Har alle tidsklemme?

[Anonym bruker]

Jeg har liksom gått å venter på at denne stressende småbarnstiden skal begynne, men den gjør jo ikke det.

Har en femåring og en ettåring. Femåringen har to aktiviteter i uka, ettåringen ingen. Så er det jo noen foreldremøter i ny og ned, og noen bursdagfeiringer her og der, men ingrnring som føles stressende.

Blir det verre når de blir skolebarn?

 

Anonymous poster hash: e0e35...1f8

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes det.

 

Barnehagetiden var deilig, da var det bare å hente de etter jobb og ha ettermiddagen hjemme uten noe stress...

 

Nå som de går på skolen er det lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk o.l. hver dag. Ikke en eneste dag i uken har vi helt fri...

 

Men jeg synes det er greit likevel da, skal jo gjøre mer her i livet enn å sitte i sofaen, å følge opp barna er et greit alternativ til det

Anonymous poster hash: cf558...8b8

[Anonym bruker]

Å herregud! Heldige du!

Vi har tre barn (dine, min og ingen våres) alle bor fast hos oss, men hans barn har samvær med mor annenhver helg. De er to, fire og seks. Og her i huset er det crazy! Jeg er student, mannen har rimelig heftig jobb. Lange dager og reiser. Det er fritidsaktiviteter på de to eldste to ganger i uka (til forskjellig tid) logistikkmessig må vi samarbeide veldig, eller "ofre" et barn som må bli med på henting og bringing etter leggetid, ev. være med på aktivitetene. Samtidig er vi sosiale og vi vil også at barna skal pleie omgang med venner på fritiden så det er mye besøk og vi er mye på besøk. Så er det i tillegg all klesvask, matlaging, lek og læring. Dagene går i ETT! Jeg merker at jeg både elsker og hater det. Huset er aldri så rent og ryddig som jeg vil. Jeg legger meg alltid for sent, står alltid for sent opp. Bekymrer meg for om jeg har glemt eller oversett noe. Om jeg har huska å ringe, mamma eller pappa (sannsynligvis ikke), betalt regninger, kjøpt melk? And the list goes on. Men det er kun hektisk en periode. Plutselig irriterer jeg meg grønn fordi jeg aldri ser dem, eller de fikser alt selv. Sånn bortsett fra klesvasker da, den får jeg vel ha hovedansvaret for en god stund til

 

Anonymous poster hash: 92f75...aea

[Anonym bruker]

Tja, det blir i hvert fall mer aktiviteter. Jeg har to skolebarn. Begge spiller fotball og håndball. De trener 2-3 ganger i uka. Håndballkamper spilles i helger, selvfølgelig ikke samme helgen. Fotballkamper spiller på ukedagene. Kan gjerne være bortimot en times kjøring til en bortekamp som begynner i 17-tiden. I tillegg er det en del fotballcuper i helgene. Så kommer bursdager og diverse annet.

Jeg synes det er utrolig moro da, selv om både jeg og mannen jobber langt mer enn vanlig arbeidstid. Vi har fleksible jobber, så ikke noe problem å gå litt tidligere ved behov. Men skjønner godt at det kan være vanskelig for andre.

 

Anonymous poster hash: 80f9c...c9a

[Anonym bruker]

Ingen tidsklemme her.

Jobber 50 %

 

Anonymous poster hash: f78e9...7ee

[Anonym bruker]

Det er status og vellykket å ha tidsklemme. De som roper høyest om tidsklemma si er helt tydelig stolte av å ha et så heseblesende liv, og de ser tydelig ned på mennesker som har ledig tid og har barn som er mye hjemme. Ellers hadde de ikke ropt så høyt og heller tatt grep for å slippe å ha det sånn.

Vi lever i et A4-samfunn, der de som roper høyest og rekker mest gjennom uka legger lista for 'vellykkethet'. Vi må begynne å innse hvor snevert dette blir, når vi tilsynelatende lever i et fritt land og kan velge levemåte selv!

 

Anonymous poster hash: e26a8...c08

[Anonym bruker]

I andres øyne har vi nok det, men jeg opplever det på en måte ikke helt slik selv. Det er jo bare en naturlig følge av at vi har mange barn og de er aktive, men joda, det krever organisering og ofte at vi begge to må være til stede.

 

Her har vi da altså fire skolebarn og alle dager utenom fredager er veldig hektiske. Noen ganger blir fredager også hektiske fordi det er en yndet dag for klassefester osv (for de to eldste), overnattinger osv, men vanligvis da.

 

Det som gjøre at det kan føles stressende er å få alt til å gå opp, f.eks. tirsdager hos oss som er den mest stressende dagen:

 

6-åring: Turn fra 17-18 i et bygg ca 5 min kjøring (35-40 min å gå, så vi må kjøre).

8-åring: Karate fra 17-18 i et bygg i motsatt retning til der 6-åringen turner, ca 10 minutter å kjøre (ville tatt over 1 time å gå).

12-åring: Juniorklubb fra 18-20.30 på skolen, lang vei og lite gatelys (har vært to overfall på den veien siste årene), vil ikke la han gå/sykle alene i mørket, så må kjøres i vinterhalvåret.

14-åring: Karate fra 19-20, samme sted som 8-åringen, det går ikke buss forbi, så han må kjøres.

 

I tillegg har alle fire lekser vi skal følge opp med dem, eldste har gjerne en prøve han skal øve til osv, de skal ha middag, de yngste skal i seng til rimelig tid osv. Denne tirsdagen kom det i tillegg foreldremøte på samme dag fra 18-20. Vi har enda ikke helt funnet ut hvordan vi skal få til kjøringen.

 

Men slik er det jo bare, og vi ville ikke ha byttet. Vi har investert i EL-bil slik at vi sparer miljøet litt, jeg har lydbøker jeg lytter til etter at ungene er avlevert/på vei for å hente dem osv, så ting går seg til. Man blir vant til det og vi har valgt det selv

Anonymous poster hash: a897b...c89

[Anonym bruker]

Det er status og vellykket å ha tidsklemme. De som roper høyest om tidsklemma si er helt tydelig stolte av å ha et så heseblesende liv, og de ser tydelig ned på mennesker som har ledig tid og har barn som er mye hjemme. Ellers hadde de ikke ropt så høyt og heller tatt grep for å slippe å ha det sånn.

Vi lever i et A4-samfunn, der de som roper høyest og rekker mest gjennom uka legger lista for 'vellykkethet'. Vi må begynne å innse hvor snevert dette blir, når vi tilsynelatende lever i et fritt land og kan velge levemåte selv!

 

Anonymous poster hash: e26a8...c08

Tror det er litt mer nyansert enn som så. Har du kort eller lang reisevei til jobb, bhg og skole kort eller lang vei unna hjemmet, en uforutsigbar eller uforutsigbar jobb, barn som er mye syke eller aldri, lettstelt hus eller ikke, god eller dårlig økonomi, hjelp fra familie venner osv.

 

 

 

Anonymous poster hash: a1514...26b

[Anonym bruker]

Går greit her,alene med 3 full jobb og aktiviteter.

Alle er skolebarn.

 

Anonymous poster hash: 93ede...e43

[Gjest Sekretøsa]

Barnehagetiden følte jeg var stress. Så begynte de på skolen... det er aktiviteter mandag til fredag og stort sett noe i helgene og. Innimellom der er bursdager, vennegruppe, besøk av eller hos andre venner, middag, lekser og husarbeid. Med en mann som jobber mye borte og en kropp som knapt henger sammen så er det i overkant for hu mor som også jobber! Men det blir nok bedre :-)