hvordan skal mannen klare å rette opp i stor skuffelse?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har hatt noen tøffe år nå. Han har gjort endel dumme ting som gjør at jeg sliter med følelsene mine. F.eks melde seg inn på datingside npr vi har hatt det tøft, selv om han ikke gjorde mer ur av det. Han har løyet om veldig mange ting som egentlig er bagateller, men som i det store gjør nie med tilliten.

 

Også kommer vi til en ting jeg rett og slett ikke klarer å legge bak meg, og det er at jeg ikke fikk noen fødselsgave da jeg fødte. Jeg hadde ekstremt angst for fødsel. Gråt nesten daglig fra jeg fikk pisitiv test pga panikk for fødsel. Var til mange samtaler på sykehuset og fikk omvisninger. Fortalte mannen om at jeg har hørt det er vanlig med fødselsgave, og han forsto at jeg forventet dette.

Jeg fikk aldri noe, og jeg er så skuffet at jeg ikke klarer å komme over det.

konfronterte han rekativt raskt med det, og unnskyldningen hans var at han ikke hadde hatt råd, men at jeg skulle få på et senere tidspunkt.

 

For det første så har vi felles økonomi, og vi hadde råd. Dessuten hadde han ganske mange mnd på å fikse dette, evt spare opp.

 

Nå er det gått 2 år og jeg klarer ikke å legge skuffelsen bak meg.

 

Regner med flere av dere vil kalle meg bortskjemt, kravstor osv, men dette var noe som var ufattelig viktig for meg da jeg hadde en helt for jævlig graviditet på alle måter.

 

Hvordan skal han kunne rette opp? Han vet ikke, jwg vet ikke...m

 

Anonymous poster hash: c6846...371

[Anonym bruker]

Beklager mange skrivefeil, taster med telefonen. -HI

 

Anonymous poster hash: c6846...371

[Anonym bruker]

Du har helt rett. Skjerp deg.

 

Anonymous poster hash: 65a4c...168

[Anonym bruker]

Er det vanlig med fødselsgave???

 

Anonymous poster hash: 13c61...bfd

[Anonym bruker]

Datingsiden hadde jeg vel slitt med å glemme...MEN bitter i 2 år over å ikke få gave etter fødsel 😳 Ja da synes jeg du er kravstor. Sorry...

 

Anonymous poster hash: 7f5a4...04e

[Anonym bruker]

Er det vanlig med fødselsgave???

 

Anonymous poster hash: 13c61...bfd

Samme lurer jeg på...Synes babyen var gave nok jeg 😊

 

Anonymous poster hash: 7f5a4...04e

[Anonym bruker]

Det med fødselsgaven må du legge bak deg. Du hadde forventninger som ikke ble innfridd. Synd men sånt må du klare å takle, du er voksen! Tenk på de som har dødelig kreft på din alder akkurat nå, de skal dø! Kanskje teit sammenligning, men du må tvinge deg selv til å tenke at andre har det verre. Hva hvis barnet ditt ble multihandikappet under fødsel? Hadde du virkelig brydd deg da? Nei.

 

Når det gjelder det andre, dere hadde en dårlig periode. Ok, gjort er gjort. Han vek likevel ikke fra deg? Han vil ha deg.

 

Sett en strek over dette

 

Anonymous poster hash: 9d5a3...327

[Anonym bruker]

Det er ikke fødselsgaven som er problemet her, men det er den du velger å bruke som symbol på alt som er feil i forholdet. Hva symboliserer den gaven for deg - eller mangelen på den gaven? At du ikke føler deg elsket? At han ikke setter nok pris på deg? At han ikke ser hva du gjør for barnet og for forholdet?

 

Du må være ærlig med deg selv, da vil du se at den gaven egentlig ikke er så viktig, og du vil kunne se hva det egentlige problemet er.

 

Jeg tror dere trenger parterapi, så kontakt familievernkontoret. Du har tydeligvis ikke lagt bak deg de tillitsbruddene mannen begikk, og om du ikke begynner å være ærlig med ham om hvordan du føler deg også, så har dere ikke en sjanse.

