Når ei dame sier at hun ikke vil ha barn.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei dame som alltid har vært så fast bestemt på å aldri få barn. Hun har blitt sur når noen har spurt om grunnen. Hun har alltid sagt at de som får unger, er ulykkelige (?). Hun har vært i et langvarig forhold, der hun har vært fast bestemt på dette hele tiden.

 

Men for en stund siden ble hun sammen med en ny fyr, og etter TO MÅNEDER kunne hun plutselig tenke seg barn! Forholdet er over nå, og hun ble ikke gravid med typen, men hva er det der da? Hvordan går det an å snu sånn på flisa??

 

Anonymous poster hash: d6083...11d

[Anonym bruker]

Spør henne, og ikke oss,motorferdsel hun forandret mening. Folk forandrer seg

 

Anonymous poster hash: da3f6...fb9

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 09 Feb 2016 - 11:49, said:

Spør henne, og ikke oss,motorferdsel hun forandret mening. Folk forandrer seg

 

Anonymous poster hash: da3f6...fb9

Jo men går det virkelig an å forandre seg sånn etter to måneder? Hun har vært skikkelig innbitt på det. Nesten så det har vært spesielt. Anonymous poster hash: d6083...11d

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt lyst på barn (aldri sagt det høyt)

Så møtte jeg mannen og redebyggeren i meg våknet. Jeg var da 35. Nå har vi barn, stasjonsvogn og jeg er lykkelig.

Man kan forandre seg.

 

Og kanskje venninnen din har sagt det fordi hun egentlig vil ha men har syntes det har vært sårt å snakke om?

Du virker litt ufølsom.

 

Anonymous poster hash: f3d2e...52e

[Anonym bruker]

Det frista ikke en millimeter å få barn med eksen. Var sammen i mange år. Men det frista rett og slett ikke å skulle få barn med han, vi var for ulike til at det hadde vært smart å få barn sammen. Da jeg ble sammen med mannen min kjente jeg fort at han er rett mann å få barn med. Vi to er veldig like når det gjelder barneoppdragelse og familieliv.

 

Altfor mange er veldig ukritiske til hvem de velger å få barn med.

 

Anonymous poster hash: 6404d...d31

[Elsker livet]

Det er vel naturlige instinkter på at man skal reprodusere seg. Hos noen våkner dette tidlig, hos noen sent og hos noen få aldri. Eller i alle fall så svakt at de velger bort å få barn. Jeg tenker vi skal godta det de sier, de som sier de ikke ønsker seg barn. Ikke tvinge på dem at de kommer til å forandre mening, for det vet man gjerne beste selv. De som forandrer mening må selvsagt få lov til det, akkurat når det passer dem.

[Anonym bruker]

 

Anonym bruker, on 09 Feb 2016 - 11:49, said:

Spør henne, og ikke oss,motorferdsel hun forandret mening. Folk forandrer seg

 

Anonymous poster hash: da3f6...fb9

Jo men går det virkelig an å forandre seg sånn etter to måneder? Hun har vært skikkelig innbitt på det. Nesten så det har vært spesielt. Anonymous poster hash: d6083...11d

 

Antageligvis så har hun ikke fortalt sannheten til deg fordi hun mener at du ikke har noe med det

 

Anonymous poster hash: ffa65...1d2

[Anonym bruker]

Spør henne, og ikke oss,motorferdsel hun forandret mening. Folk forandrer seg

 

Anonymous poster hash: da3f6...fb9

haha, morsom autokorrekt. *motorferdsel* :-)

 

Anonymous poster hash: 9e104...309

[Anonym bruker]

Men altså, dette er ikke bare til meg. Det er til alle kollegene og vennene sine. Alle vet at hun ikke vil ha unger. Og det er heller ikke noen big deal, det er jo ikke det som er poenget. Det som er så rart er at hun har gått sånn i forsvar når noen har spurt om hvorfor hun ikke vil. Det har vært et helt greit spørsmål, men hun har tatt det ille opp. Hun har sikkert hatt sine grunner for det, men jeg synes det da er rart å snu sånn på innstillingen etter et nytt forhold som har vart i to måneder. Hun kjente jo ikke fyren engang.<br /><br />Nå viste det seg at typen var voldelig, så det var jo godt hun gjorde det slutt da.<br /><br />HI

 

Anonymous poster hash: d6083...11d

[Anonym bruker]

