Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #1 Skrevet 8. februar 2016 Jeg hadde aldri trodd jeg skulle mene noe slikt, men etter at vi flyttet til et nytt sted for noen år siden må jeg innrømme at denne tanken har sneket seg inn. Grunnen er to naboer, den ene vegg i vegg, den andre litt lenger borte i gaten. Spesielt hun vegg i vegg som er veldig pratsom om seg selv og mangler helt filter for hva som er greit å dele med andre, har gitt meg innblikk i en oppførsel jeg kanskje ikke helt hadde trodd på om jeg ikke opplevde den på nært hold. Begge naboene er vennlige og bryr seg om barna sine, men de later ikke helt til å forstå hvordan verden fungerer og hva andre barn reagerer på. For sannheten er at uansett hvor mye man snakker med egne barn om inkludering og at alle mennesker er ulike, så reagerer barn dersom de opplever andre barn som veldig annerledes og "rare". Så når ene naboen da for eksempel aldri gjør på noe med barna sine, bare sitter inne hele tiden, ikke lar barna sine (9 og 11 år nå) gå alene til naboen en gang uten å bli fulgt, kjører/følger dem på de tingene de skal på uansett hvor nærmt det er (type bursdag 3 hus bortenfor), susser og klemmer på dem foran alle de andre barna, stadig formaner andre (både voksne og barn) om at de må være forsiktig med barna hennes fordi det er så synd i dem osv, ja, da er det kanskje ikke så rart at de andre barna til slutt tar litt avstand. Vi har selv hatt besøk en del av 9-åringen, og han er kjempeslitsom å ha besøk av fordi han åpenbart ikke er vant til grenser (blir sint når jeg sier at han ikke får se på tv hele tiden for eksempel), roper mer enn han snakker og tåler ikke å bli irettesatt på det osv. Barnet mitt vil ikke være med ham lenger og forteller at ingen av de andre i klassen liker denne gutten heller. Vi forsøker, men det er begrenset hva jeg orker også. Og så går moren og er helt fra seg fordi hun mener barna blir mobbet, reiser bort til skolen og kjefter på dem osv, men innser tydeligvis ikke at det kanskje er hos seg selv hun må begynne. Skolen kan oppmuntre til inkludering og slå ned på direkte mobbing, men problemet er jo "bare" at barna hennes er blitt så sære og spesielle av måten hun er på at ingen liker å være med dem. De er ikke slemme mot dem, de bare vil helt unngå å være med dem og tar ikke selv kontakt med dem. Den andre naboen (et par) er på en annen måte, men resultatet der er det samme. Barna passer ikke inn fordi foreldrene overfører sin egen særhet på dem. De nekter for eksempel å la barna gå i det jeg vil kalle helt normale klær, få se på tv/spille i-Pad ol. (dette er barn på 7, 10 og 13 år), de får ikke spise kjøtt eller mat som ikke er økologisk osv. Nå har 13 åringen begynt å gjøre skikkelig opprør og har kommet ruset hjem flere ganger det siste halvåret. Ingen av de andre barna i klassen/nabolaget er interessert i å være med disse barna frivillig fordi foreldrene holder på slik de gjør og fordi de aldri er helt med på hva de andre barna snakker om (programmer på tv, nye spill, pop-grupper osv) fordi foreldrene nekter dem å se/høre på slikt. Som sagt, dette er jo litt ekstremt, og hadde jeg ikke sett det selv ville jeg kanskje ikke trodd det en gang, men jeg tenker at noen foreldre, til og med de som ikke er så ekstreme som dette, faktisk er med på å gjøre slik at barna deres blir mobbet/utestengt fra de andre. Jeg kan da ikke være den eneste som tenker dette? Anonymous poster hash: 404ab...84a
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #2 Skrevet 8. februar 2016 Høres veldig sært ut. Det er jo ikke slik at alle skal passe inn i akkurat samme "hanske", men det er greit å lære barna sine helt normal folkeksikk og å lære dem at vi alle er forskjellige. Å nekte barna å være med andre på den andre familiens hverdagsliv blir også helt feil. Jeg har med forundring opplevd at en del er redde for å gi "slipp" på barna sine mht f.eks. overnatting og aktiviteter osv. Jeg forundrer meg stort over dette. Jeg mener at mitt barn skal ha et sosialt liv utenfor heimen og jeg stoler på at vanlig oppegående foreldre vet å ta vare på mitt barn såvel som sine egne. Anonymous poster hash: a05f1...81a