Om du tar tak i dette, dere lærer dere i terapi å snakke sammen igjen slik at dere kan gjenoppbygge forholdet, da kan dette fungere.

 

Spørsmålet er om du egentlig vil siden du lar den ene gaven blir den store elefanten i forholdet deres?

Anonymous poster hash: 48cb3...4e3

[Anonym bruker]

At mannen har brutt tilliten din gjentatte ganger er en alvorlig sak, og jeg skjønner godt at du sliter med dette.

Men at du selv syns at det at du ikke fikk fødselsgave er det ene du ikke greier å komme over syns jeg er spesielt. Get over it. Fødselsgave er ikke vanlig, og det selv om du hadde en tøff graviditet og fødsel. Mulig du heller burde få profesjonell hjelp til å bearbeide dine følelser rundt fødselen?

 

Anonymous poster hash: 81c06...496

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt. Jeg tror ikke det er selve gaven du savner, men oppmerksomhet og anerkjennelse fra han. Jeg bare gjetter, han er ikke en person som vanligvis kjøper gaver, eller har for vane å overraske deg. Du er en person som viser kjærlighet i å gjøre noe for han, kjøper en fin ting du ser fordi du vet han vil bli glad Osv.?

Når du i tillegg har sagt at dette er noe du ønsker, blir skuffelsen desto større når du ikke får det. Dere snakker nok helt forskjellig språk. Dette gjelder ikke gaven, men følelser.

 

Anonymous poster hash: eea3c...f17

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har hatt noen tøffe år nå. Han har gjort endel dumme ting som gjør at jeg sliter med følelsene mine. F.eks melde seg inn på datingside npr vi har hatt det tøft, selv om han ikke gjorde mer ur av det. Han har løyet om veldig mange ting som egentlig er bagateller, men som i det store gjør nie med tilliten.

 

Også kommer vi til en ting jeg rett og slett ikke klarer å legge bak meg, og det er at jeg ikke fikk noen fødselsgave da jeg fødte. Jeg hadde ekstremt angst for fødsel. Gråt nesten daglig fra jeg fikk pisitiv test pga panikk for fødsel. Var til mange samtaler på sykehuset og fikk omvisninger. Fortalte mannen om at jeg har hørt det er vanlig med fødselsgave, og han forsto at jeg forventet dette.

Jeg fikk aldri noe, og jeg er så skuffet at jeg ikke klarer å komme over det.

konfronterte han rekativt raskt med det, og unnskyldningen hans var at han ikke hadde hatt råd, men at jeg skulle få på et senere tidspunkt.

 

For det første så har vi felles økonomi, og vi hadde råd. Dessuten hadde han ganske mange mnd på å fikse dette, evt spare opp.

 

Nå er det gått 2 år og jeg klarer ikke å legge skuffelsen bak meg.

 

Regner med flere av dere vil kalle meg bortskjemt, kravstor osv, men dette var noe som var ufattelig viktig for meg da jeg hadde en helt for jævlig graviditet på alle måter.

 

Hvordan skal han kunne rette opp? Han vet ikke, jwg vet ikke...m

 

Anonymous poster hash: c6846...371

Skjerp deg.. Det er så ufattelig tåpelig.

Du trengte en gave fordi svangerskapet var tøft?

Jeg lå på sykehuset i 4 mnd, jeg døde under forløsningen og ble gjenopplivet 4 ganger på intensiven. Jeg blir aldri frisk igjen. Men vet du hva, jeg fikk et barn! Materielle ting blir fullstendig uvesentlige.

 

Få litt perspektiv.

 

Anonymous poster hash: 7307e...460

[Anonym bruker]

 

Jeg og mannen har hatt noen tøffe år nå. Han har gjort endel dumme ting som gjør at jeg sliter med følelsene mine. F.eks melde seg inn på datingside npr vi har hatt det tøft, selv om han ikke gjorde mer ur av det. Han har løyet om veldig mange ting som egentlig er bagateller, men som i det store gjør nie med tilliten.