Men altså, dette er ikke bare til meg. Det er til alle kollegene og vennene sine. Alle vet at hun ikke vil ha unger. Og det er heller ikke noen big deal, det er jo ikke det som er poenget. Det som er så rart er at hun har gått sånn i forsvar når noen har spurt om hvorfor hun ikke vil. Det har vært et helt greit spørsmål, men hun har tatt det ille opp. Hun har sikkert hatt sine grunner for det, men jeg synes det da er rart å snu sånn på innstillingen etter et nytt forhold som har vart i to måneder. Hun kjente jo ikke fyren engang.<br /><br />Nå viste det seg at typen var voldelig, så det var jo godt hun gjorde det slutt da.<br /><br />HI

 

Anonymous poster hash: d6083...11d

Det er jo ikke et greit spørsmål. Hvorfor i alle dager føler folk at man har rett til å spørre om noe så personlig. Jeg sier at jeg ikke ønsker barn, men sannheten er at jeg ikke kan få barn.Og det er ikke noe jeg ønskerå dele med alle og enhver

 

Anonymous poster hash: ffa65...1d2

[Elsker livet]

Men altså, dette er ikke bare til meg. Det er til alle kollegene og vennene sine. Alle vet at hun ikke vil ha unger. Og det er heller ikke noen big deal, det er jo ikke det som er poenget. Det som er så rart er at hun har gått sånn i forsvar når noen har spurt om hvorfor hun ikke vil. Det har vært et helt greit spørsmål, men hun har tatt det ille opp. Hun har sikkert hatt sine grunner for det, men jeg synes det da er rart å snu sånn på innstillingen etter et nytt forhold som har vart i to måneder. Hun kjente jo ikke fyren engang.<br /><br />Nå viste det seg at typen var voldelig, så det var jo godt hun gjorde det slutt da.<br /><br />HI

 

Anonymous poster hash: d6083...11d

Det er fordi hun har vært sikker på at hun ikke vil ha barn, og helt sannsynligvis blitt møtt med hånlige kommentarer om at hun garantert kommer til å forandre mening. Så når teamet har dukket opp har hun blitt steil og gått i forsvar. Så kom da dagen, som mange mente ville komme, der hun forandret mening. Det kan hende den nye mannen fikk reprodukjonsintinktet hennes til å våkne til liv. Det kan jo like gjerne komme brått som gradvis.

Endret 9. februar 2016 av Elsker livet

[Gjest Antarctica]

 

Men altså, dette er ikke bare til meg. Det er til alle kollegene og vennene sine. Alle vet at hun ikke vil ha unger. Og det er heller ikke noen big deal, det er jo ikke det som er poenget. Det som er så rart er at hun har gått sånn i forsvar når noen har spurt om hvorfor hun ikke vil. Det har vært et helt greit spørsmål, men hun har tatt det ille opp. Hun har sikkert hatt sine grunner for det, men jeg synes det da er rart å snu sånn på innstillingen etter et nytt forhold som har vart i to måneder. Hun kjente jo ikke fyren engang.<br /><br />Nå viste det seg at typen var voldelig, så det var jo godt hun gjorde det slutt da.<br /><br />HI

 

Anonymous poster hash: d6083...11d

Det er jo ikke et greit spørsmål. Hvorfor i alle dager føler folk at man har rett til å spørre om noe så personlig. Jeg sier at jeg ikke ønsker barn, men sannheten er at jeg ikke kan få barn.Og det er ikke noe jeg ønskerå dele med alle og enhver

 

Anonymous poster hash: ffa65...1d2

Helt enig, hvordan kommer man opp i slike samtaler? Det er jo bad taste å spørre om sånt hvis man ikke er veldig gode venninner.

Men en annen sak er jo at noen endrer mening når de begynner å føle at tida løper ut. Det er lett å si nei takk til noe man kan velge eller velge bort. Verre å forholde seg til at man ikke kan mer.

[Gjest Muji81]

Jeg vet ikke hva som er verst. Å spørre om hvorfor folk ikke vil (eller KAN) få barn, eller å ikke forstå at folk endrer seg.

 

Eller noen gjør det. Personlig går jeg rundt i Levis 501, bruker Date parfyme og synes Jared Leto er verdens sexyeste

[Anonym bruker]

Fant vel en mann som tente baby-gnisten da. Har en bekjent som var i et forhold, de var (utad i hvertfall) innbitt frivillig barnløse. Så tror jeg han begynte å presse på, at han ville ha barn allikevel, hun nektet, og han gikk. I løpet av få måneder var hun i et nytt forhold, OG gravid.

Folk forandrer seg, og det er flott!

 

Anonymous poster hash: e4b17...61f

[Anonym bruker]

For meg har det å få barn aldri vært et behov, ønske eller drøm jeg har hatt. Folk maste så jævlig om dette med barn til meg fra jeg var 18-19. Var i ett par lengre forhold, 2-3år og venner, familie osv maste om når jeg skulle få barn.