Nyttårs barn Skrevet 8. februar 2016 #3 Skrevet 8. februar 2016 Jeg er enig i mye av det du sier. Men uansett er det aldri ok å utestenge eller mobbe andre barn. Alle små barn er totalt prisgitt foreldrene sine, og litt spesielle foreldre vil nok ofte produsere litt spesielle barn. Jeg reagerer også på at noen gjør barna sine unødvendig "sarte"
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #4 Skrevet 8. februar 2016 Jeg er enig med hi. Det er en ting når en helt "vanlig" unge blir mobbet fordi hun har mørkt hår mens de populære har blondt eller fordi hun ikke er like flink i håndball, for det er slik som er vanskelig å forutse. Men når foreldre bevisst klær ungene opp i rare klær, oppdrar dem slik at andre trekker seg unna, ikke lar dem ta del i vanlig barnekultur osv er det ikke rart de ikke får venner. Og selv om en bør hindre mobbing går det dessverre ikke an at voksne lager ekte vennskap blant barn. Anonymous poster hash: f4f94...054
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #5 Skrevet 8. februar 2016 Ja, noen foreldre er dårlige foreldre. Svigermor er et godt eksempel, min samboer fikk aldri lov til noenting. Aldri lov til å klare noenting. Han gikk i klasse med drittsekker, men hjalp ikke at moren brøt ham ned så til de grader. Og da de snakket om at han ble mobbet, kunne han ikke bytte skole (sa moren), for det var jo bare 1 år igjen av det trinnet! Så det er enkelte foreldre som bidrar - MEN... jeg har aldri opplevd at barn av foreldre som oppdrar på rett måte mobber. Så jeg vil si det er enda flere foreldre av mobbere som feiler enn av mobbeofre, gitt. Veldig, veldig mange flere. Anonymous poster hash: fd6df...153
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #6 Skrevet 8. februar 2016 Jeg er enig i mye av det du sier. Men uansett er det aldri ok å utestenge eller mobbe andre barn. Alle små barn er totalt prisgitt foreldrene sine, og litt spesielle foreldre vil nok ofte produsere litt spesielle barn. Jeg reagerer også på at noen gjør barna sine unødvendig "sarte" Selvsagt er det ikke ok. Men i begge tilfellene er det ikke snakk om å aktivt utestenge disse barna for å gjøre det (altså gå bevisst inn for å fryse dem ut), og ingen er ufine mot dem, men barna er blitt så sære de også at de andre barn helst ikke vil være med dem. Jeg vet at mange forsøkte i starten, inkludert oss, men det blir veldig slitsomt å forholde seg til barn som for eksempel ikke hører etter beskjeder i det hele tatt og tror de er midtpunkt på jord og selv er ganske "slemme" mot andre barn. HI Anonymous poster hash: 39a6a...171
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #7 Skrevet 8. februar 2016 Jeg har hatt et slikt barn i klassen. Husker det enda.... Og hun ble heller ikke direkte mobbet,- men når man var sammen med henne, så brukte hun oss opp! Var ufin, krevde og bestemme alt, løy og stjal....Var mye annet som skjedde også, vi kom for sent til skolen, fordi frokosten var feil, klærne var feil og hun måtte bytte og foreldre jattet med... Jeg hadde som "plikt" og gå innom henne på vei til skolen, hvis hun ikke var klar og stod og ventet på meg.... (husker ikke hvor påtvunget det var,- var vel egentlig jeg selv som dro innom...for og være snill.) Vet ikke om hun kunne vært annerledes med andre foreldre...Har også eksempler fra andre trinn om slike barn. Og det er som HI sier,- egentlig ikke mobbing,- men man unngår og komme sammen med en slik person for det er så destruktivt for en selv...Og de ser seg ut de "svake" som gjerne vil være snill,- også bruker de oss...Jeg hadde i perioder ikke