 

Også kommer vi til en ting jeg rett og slett ikke klarer å legge bak meg, og det er at jeg ikke fikk noen fødselsgave da jeg fødte. Jeg hadde ekstremt angst for fødsel. Gråt nesten daglig fra jeg fikk pisitiv test pga panikk for fødsel. Var til mange samtaler på sykehuset og fikk omvisninger. Fortalte mannen om at jeg har hørt det er vanlig med fødselsgave, og han forsto at jeg forventet dette.

Jeg fikk aldri noe, og jeg er så skuffet at jeg ikke klarer å komme over det.

konfronterte han rekativt raskt med det, og unnskyldningen hans var at han ikke hadde hatt råd, men at jeg skulle få på et senere tidspunkt.

 

For det første så har vi felles økonomi, og vi hadde råd. Dessuten hadde han ganske mange mnd på å fikse dette, evt spare opp.

 

Nå er det gått 2 år og jeg klarer ikke å legge skuffelsen bak meg.

 

Regner med flere av dere vil kalle meg bortskjemt, kravstor osv, men dette var noe som var ufattelig viktig for meg da jeg hadde en helt for jævlig graviditet på alle måter.

 

Hvordan skal han kunne rette opp? Han vet ikke, jwg vet ikke...m

 

Anonymous poster hash: c6846...371

Skjerp deg.. Det er så ufattelig tåpelig.

Du trengte en gave fordi svangerskapet var tøft?

Jeg lå på sykehuset i 4 mnd, jeg døde under forløsningen og ble gjenopplivet 4 ganger på intensiven. Jeg blir aldri frisk igjen. Men vet du hva, jeg fikk et barn! Materielle ting blir fullstendig uvesentlige.

 

Få litt perspektiv.

 

Anonymous poster hash: 7307e...460

Ser poenget ditt, men kan ikke gjøre noe med følelsene mine i forhold til dette.

 

 

Anonymous poster hash: c6846...371

[Anonym bruker]

 

 

Jeg og mannen har hatt noen tøffe år nå. Han har gjort endel dumme ting som gjør at jeg sliter med følelsene mine. F.eks melde seg inn på datingside npr vi har hatt det tøft, selv om han ikke gjorde mer ur av det. Han har løyet om veldig mange ting som egentlig er bagateller, men som i det store gjør nie med tilliten.

 

Også kommer vi til en ting jeg rett og slett ikke klarer å legge bak meg, og det er at jeg ikke fikk noen fødselsgave da jeg fødte. Jeg hadde ekstremt angst for fødsel. Gråt nesten daglig fra jeg fikk pisitiv test pga panikk for fødsel. Var til mange samtaler på sykehuset og fikk omvisninger. Fortalte mannen om at jeg har hørt det er vanlig med fødselsgave, og han forsto at jeg forventet dette.

Jeg fikk aldri noe, og jeg er så skuffet at jeg ikke klarer å komme over det.

konfronterte han rekativt raskt med det, og unnskyldningen hans var at han ikke hadde hatt råd, men at jeg skulle få på et senere tidspunkt.

 

For det første så har vi felles økonomi, og vi hadde råd. Dessuten hadde han ganske mange mnd på å fikse dette, evt spare opp.

 

Nå er det gått 2 år og jeg klarer ikke å legge skuffelsen bak meg.

 

Regner med flere av dere vil kalle meg bortskjemt, kravstor osv, men dette var noe som var ufattelig viktig for meg da jeg hadde en helt for jævlig graviditet på alle måter.

 

Hvordan skal han kunne rette opp? Han vet ikke, jwg vet ikke...m

 

Anonymous poster hash: c6846...371

Skjerp deg.. Det er så ufattelig tåpelig.

Du trengte en gave fordi svangerskapet var tøft?

Jeg lå på sykehuset i 4 mnd, jeg døde under forløsningen og ble gjenopplivet 4 ganger på intensiven. Jeg blir aldri frisk igjen. Men vet du hva, jeg fikk et barn! Materielle ting blir fullstendig uvesentlige.

 

Få litt perspektiv.

 

Anonymous poster hash: 7307e...460

Ser poenget ditt, men kan ikke gjøre noe med følelsene mine i forhold til dette.

 

 

Anonymous poster hash: c6846...371

Jo, du kan det. Man kan så absolutt jobbe med følelsene sine!

