Konstant redd for spontanabort:-/

[Anonym bruker]

Er i uke 9 og helt siden uke 4 har jeg vært konstant engstelig . Jeg er 37 år og har tenkt at dette er min siste sjangse. Har hatt to spontanaborter før , en i uke 6 og en i uke 8. Hvordan klare å slappe av? Springer på do ørten ganger bare for å sjekke om jeg blør. Utrulig slitsomt :-(

 

Anonymous poster hash: 87fa4...f93

[Anonym bruker]

Huff vet ikke hva jeg skal si

Har mistet 1 gang, men begynte da med menssmerter

 

Blødninger i seg selv er jo uansett ganske så ufarlige

 

Prøv å slappe av,du kan uansett ikke Gjøre noe fra eller til. Når barna først kommer ut så kommer det nye bekymringer....

Sånn er det å være mamma ❤💙

 

Anonymous poster hash: 10257...a99

[pitrijorg]

Det er desverre sånn det er med hodene til oss damer.... Men du er kommet i uke ni:-) bitte liten sjanse for at det skjer noe da. Mitt råd er å holde deg vekk fra forum, slike som dette og alle andre. Man blir helt skada i hodet av det, og det kommer gjerne ti negative kommentarer før det er en litt oppløftende en.

[Anonym bruker]

Uff, hvis du allerede nå har en dårlig magefølelse.... 😢

 

Anonymous poster hash: 476d6...86e

[Anonym bruker]

Sånn hadde jeg det også, så skjønner godt hvordan du har det. For meg hjalp det litt med en ul. kanskje du skal prøve det? Ellers har jeg ikke så mye å si annet enn at jeg nå har en flott datter på 7 mnd. Det går som regel bra   

Anonymous poster hash: fd01e...a12

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkurat som deg gjennom mine siste to graviditeter, begge i slutten av 30-årene etter utallige prøverørsforsøk. Hjalp heller ikke at graviditetssymptomene forsvant rundt uke 10. Det var pinsomme dager og uker der jeg verken følte meg gravid og følte alt var tegn på MA. Det som ble "redningen" for meg var å anskaffe meg en doppler (Angelsounds) og ved første graviditet fant jeg den fine hjertelyden til babyen i uke 10. Andre gang fant jeg den enda tidligere. Kanskje noe sånt kan få deg til å senke skulderne og innse at alt er ok med babyen og at det er et lite bankende hjerte der inne?

Anonymous poster hash: 75d32...975

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver HI

Graviditeten var et rent helvete for meg og psyken min. Har mistet før og var heeelt sikker på at jeg skulle da ikke få oppleve noe så stort som å bli mamma. Selv om jeg passerte 12 uker!! Da jeg begynte å kjenne liv ble det litt bedre heldigvis:) det går nokk bare godt skal du se

 

Anonymous poster hash: 3f1fa...5ab

[Anonym bruker]

Samme her, uke 16 og sikker på at jeg går rundt og bærer på en MA.

Har ikke noe trøst, men kanskje du har "fylt" kvoten din for SAer?

Vurderer også å kjøpe meg doppler, bare for å slippe å bli så demotivert.

 

Anonymous poster hash: d9cd4...aaf