venner på skolen,- for jeg hadde vært sammen med denne jenta.. Også kom det en ny elev på skolen i klassen eller trinnet over/under og hun var eksepsjonell på og blir kjent og bli venner med disse,- så lenge det varte.. I slike perioder ble jeg helt glemt,- også var det ingen andre som turte være sammen med meg,- i frykt for og måtte henge med henne,- så gikk det seg til,- og jeg var sammen emd venner fra håndballen og andre nabojenter,- også,- plutselig var hun "alene igjen";- og jeg ble "dratt inn"..... Min mor,- som jobber på skole, sier også at det "finnes barn som "ber" om å bli utestengt pga oppførsel,- og ja, foreldre har innprentet de med at de er unike, spesielle, mer verdt og alltid har rett,- og at det er resten av verden som er merkelig,- også oppfører de seg deretter, og blir lei seg,- og skjønner ikke hvorfor de blir mobbet,- eller rettere sagt bare "oversett":. Det jobber MYE for og inkludere disse,- friminuttvenn er et konsept som er elsket av foreldre og lærere,- men hatet av barna som gjerne gruver seg i lang tid før neste bytte av friminuttvenn i tilfelle de kommer sammen med "denne" eleven.. Det er trist når barent ditt ikke vil på skolen i denne perioden, fordi det slikter med en slik klassekompis.. Og selvsagt skal man da også være med hverandre hjem..Altså, et supert tiltak for og la barna bli kjent med hverandre og foreldre,- og nye vennskap bli dannet med dette konseptet,- men for de det var ment for,- vet jeg ikke helt... Anonymous poster hash: 193f3...3d4
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #8 Skrevet 8. februar 2016 HI, Hvorfor i all verden den lange historien? Trenger vi å vite disse detaljene? Innlegget ditt burde se ut slik som dette: "Hei! Jeg trenger hjelp til hvordan jeg får barna mine og andre barn i nabolaget til å akseptere at noen barn og voksne er veldig annerledes enn dem selv. Har andre, grenser, driver med andre aktiviteter, har veldig ulike verdier og jeg ser en tendens til at de detter litt utenom miljøet, dette må jeg bidra til å unngå. Tips?" Anonymous poster hash: 4f56e...6fe
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #9 Skrevet 8. februar 2016 Man skal selvsagt aldri godta mobbing, men å ikke ønske å tilbringe tid med et annet barn er ikke mobbing. Om barnet ikke blir bedt med på bursdager og slike ting er det utestengning. Men at de andre barna foretrekker andre venner framfor barnet er jo ikke utestengning det er slik livet er. Selvsagt må man som foreldre også tenke på hva man gjør når man begrenser barna sine for eksempel. Men som foreldre må man da også lære barna sine og godta at alle er forskjellige. Når jeg vokste opp hadde vi flere barn i klassen som var utrolig spesielle uten at det var diagnoser eller noe ute å gikk. Disse barna ble ikke invitert med hjem etter skolen like mye og var nok til tider ikke første valget av barn å henge med i friminutt men de ble behandlet greit, ingen snakket stygt til de og de ble ikke avvist om de kom bort for å prate. Allikevel tror jeg nok det var sårt for de for de merket nok helt klart at de 9 av 10 ganger var de som måtte gå bort til andre for å opprette kontakt. Aldri dro hverken barna eller foreldrene deres opp mobbekortet. Men så hadde vi også ei hvor det ble skreket opp om mobbing osv fordi ingen orket å leke med henne, fordi hun konstant lagde intriger, prøvde å ødelegge vennskap mellom andre slik at i hennes hode alle skulle like henne og ingen hverandre. Etter et par år med dette var det nok mange som gikk unna når hun kom for man orket ikke, og hjemme syntes mamma så synd på lille jenta si og bråket med skolen fordi vi var så slemme med henne. Da gikk vi i 6 klasse og jeg husker hvor sint jeg var som barn både på skolen og moren hennes da vi ikke hadde gjort noe galt. Vi nektet ikke å jobbe med henne om vi skulle sitte sammen i timer, vi inviterte henne i bursdager og vi sa aldri noe stygt til henne men vi ønsket ikke å leke med henne på grunn av ting hun hadde sagt og gjort i de siste årene. Det er vanskelig dette her man skal godta at andre er forskjellig, men jeg som voksen velger ikke å invitere folk på besøk som er veldig forskjellig fra meg og jeg av en eller annen grunn ikke føler god kjemi med. Så vi kan jo ikke forlange at barna våre skal bruke sin fritid på barn som gjør de slitne eller de overhode ikke har noe felles med heller. Anonymous poster hash: 0f8ec...1cb
