kan ikke forvente å få mer om han bruker det opp etter en uke. Det er selvfølgelig et beløp som ikke dekker snus og øl. Si at du godt kan dekke nikotinplaster eller tyggegummi i en overgang mens han slutter så snuse.

Videre må han selv sette opp en plan som viser hva han gjør for å søke jobber, oppsøker potensielle arbeidsgivere, benytter seg av nettverket deres og tar strøjobber.

Han må selvfølgelig gjøre det meste av husarbeidet - det har han tid til selv om han driver med aktiv jobbsøking. Som et kompromiss kan du - om han protesterer - gå med på at han tar 50 % hvis han viser til aktiv jobbsøking og slutter å snuse.

 

Jeg synes det er fornuftig av ham at han går på ski, så det bør han nok fortsette med. Men, hvis han velger å bruke flere timer på det daglig, da må han bruke dessto mer tid på jobbsøking og husarbeid på kveldstid - etter at han selvfølgelig har tatt sin del av kjøring av barna osv.

 

Han benekter at han er deprimert. Jeg ville da ha fortalt ham at det er veldig vanlig at man blir deprimert av å bli arbeidsledig, og at menn har større risiko for å bli deprimert i en slik situasjon. Det er ikke alltid man forstår at man er deprimert, for man gjør det man kan for å flykte fra de vonde følelsene, og det kan man greie såpass godt at man ikke selv forstår - eller vil innrømme - at man er deprimert. Jeg vil tro skiturene og kort-/ølkvelder med kompisene er hans flukt...

Minn ham på da du hadde fødselsdepresjon, du søkte hjelp og stilte likevel opp så godt du kunne. Hvordan tror han situasjonen deres ville vært hvis du hadde overlatt alt til ham og du ikke hadde søkt hjelp for problemene dine den gang?

Hvis det var riktig at du søkte hjelp i en vanskelig livssituasjon, hvorfor er det ikke riktig at han gjør det samme?

 

Han har endret seg etter han ble arbeidsledig. Savner han livet sitt slik det var mens han hadde jobb? Hvis han gjør det, er ikke det mest logiske da å gjøre ALT han kan for å få en ny jobb? Vil han ikke føle seg bedre om han bidrar økonomisk til familien - selv om det til å begynne med kanskje bare er med strøjobber?

(Om han får strøjobber, husk at den inntekten må gå til fellesskapet. Og en ting til, når du nå kutter drastisk ned på hans "lommepenger", du må gjøre en avtale med ham om at han da ikke kan opprette kredittlån eller bruke kredittkort!!!)

 

Si at du satte pris på at han støttet deg da du hadde fødselsdepresjon, og du ønsker å støtte ham nå, men at det krever at han innser at han har et problem når han ikke lenger orker å søke jobber (er han redd for å få nei, så det er lettere å la være å søke?), han må begynne å hjelpe seg selv hvis du skal fortsette å hjelpe ham!

 

1. Sett opp regnskap slik det er pr. i dag - og hvordan det må bli fra i morgen.

2. Krev at han/dere setter opp en plan for jobbsøkeprosessen og hva han skal gjøre.

3. Krev at han tar kontakt med legen sin.

4. Krev at han tar strøjobber.

5. Krev at dere tar timer på familievernkontoret.

 

Det han går gjennom er en naturlig prosess hvis han er deprimert - men spør ham, hvis han mener at han ikke er deprimert, hvordan forsvarer han da at han ikke gidder søke på jobber, ikke gjør sin del av oppgaver i hjemmet mens du må jobbe 120 %, hvorfor han synes det er greit å bruke så mye penger på eget forbruk når dere ikke har råd til det og han ikke tjener en krone?

Anonymous poster hash: 419cc...784

[Anonym bruker]

Jeg hadde latt han jobbe for lommepengene sone. Det er jo det tenåringene gjør. Hvorfor skal han få de gratis av deg?

Han får ta husvask,kjøring av unger og klesvask osv for en liten slant lommepenger. Dessuten må han jo søke på jobber!!! Klarer dere dere virkelig på en inntekt? Vi hadde gått konkurs.

 

Anonymous poster hash: e33b1...f59