 

Anonymous poster hash: 7307e...460

[Anonym bruker]

Er enig i at du bør få litt perspektiv..Så det absolutt verste var at han ikke kjøpte gave når du fødte?? Og det er to år siden og du er fremdeles ikke kommet over det? Jaja, vi har alle våre problemer..

 

Anonymous poster hash: 37dd1...80d

[Anonym bruker]

 

Ser poenget ditt, men kan ikke gjøre noe med følelsene mine i forhold til dette.

 

 

Anonymous poster hash: c6846...371

 

 

Den eneste som kan gjøre noe med følelsene dine er du selv!

Men du ønsker tydeligvis ikke å gjøre det...

Mulig du trenger hjelp til å bearbeide følelsene dine, og da er det ditt ansvar å skaffe deg selv og dere den hjelpen.

 

Ingen andre enn du eier dine følelser!

 

Du vil at mannen skal endre dine følelser, men den eneste som kan endre deg er deg selv.

 

Dere kan sammen velge å jobbe med forholdet på en konstruktiv måte, gå i parterapi, og det bør dere gjøre når dere har valgt å få barn sammen.

 

Men når du sier at du ikke kan gjøre noe med følelsene dine ang. dette, da tar du null ansvar for dine egne føleler, null ansvar for forholdet. Og da er det kanskje slik at du egentlig ønsker deg ut av forholdet, men ikke tør å si det?

 

Ønsker du å bli i forholdet så trenger du/dere parterapi, for dette er ikke noe mannen din kan endre selv. Du og han må begge jobbe for det. Er du villig til det?

 

Anonymous poster hash: 48cb3...4e3

[Anonym bruker]

Du er voksen, og forventer gaver fra en du deler økonomi med etter å ha fått verdens største gave? Og du er i stand til å opprettholde furtingen din ikke bare i dagesvis men over år?

 

Og så mener du mannen skal rette opp dette?

 

Hva med å akseptere sin del av ansvaret for at dette går til helvete? Datinggreiene var lavmål, men en bagatell mot dine divanykker.

 

Anonymous poster hash: bbb88...446

[Anonym bruker]

Du er barnslig og bortskjemt som syter i 2 år over mangel på en gave. Dere fikk en flott baby!

 

Jeg har hatt en dødfødsel, og to premature fødsler som var tøffe svangerskap. Min mann kjøper ofte blomster til meg, men jeg har aldri fått fødselsgave. Men han stilte opp for meg både under svangerskapet og etter fødsel.

 

Jeg har aldri hørt noen venninner som har fått fødselsgave.

 

Slutt å syt og se heller på de ekte problemene dere har.

 

Anonymous poster hash: 0a5f8...0cf

[Anonym bruker]

Jøss, jeg visste ikke at det var vanlig med fødselsgave fra partner! Fikk ikke med de to første, spennende om ny partner og nytt barn fikser noe bling på a mor! (As if...)

 

Anonymous poster hash: edfcb...35b

[Anonym bruker]

Jeg har født 4 barn og har aldri fått fødegave fra de to pappaene! Faen, jeg tror jeg må ta et oppgjør med dem! Seriøst, 16 år og fortsatt ingen gave??

Jeg fikk fødegave fra farmora til de 3 yngste, så da slipper siste eks billigere unna enn eks nr1

 

Hi; jeg håper virkelig dette er en trolletråd

Du kan bare ikke furte i 2 år!! fordi han ikke kjøpte noe til deg bare fordi du var redd for å føde

Du bør vurdere å få hjelp til å takle følelsene dine, for om dette ikke er tull så er det utrolig viktig at du tar tak i dette. Du har masse tanker og følelser du må få bearbeidet og det er utrolig godt å kunne snakke med fagfolk. For dette gjelder ikke bare mangel på gave eller at han meldte seg inn på en datingside, det ligger garantert masse mer bak. Tror bare dette er toppen av isfjellet

 

Anonymous poster hash: 66f26...a9f

[Gjest Antarctica]

Jeg tror du ønsker å bli sett og verdsatt. Å være hans førstevalg og å bli prioritert. På et symbolsk nivå representerer gaven (mangelen på gave!) hvor lite han bryr seg og hvor usynlig din innsats er.