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #10 Skrevet 8. februar 2016 HI, Hvorfor i all verden den lange historien? Trenger vi å vite disse detaljene? Innlegget ditt burde se ut slik som dette: "Hei! Jeg trenger hjelp til hvordan jeg får barna mine og andre barn i nabolaget til å akseptere at noen barn og voksne er veldig annerledes enn dem selv. Har andre, grenser, driver med andre aktiviteter, har veldig ulike verdier og jeg ser en tendens til at de detter litt utenom miljøet, dette må jeg bidra til å unngå. Tips?" Anonymous poster hash: 4f56e...6fe Hvorfor det? HI var ikke ute etter tips til hvordan de kunne hjelpe disse barna. Hun ille poengtere at noen foreldre er med på å bidra til at barna deres blir utestengt på grunn av foreldrenes oppførsel og væremåte. Anonymous poster hash: d4aa8...d7e
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #11 Skrevet 8. februar 2016 Ja, noen foreldre er dårlige foreldre. Svigermor er et godt eksempel, min samboer fikk aldri lov til noenting. Aldri lov til å klare noenting. Han gikk i klasse med drittsekker, men hjalp ikke at moren brøt ham ned så til de grader. Og da de snakket om at han ble mobbet, kunne han ikke bytte skole (sa moren), for det var jo bare 1 år igjen av det trinnet! Så det er enkelte foreldre som bidrar - MEN... jeg har aldri opplevd at barn av foreldre som oppdrar på rett måte mobber. Så jeg vil si det er enda flere foreldre av mobbere som feiler enn av mobbeofre, gitt. Veldig, veldig mange flere. Anonymous poster hash: fd6df...153 "jeg har aldri opplevd at barn av foreldre som oppdrar på rett måte mobber" Oi, da er du heldig! I hovedsak er det ikke "skadde" barn som mobber, men også høyst oppegående-, faglig sterke-, sosialt sterke-, populære- og flinke elever med ressurssterke foreldre. Mange av oss voksne må nok gå inn i oss selv, for det hjelper ikke å preke om inkludering og likeverd, når vi sitter med fredagskosen og kritiserer de som synger på idol både for utseendet, stemmen og personligheten. Det er fort gjort å snakke om teite mennesker som har møtt, eller høyt snakke om de barna som er kledd rart. Hva er da i dine øyne å oppdra på rett måte? Anonymous poster hash: 5904b...e89
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #12 Skrevet 8. februar 2016 HI, Hvorfor i all verden den lange historien? Trenger vi å vite disse detaljene? Innlegget ditt burde se ut slik som dette: "Hei! Jeg trenger hjelp til hvordan jeg får barna mine og andre barn i nabolaget til å akseptere at noen barn og voksne er veldig annerledes enn dem selv. Har andre, grenser, driver med andre aktiviteter, har veldig ulike verdier og jeg ser en tendens til at de detter litt utenom miljøet, dette må jeg bidra til å unngå. Tips?" Anonymous poster hash: 4f56e...6fe Hvorfor det? HI var ikke ute etter tips til hvordan de kunne hjelpe disse barna. Hun ille poengtere at noen foreldre er med på å bidra til at barna deres blir utestengt på grunn av foreldrenes oppførsel og væremåte. Anonymous poster hash: d4aa8...d7e Du kunne like godt si: "HI var ikke ute etter å hjelpe kvinnene, hun ville bare poengtere at noen kvinner bidrar til at de blir voldtatt med måten de er på". Mobbing, utestengelse, ekskluderende oppførsel i et klassemiljø er altid problemet til de som er sterke, ikke de som er svake. HI's innlegg er motbydelig, og at en forelder