Jeg syns det var enklest å bare si at jeg aldri skulle ha barn, og jo mer folk maste, jo steilere ble jeg. Sannheten var at jeg egentlig aldri tenkte særlig mye på det med barn, hvorvidt jeg skulle ha eller ikke var ikke relevant for meg.

Jeg møtte en mann for 7-8år siden, og han var "den rett", fra det øyeblikket jeg så han på andre siden av rommet visste jeg at det var mannen jeg skulle dele resten av livet med.

Han ville ha barn, så da fikk vi barn. Nå venter vi på nr.3.. Hadde han ikke ønsket seg barn, hadde vi ikke fått.

 

 

Anonymous poster hash: 1e85d...d49

[*Nøtta*]

Klart det går an.

 

Jeg ville heller ikke ha barn, og ble tilslutt sinna på alle som sa "baaare vent, du kommer til å forandre mening når du blir 30...).

Jeg mente virkelig at jeg ikke ville ha barn. INGENTING i meg ville bli mor.

 

Så en dag (6 uker etter at jeg var fylt 30 btw.. ) så ringte en venninne av meg og sa hun var gravid.

Den kvelden skjedde det en kortslutning i hjernen min, og dagen etter var jeg plutselig SUPERKLAR på at jeg ville ha barn jeg også.

 

3 måneder senere var graviditeten et faktum. Og jeg har aldri angret.

 

Så man kan forandre mening på dagen altså.

[Merdee]

Jeg kunne av nysgjerrighet og i fortrolighet ha spurt noen jeg kjente godt hvorfor de ikke hadde barn, men jeg hadde naturligvis akseptert hvilket som helst svar de ga som deres sannhet eller svar ovenfor meg. Jeg kunne nok ha sagt at jeg selv var glad for å være forelder, men at hun hadde rett i at studier har vist at lykkefølelsen på et statistisk større plan går litt ned når folk blir foreldre.

 

Hennes motivasjon eller årsak til å ikke å få barn, og hvorvidt hun velger å være helt ærlig om det til alle og enhver, det er til syvende og sist bare hennes sak.

 

Og det er da så absolutt lov å ombestemme seg!

[Anonym bruker]

Det finnes tusenvis av grunner for at folk ikke vil ha/kan få barn, mange ganger grunner ingen andre har noe med.

Jeg tror, at om hun møtte mannen over alle menn og han ønsket barn, var dette kanskje et valg som føltes riktig?

Så lenge vi lever er vi i forandring, heldigvis...

 

Anonymous poster hash: ecddc...198

[Heihånåerdetjuligjen]

Bortsett fra at det er ufint å spørre noen om hvorfor de ikke har barn, så er jeg litt enig med HI. Det er snodig å snu sånn på flisa. Jeg forstår at det reageres hvis denne dama har vært så steil som det gis uttrykk for. Og så blir hun baby-klar etter så kort tid.

[Anonym bruker]

Jeg hadde bestemt for å ikke ha barn. Så ble jeg uplanlagt gravid som 34-åring, og ble plutselig kjempeklar for å bli mamma, sånn helt over natta, men mistet barnet i 5. måned. Etter dette prøvde jeg lenge å bli gravid på nytt, uten hell, før det klaffet. Nå er vi foreldre til tre :-) 

Anonymous poster hash: f003c...661

[Anonym bruker]

Folk som ikke vil ha barn er supersære, det er noe galt medisinsk eller psykisk.

 

Anonymous poster hash: 96a12...66c

[Anonym bruker]

Folk som ikke vil ha barn er supersære, det er noe galt medisinsk eller psykisk.

 

Anonymous poster hash: 96a12...66c

Haha, ja, og du virker som om du har alle skruene på rett plass!

 

Anonymous poster hash: e4b17...61f

[Merdee]

Folk som ikke vil ha barn er supersære, det er noe galt medisinsk eller psykisk.

 

Anonymous poster hash: 96a12...66c

 

Folk som ikke evner å forstå at det ikke er noe galt med dem som er annerledes enn seg selv, de mangler heller noe vesentlig...

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller ikke lyst på barn før jeg møtte mannen min. 7 mnd etter at vi møtte hverandre var jeg gravid.

 

Anonymous poster hash: 87da3...a47

[Chl85]

Ja man kan snu på flisa sånn helt plutselig

 

Tenker at det er sunt at vi evner å endre meninger og holdninger til forskjellige ting i livet. Klart noen ting gror fast

 

Klart kan det oppfattes som litt rart for utenforstående. Har selv hatt steile meninger når kommer til eksempelvis barneoppdragelse... Men så endrer jeg meg plutselig på kort tid.

 

En partner kan nok tenne reproduksjons instinktet fortere enn man aner.

 

Spørs helt hvor man er i livet det