 

Litt på samme nivå er datingsidene han besøkte den gangen: han vendte ikke blikket inn i forholdet og inn mot deg/dere for å reparere. Han snudde seg bort og ut og valgte noe annet.

 

Du trenger at han beviser ett eller annet, og det noe skikkelig...

[Anonym bruker]

Uansett hva han hadde kjøpt til deg så hadde det nok ikke vært godt nok.

 

Anonymous poster hash: 0a5f8...0cf

[Anonym bruker]

Var han en støtte for deg i rt svangerskap på 9 mnd når du gråt hver dag, hadde jevnlig panikk og antakeligvis (jeg bare gjetter) hadde utrolig mange behov for trøst, bli sett, beroliget, støtte osv. Han har ingen kontroll over dine følelser og din opplevelse av dette, så han kunne bare være der for deg. Var han det? Fikk han gave og anerkjennelse for dette? Dersom jeg var din mann hadde jeg nok ikke blitt i dette forholdet og jeg syns han fortjener blomster etter å ha holdt ut. Er han ellers snill og god? Hjelpsom, elsker deg, barna? Hva har denne mannen gjort galt? Han må være utrolig tålmodig og tillate å bli tråkket på. Hva kan du stille opp med her? Du vet at godhet og omsorg avler godhet og omsorg? Kanskje på tide å snu fokus og heller få frem at din mann er en god mann og så bestemme deg for å gjøre stas på ham? Du vil garantert få det bedre med deg selv. Det vil tross alt bekrefte at du har gjort et godt valg, i stede for å velge å se hvordan andre kan tilfredsstille deg.

 

Anonymous poster hash: 224f3...fcd

[Anonym bruker]

Var han en støtte for deg i rt svangerskap på 9 mnd når du gråt hver dag, hadde jevnlig panikk og antakeligvis (jeg bare gjetter) hadde utrolig mange behov for trøst, bli sett, beroliget, støtte osv. Han har ingen kontroll over dine følelser og din opplevelse av dette, så han kunne bare være der for deg. Var han det? Fikk han gave og anerkjennelse for dette? Dersom jeg var din mann hadde jeg nok ikke blitt i dette forholdet og jeg syns han fortjener blomster etter å ha holdt ut. Er han ellers snill og god? Hjelpsom, elsker deg, barna? Hva har denne mannen gjort galt? Han må være utrolig tålmodig og tillate å bli tråkket på. Hva kan du stille opp med her? Du vet at godhet og omsorg avler godhet og omsorg? Kanskje på tide å snu fokus og heller få frem at din mann er en god mann og så bestemme deg for å gjøre stas på ham? Du vil garantert få det bedre med deg selv. Det vil tross alt bekrefte at du har gjort et godt valg, i stede for å velge å se hvordan andre kan tilfredsstille deg.

 

Anonymous poster hash: 224f3...fcd

Han var i grunn ikke så mye til stede, så slutt med spydighetene.

jeg prøver å finne en grunn til å gidde å bli hos han, annet enn for ungens skyld! Sliter litt med det.

 

 

Anonymous poster hash: c6846...371

[Anonym bruker]

Synes mange gjør seg utrolig dumme i svarene. Det er ikke spesielt vanskelig å forstå at en fødselsgave ikke handler om gaven i seg selv, men om omtanke for deg og respekt og verdsettelse av det du gikk igjennom i forbindelse med svangerskap og fødsel. Det ER sårende å ikke føle seg verdsatt. Like fullt: Dette er flere år siden. Viser mannen din deg omtanke nå? Viser han at han ser deg og setter pris på deg? Hvis dere skal gå videre, må han få sjansen til å rette opp dette. For jeg mener at han har noe å rette opp. Han er nødt til å bevise at han forholder seg annerledes til deg nå enn tidligere. 

Anonymous poster hash: e6a4e...aa6

[Anonym bruker]

Uansett hva han hadde kjøpt til deg så hadde det nok ikke vært godt nok.

 

Anonymous poster hash: 0a5f8...0cf

 

 

Er du så dum, eller liker du bare å såre?

 

Anonymous poster hash: e6a4e...aa6