i hele tatt kan få seg til å tenke slik, istedet for å brette opp ermene og få toleranse på dagsorden er kvalmende. Du skjønner, dette er problemet med å vokse opp og bo et sted der folk er for like. Selv helt bagatellmessige små avvik fra den lokale normen som HI beskriver fører til utestengelse og mobbing. Jeg er veldig glad for at barna mine vokser opp i et multikulturellt, flerspråklig miljø som består av alle sosiale lag og en rik variasjon i aktiviteter og utfordringer. Barn som ikke får den erfaringen, og blir så fortsokka normative som de tingene HI beskriver, er ikke bare blitt forsømt i oppdragelsen og får en fattigere barndom. De kommer til å få STORE problemer med å takle en globalisert fremtid der mestring av norske bygdenormer ikke er spesiellt sterk valuta. Anonymous poster hash: 4f56e...6fe
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #13 Skrevet 8. februar 2016 Jeg har også sett dette, og det kan ikke kalles annet enn omsorgssvikt. Barnet lærer seg å bli ufyselig og rar. Om barnet ikke blir mobbet, så blir det ofte fryst ut. Forferdelig trist, og det er utrolig synd på barnet. Dessverre er det lite man kan gjøre med denne misforståtte omsorgen mor viser barnet sitt😐 Men det går an å ta en telefon til barnevernet, bare for å prate om hvordan det er det hjemme. Kanskje er familien i søkelyset? Anonymous poster hash: 89685...b4e
sug lut Skrevet 8. februar 2016 #14 Skrevet 8. februar 2016 (endret) Vel, det er ikke noe i veien med å være annerledes i klær, interesser, intellekt, osv, men da må man være sterk nok til å takle det å ikke passe inn, og både barn og foreldre må vite og forholde seg til at det kan ta år å komme til et punkt der man har geografisk nedslagsfelt stort nok til å møte andre som er annerledes på tilsvarende måte. Det er få som er sterke nok til det, selvsagt, men det er ikke umulig. Å tvinge fram vennskaper der ingen fellesarenaer finnes er fånyttes. I storby er det enklere å styre barn i retning av miljøer de vil trives i basert på særinteresser, det er foreldres ansvar, for det finnes alltids flere som deg om grunnlaget er mange nok, derimot synes jeg synd på de "annerledes" ungene som bor på småsteder der utvalget av både folk og aktiviteter er så smalt at de ikke har sjanse til å finne likesinnede før de flytter avsted som unge voksne. Endret 8. februar 2016 av sug lut
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #15 Skrevet 8. februar 2016 Vel, det er ikke noe i veien med å være annerledes i klær, interesser, intellekt, osv, men da må man være sterk nok til å takle det å ikke passe inn, og både barn og foreldre må vite og forholde seg til at det kan ta år å komme til et punkt der man har geografisk nedslagsfelt stort nok til å møte andre som er annerledes på tilsvarende måte. Det er få som er sterke nok til det, selvsagt, men det er ikke umulig. Å tvinge fram vennskaper der ingen fellesarenaer finnes er fånyttes. I storby er det enklere å styre barn i retning av miljøer de vil trives i basert på særinteresser, det er foreldres ansvar, for det finnes alltids flere som deg om grunnlaget er mange nok, derimot synes jeg synd på de "annerledes" ungene som bor på småsteder der utvalget av både folk og aktiviteter er så smalt at de ikke har sjanse til å finne likesinnede før de flytter avsted som unge voksne. Selvopplevd? Anonymous poster hash: 93fbe...3d3
