Dårlig kjemi med hans særkulls.....

[Anonym bruker]

Jeg har dårlig kjemi med et av hans særkullsbarn. Hun er voksen med egne barn, så det er ikke som om jeg skal ødelegge oppveksten hennes.

Hun er humørsyk og hun lyver. Hun er veldig urettferdig mot meg, lager mye drama. Hun er veldig utadvendt, og vil nå gjerne komme til oss i påsken hele familien. Jeg tror ikke jeg orker, har ikke kommet meg etter påkjenningen det var i jula.

Hennes bror som er en annen type, kom å sa ikke gjør det, hun bare lyver og slenger dritt. Han er rolig og avbalansert, og veldig glad i sin søster, han sa hun må stoppe nå.

Faren ønsker dem alle velkommen. Joda hun lyver, og joda hun lager til styr, men det er liksom ikke viktig. Jeg forstår han også, for det er ikke viktig.

Jeg blir derimot oppkavet når hun stikker avgårde og bruser ting opp. Jeg føler det er meg hun er misfornøyd med.

 

Hun er misfornøyd med meg, lager scener og slenger dritt til resten av slekta om meg. Ingenting er godt nok, og det er min feil.

 

Kommer de til påske blir det ståk og styr igjen, og klaging i etterkant. Enten er ikke brødet og kaffen vår god nok, eller så sto vi ikke nok på ski, eller på feile dager. Eller så har vi feil type bil, eller så går vi ikke nok ut å spiser, går vi ut å spiser så er det feil restaurant.

 

Så var det julegavene til ungene hennes. Det var feil det også, fordi om hun hadde det på lista.

Blir utslitt av det hele. Faren er det ikke viktig for.

 

Jeg vet jeg må lære meg å sette pris på henne, å akseptere henne for den hun er, og heller glede meg over utadvendthet og den morro hun sprer.

 

Men nå har broren "blandet" seg, og sagt han ikke orker høre på driten hun sprer etterpå.

 

Anonymous poster hash: 543a3...75c

[Anonym bruker]

Hvis du og bror ikke overdriver, så syns jeg faren kan ta en prat med henne og be henne vise dere respekt!

 

Anonymous poster hash: bbb99...8b6