MÅ man like sex for å være normal?

[Anonym bruker]

Jeg liker det ikke... Ikke tungekyss, ikke seksuelle tilnærmelser, ikke vitser med seksuell undertone osv. Blir kvalm av reklamer ol som spiller på sex. Orker ikke snakke om det eller bare si ordet en gang! Er jeg helt unormal?

 

Vurderer å gå fra samboeren pga dette. Han er omvendt.. Har presset meg selv til seg i årevis. Ble deprimert av det. Hele livet dreide seg om at jeg måtte ha sex. Jeg var overlykkelig over å være syk, for da slapp jeg uten sure miner. Drog det ut i det lengste. Nå har det pga av smerter ikke vært mulig for meg de siste månedene. Har aldri vært så lykkelig. Kan glede meg til ungene er i seng, fordi samboeren har gitt mer eller mindre opp. Trist, men sant.

 

Orker ikke tanken på å noen gang ha sex igjen!

 

Anonymous poster hash: 8ce2c...097

[Anonym bruker]

Jeg var rimelig aseksuell i 20-årene. Nesten like ille som deg. Klining, munnsex, alt var ekkelt, og samleie var vondt.

Så fylte jeg 30, forelsket meg i en kompis og ble helt vilt kåt (han er en slags seksuell gud, da, og vi hadde et hemmelig forhold). Sex ble helt fantastisk med denne mannen, og jeg fikk et nytt syn på seksualiteten og kroppen min.

Etter dette skjønte jeg jo at jeg og samboer ikke fungerte sammen seksuelt.

 

Anonymous poster hash: c09c6...4f6

[Anonym bruker]

Er nok mest at du ikke har lyst på han, og har blitt med på ting du ikke har lyst til.

Jeg hadde det sånn i ekteskapet, fikk grøsninger når mannen tok på meg, tenkte det hadde vært så deilig å slippe å ha sex en eneste gang igjen i hele mitt liv, og lurte til og med på om jeg var lesbisk.

Nå er jeg i et nytt forhold, og blir ekstremt skuffet hvis han ikke gjør tilnærminger en kveld, eller morgen, eller ettermiddag.

 

Anonymous poster hash: 2a47e...b63