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #16 Skrevet 8. februar 2016 Jeg har tenkt noe av det samme om naboene våre. De har en datter som skal begynne på skolen til høsten som aldri har gått i barnehage og nesten aldri er sammen med andre barn. (Har heller ingen søsken.) Hun er sterkt overvektig allerede, foreldrene fôrer henne med søppelmat (jeg har sett det, jeg vet det kan være andre grunner til overvekt, men det er det ikke her). Hun har veldig dårlig språk, jeg må ofte spørre både 2 og 3 ganger for å få med meg hva hun sier. Og hun kan over hodet ikke sosiale koder, forståelig nok. Vi prøver å invitere henne med ut og leke og inn til oss, men det er dessverre ikke så ofte foreldrene vil gi slipp på henne, selv om hun selv gjerne vil og er helt i ekstase (og ganske vill) når hun først får lov. Foreløpig vil datteren min gjerne leke med henne og har tilsynelatende ikke lagt merke til at hun er litt spesiell. Men det spørs om det varer når de kommer på skolen og møter andre jenter som er lettere å få med på å leke, lettere å forstå, og som kanskje til og med kommer til å påpeke denne jentas særheter. (Jeg kommer selvsagt til å prøve å bidra til at vennskapet beholdes, men det er til syvende og sist ikke jeg som bestemmer det.) Anonymous poster hash: 2166f...2ce
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #17 Skrevet 8. februar 2016 Mulig disse foreldrene gjør disse barna en bjørnetjeneste ved å ha en annerledes livsstil. Men akkurat det samme gjør jo hi mot sine barn. At de andre barna allerede nå oppfattes som annerledes av barn, bør nok hi og henne likesinnede ta litt ansvar for. Barn oppfatter og senser fort foreldrenes holdninger selv om de ikke blir sagt direkte til barnet. Og at hi syns disse barna og foreldrene er noe underlige er jo helt klart. Tenker at her har foreldrene en stor jobb med å formidle til sine barn at det er lov å være annerledes, og at det faktisk er beundringsverdig å tørre å være annerledes enten man er barn eller voksen. Som voksne er det som oftest de som våger å være litt annerledes vi legger merke til og ser opp til. De andre forsvinner i den grå massen. Det er jo faktisk litt ille at barn ikke finner noe felles fordi noen sitter med nesa i tv og pc og ikke har noe annet som bindemiddel til andre barn. Tror begge typer foreldre bør jobbe litt med seg selv her, både hi og foreldrene hun nevner. Anonymous poster hash: 8830c...ace
Luksusdyret Skrevet 8. februar 2016 #18 Skrevet 8. februar 2016 Ja, noen foreldre er dårlige foreldre. Svigermor er et godt eksempel, min samboer fikk aldri lov til noenting. Aldri lov til å klare noenting. Han gikk i klasse med drittsekker, men hjalp ikke at moren brøt ham ned så til de grader. Og da de snakket om at han ble mobbet, kunne han ikke bytte skole (sa moren), for det var jo bare 1 år igjen av det trinnet! Så det er enkelte foreldre som bidrar - MEN... jeg har aldri opplevd at barn av foreldre som oppdrar på rett måte mobber. Så jeg vil si det er enda flere foreldre av mobbere som feiler enn av mobbeofre, gitt. Veldig, veldig mange flere. Anonymous poster hash: fd6df...153 "jeg har aldri opplevd at barn av foreldre som oppdrar på rett måte mobber" Oi, da er du heldig! I hovedsak er det ikke "skadde" barn som mobber, men også høyst oppegående-, faglig sterke-, sosialt sterke-, populære- og flinke elever med ressurssterke foreldre. Mange av oss voksne må nok gå inn i oss selv, for det hjelper ikke å preke om inkludering og likeverd, når vi sitter med fredagskosen og kritiserer de som synger på idol både for utseendet, stemmen og personligheten. Det er fort gjort å snakke om teite mennesker som har møtt, eller høyt snakke om de barna som er kledd rart. Hva er da i dine øyne å oppdra på rett måte? Anonymous poster hash: 5904b...e89 Man kan være populær, sterk og over gjennomsnittet sosialt intelligent (slik mange av mobbere gjerne er), og ha dårlige foreldre. En dårlig forelder er ikke bare den som slår og kjefter, som ikke kjøper ordentlig mat eller aldri gir klem. En forelder som aldri setter grenser og ser på sitt barn som sentrum av verden og et englebarn som aldri gjør noe galt, er en like dårlig forelder. Flere av mobberne vi har hatt da jeg gikk på skolen, snurret sine (snille) foreldre rundt lillefingeren, fikk alt de pekte på og fikk forståelse for ugjerningene sine som "rampestreker".
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #19 Skrevet 8. februar 2016 Vel, det er ikke noe i veien med å være annerledes i klær, interesser, intellekt, osv, men da må man være sterk nok til å takle det å ikke passe inn, og både barn og foreldre må vite og forholde seg til at det kan ta år å komme til et punkt der man har geografisk nedslagsfelt stort nok til å møte andre som er annerledes på tilsvarende måte. Det er få som er sterke nok til det, selvsagt, men det er ikke umulig. Å tvinge fram vennskaper der ingen fellesarenaer finnes er fånyttes. I storby er det enklere å styre barn i retning av miljøer de vil trives i basert på særinteresser, det er foreldres ansvar, for det finnes alltids flere som deg om grunnlaget er mange nok, derimot synes jeg synd på de "annerledes" ungene som bor på småsteder der utvalget av både folk og aktiviteter er så smalt at de ikke har sjanse til å finne likesinnede før de flytter avsted som unge voksne. Må signere dette. Har selv vært mobbet hele livet fordi jeg aldri fikk innpass i barnehagen og aldri har lært meg sosialt samspill. Noe jeg sliter med den dag i dag. Foreldrene mine var fattige og hadde ikke mulighet til å flytte, sånn at jeg gikk sånn hele oppveksten. Jeg likte annerledes musikk, tenkte annerledes og var stille og sjenert barn, pluss at jeg ikke hang med sosialt de siste årene på ungdomsskolen fordi jeg ikke har lært meg det sosiale samspillet og ble sikkert derfor oppfattet som sosialt klønete. Man blir i hvert fall ikke flinkere sosialt hvis ingen gidder å omgås deg. Anonymous poster hash: a3a55...790
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #20 Skrevet 8. februar 2016 Vel, det er ikke noe i veien med å være annerledes i klær, interesser, intellekt, osv, men da må man være sterk nok til å takle det å ikke passe inn, og både barn og foreldre må vite og forholde seg til at det kan ta år å komme til et punkt der man har geografisk nedslagsfelt stort nok til å møte andre som er annerledes på tilsvarende måte. Det er få som er sterke nok til det, selvsagt, men det er ikke umulig. Å tvinge fram vennskaper der ingen fellesarenaer finnes er fånyttes. I storby er det enklere å styre barn i retning av miljøer de vil trives i basert på særinteresser, det er foreldres ansvar, for det finnes alltids flere som deg om grunnlaget er mange nok, derimot synes jeg synd på de "annerledes" ungene som bor på småsteder der utvalget av både folk og aktiviteter er så smalt at de ikke har sjanse til å finne likesinnede før de flytter avsted som unge voksne.Selvopplevd? Anonymous poster hash: 93fbe...3d3 Dette er svært vanlig.Spør ALLE som skiller seg litt ut på en eller annen måte og som kommer fra småsteder. Og ja, dette gjelder alt fra astrofysikere, lesbiske transforkjempere med lilla hår, den talentfulle billedkunstneren, musikerne, den geniale oppfinneren og grunderen. De følte seg utenfor før de kom i bedre miljøer, hvor de skjønte at livet brsto av flere aspekter enn å være dårligst på ski. Man SKAL utfordre barn ved å tvinge dem til å akseptere og tolerere mer enn det de forstår. Det fordrer naturligvis at foreldrene har intelektuell kapasitet til å forstå det, noe denne tråden inneholder opptil flere eksempler på folk som ikke gjør. Anonymous poster hash: 4f56e...6fe
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #21 Skrevet 8. februar 2016 Vel, det er ikke noe i veien med å være annerledes i klær, interesser, intellekt, osv, men da må man være sterk nok til å takle det å ikke passe inn, og både barn og foreldre må vite og forholde seg til at det kan ta år å komme til et punkt der man har geografisk nedslagsfelt stort nok til å møte andre som er annerledes på tilsvarende måte. Det er få som er sterke nok til det, selvsagt, men det er ikke umulig. Å tvinge fram vennskaper der ingen fellesarenaer finnes er fånyttes. I storby er det enklere å styre barn i retning av miljøer de vil trives i basert på særinteresser, det er foreldres ansvar, for det finnes alltids flere som deg om grunnlaget er mange nok, derimot synes jeg synd på de "annerledes" ungene som bor på småsteder der utvalget av både folk og aktiviteter er så smalt at de ikke har sjanse til å finne likesinnede før de flytter avsted som unge voksne.Selvopplevd? Anonymous poster hash: 93fbe...3d3 Dette er svært vanlig.Spør ALLE som skiller seg litt ut på en eller annen måte og som kommer fra småsteder. Og ja, dette gjelder alt fra astrofysikere, lesbiske transforkjempere med lilla hår, den talentfulle billedkunstneren, musikerne, den geniale oppfinneren og grunderen. De følte seg utenfor før de kom i bedre miljøer, hvor de skjønte at livet brsto av flere aspekter enn å være dårligst på ski. Man SKAL utfordre barn ved å tvinge dem til å akseptere og tolerere mer enn det de forstår. Det fordrer naturligvis at foreldrene har intelektuell kapasitet til å forstå det, noe denne tråden inneholder opptil flere eksempler på folk som ikke gjør. Anonymous poster hash: 4f56e...6fe Hvis man leser om flere geniale forskere, oppfinnere, verdensmestere i sjakk og andre lyse hoder, så ser man at de ikke akkurat var populære eller lette å omgås som barn. De som reagerer på det som er annerledes, tilhører som regel grå masse selv. Anonymous poster hash: a3a55...790
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #22 Skrevet 8. februar 2016 Synes det er stor forskjell på å tolerere barn som er annerledes i form av interesser, klesstil, utseende, musikksmak etc. Eller bare er litt sosialt keitete. Slike er bare krydder i hverdagen. Her krever jeg toleranse uansett. Men jeg orker ikke tvinge barnet mitt til å være sammen med barn som ikke har lært å ta hensyn til andre, som er overkjørende og frekke. Inkluderer selvsagt i bursdager, og maner til generell høflighet og vennlighet når de må omgås, og snakker om at oppførselen nok har sin grunn. Men å påtvinge et kunstig vennskap mellom mitt barn, og slike barn, det gjør jeg ikke. Anonymous poster hash: 876cf...c8d
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2016 #23 Skrevet 8. februar 2016 Ja, noen foreldre er dårlige foreldre. Svigermor er et godt eksempel, min samboer fikk aldri lov til noenting. Aldri lov til å klare noenting. Han gikk i klasse med drittsekker, men hjalp ikke at moren brøt ham ned så til de grader. Og da de snakket om at han ble mobbet, kunne han ikke bytte skole (sa moren), for det var jo bare 1 år igjen av det trinnet! Så det er enkelte foreldre som bidrar - MEN... jeg har aldri opplevd at barn av foreldre som oppdrar på rett måte mobber. Så jeg vil si det er enda flere foreldre av mobbere som feiler enn av mobbeofre, gitt. Veldig, veldig mange flere. Anonymous poster hash: fd6df...153 "jeg har aldri opplevd at barn av foreldre som oppdrar på rett måte mobber" Oi, da er du heldig! I hovedsak er det ikke "skadde" barn som mobber, men også høyst oppegående-, faglig sterke-, sosialt sterke-, populære- og flinke elever med ressurssterke foreldre. Mange av oss voksne må nok gå inn i oss selv, for det hjelper ikke å preke om inkludering og likeverd, når vi sitter med fredagskosen og kritiserer de som synger på idol både for utseendet, stemmen og personligheten. Det er fort gjort å snakke om teite mennesker som har møtt, eller høyt snakke om de barna som er kledd rart. Hva er da i dine øyne å oppdra på rett måte? Anonymous poster hash: 5904b...e89 Man kan være populær, sterk og over gjennomsnittet sosialt intelligent (slik mange av mobbere gjerne er), og ha dårlige foreldre. En dårlig forelder er ikke bare den som slår og kjefter, som ikke kjøper ordentlig mat eller aldri gir klem. En forelder som aldri setter grenser og ser på sitt barn som sentrum av verden og et englebarn som aldri gjør noe galt, er en like dårlig forelder. Flere av mobberne vi har hatt da jeg gikk på skolen, snurret sine (snille) foreldre rundt lillefingeren, fikk alt de pekte på og fikk forståelse for ugjerningene sine som "rampestreker". Må legge til at intelligente barn fra slike ressurssterke hjem, ikke nødvendigvis har lært mye om empati og toleranse. Bor selv i det mest ressurssterke området i vår by, med tanke på utdanning og kapital, men det er langt fra bydelen med færrest barnevernsaker (ifølge lokalavisen). Tror mange barn fra slike familier opplever å bli nedprioriterte bak karriere og egenrealisering. Status og fasade, blir mer vektlagt enn omsorg. Den sosiale normen kan være smal i slike familier, og barn overhører foreldrenes kritiske snakk om andre. Kanskje prestasjoner på skole og idrett står mer i fokus, enn å utvikle empati og toleranse. Anonymous poster hash: 876cf...c8d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå