Inspirert .. Gift med utenlands mann i 12 år.

[Anonym bruker]

Vi bor i Norge , han snakker flytende norsk . Jeg kan litt av hans språk , forstår mer en jeg klarer prate . Barna kan ingen ting .

 

Er det klandreverdig ? Familien hans bor i hjemlandet hans. Ser dem en gang i året ca .

 

Anonymous poster hash: f33a9...456

[Anonym bruker]

Snakker han ikke morsmålet sitt med barna? Mannen min er fransk og snakker bare fransk med barna. Han kan også norsk, og vi snakker norsk oss i mellom. For oss er det viktig at barna kan kommunisere med besteforeldre og resten av familien i Frankrike. Synes det er dumt å la barna gå glipp av muligheten til å lære språket mens de er små. Men det er jo så klart opp til hver enkelt familie å avgjøre hva som er best for dem

 

Anonymous poster hash: 9cb94...009

[Anonym bruker]

Jeg mener ja, det er klanderverdig. Mannen din burde absolutt tatt ansvar for å lære sine barn sitt språk, i alle fall muntlig.

 

Anonymous poster hash: f1b07...1be

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke det er klandreverdig, men litt rart kanskje. Jeg syns å kunne språk er en berikelse og barna har jo en ypperlig sjanse når far har et annet morsmål. 

Anonymous poster hash: ea385...66d

[Anonym bruker]

Å lære et språk ekstra fra fødsel av er en gave. Synd at dere/han ikke gir dem sjansen, dere frarøver dem en del av sin identitet faktisk.

Anonymous poster hash: 18150...2cd

[Anonym bruker]

Ikke klanderverdig. Ikke i det hele tatt.

Men litt trist, for barn med tospråkelige foreldre har fått en gave i det at de får inn et ekstra språk fra starten

Og trist at de ikke forstår familien til mannen din.

Men når det er sagt, jeg vet det er vanskelig å praktisere i hverdagen.

Sønnen til en venninne av meg er halvt spansk, han forstod spansk, men kunne ikke snakke... De flyttet et år til Spania da han var åtte år, og nå snakker han flytende spansk

Skjønner jo at dette ikke kan være malen, men rørende å se feks bestemoren hans, som heller ikke kunne engelsk, at hun endelig kunne snakke med han

Jeg tror, at om de ikke hadde gjort det hadde han enda ikke snakket spansk, for faren hadde bodd i Norge i mange år, og det var lettest for han å snakke norsk

Det blir ofte den letteste veien i en hektisk hverdag, at alle snakker samme språk hjemme er kanskje lettest?

Ikke vet jeg

 

 

 

Anonymous poster hash: ba6b7...1a9

[Anonym bruker]

Tror vel det henger litt sammen med at jeg ikke snakket hans språk når vi fikk første barnet . Falt seg aldri naturlig at han snakket sitt språk med henne når vi var sammen alle 3 .. Ethvert som vi fikk nr 2 og 3 har det liksom fortsatt i den tralten . Føler på det mtp besteforeldrene . Tanter, onkler og søskenbarn klarer hvertfall de 2 eldste og kommunisere med på engelsk ..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f33a9...456

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er en god idé om mannen i det minste lærer barna sitt språk. All forskning viser jo at den letteste tiden å lære språk på er i barndommen.

 

Mannen min er engelsk, og som engelsklærer selv ser jeg både hvor viktig språket er, og hvilken fordel det er å starte tidlig.

 

Mannen og jeg snakker både engelsk til hverandre, men han snakker (stort sett) engelsk til barna. Dette både for å få en tidlig introduksjon til hans språk og kultur, og fordi vi ønsker at barna skal kunne kommunisere med besteforeldre, tanter og onkler i England.

 

Anonymous poster hash: 44669...bba

[Anonym bruker]

Skjønner jo at dette ikke kan være malen, men rørende å se feks bestemoren hans, som heller ikke kunne engelsk, at hun endelig kunne snakke med han

 

Anonymous poster hash: ba6b7...1a9

 

Og likevel syns du at det ikke er klanderverdig i det hele tatt at de ikke kunne gjøre det mange år tidligere? Beklager, men det er ren latskap. Ikke noe annet. Det finnes mange situasjoner spesielt i hverdagen der det faller seg helt naturlig og lett å snakke sitt morsmål med barna, forutsatt at man vil.

 

Jeg er utlending selv og snakker med barna mine mitt morsmål. Kunne ikke falt meg inn å være så lat og giddalaus at jeg velger den letteste veien ved å snakke norsk som alle rundt oss. Norsk er og vil alltid bli et fremmedspråk selv om jeg snakker det flytende.

 

Mine barn snakker mitt morsmål forresten ikke flytende og med tydelig norsk aksent, men godt nok til å gjøre seg forstått og skjønne selv når det er på besøk i mitt hjemland. Eldstegutten på 11 ba oss om å få være der 2 uker alene i juni/juli for å oppleve sommeren og å tilbringe mer tid med sine besteforeldre, tanter/onkler, fettere og kusiner. Jeg er veldig stolt av ham og tror at hans språkkunnskaper kommer til å få seg en enorm opptur.

 

Anonymous poster hash: 18150...2cd

[Anonym bruker]

Det er uheldig når foreldre ikke snakker sitt morsmål med barna sine, på mer enn en måte.

 

Anonymous poster hash: 4b7df...4d1

[Anonym bruker]

 

Skjønner jo at dette ikke kan være malen, men rørende å se feks bestemoren hans, som heller ikke kunne engelsk, at hun endelig kunne snakke med han

 

Anonymous poster hash: ba6b7...1a9

Og likevel syns du at det ikke er klanderverdig i det hele tatt at de ikke kunne gjøre det mange år tidligere? Beklager, men det er ren latskap. Ikke noe annet. Det finnes mange situasjoner spesielt i hverdagen der det faller seg helt naturlig og lett å snakke sitt morsmål med barna, forutsatt at man vil.

 

Jeg er utlending selv og snakker med barna mine mitt morsmål. Kunne ikke falt meg inn å være så lat og giddalaus at jeg velger den letteste veien ved å snakke norsk som alle rundt oss. Norsk er og vil alltid bli et fremmedspråk selv om jeg snakker det flytende.

 

Mine barn snakker mitt morsmål forresten ikke flytende og med tydelig norsk aksent, men godt nok til å gjøre seg forstått og skjønne selv når det er på besøk i mitt hjemland. Eldstegutten på 11 ba oss om å få være der 2 uker alene i juni/juli for å oppleve sommeren og å tilbringe mer tid med sine besteforeldre, tanter/onkler, fettere og kusiner. Jeg er veldig stolt av ham og tror at hans språkkunnskaper kommer til å få seg en enorm opptur.

 

Anonymous poster hash: 18150...2cd

Nei jeg synes ikke det. For hvem er jeg til å klandre noen som helst?

Det er trist, ja! Og en bortkastet "gave" men ikke klanderverdig.

At du sitter å kaller folk for late og giddalause, er mer klanderverdig.

 

 

Anonymous poster hash: ba6b7...1a9

[Anonym bruker]

Vi bodde i mannens hjemland og da falt det seg helt naturlig å snakke norsk med barna. Nå når vi bor i Norge og mannen snakker flytende norsk ser jeg at de er mye sterkere i Norsk enn i mannens morsmål, men de kan det.

 

Anonymous poster hash: 16005...087

[Gjest Antarctica]

Tror vel det henger litt sammen med at jeg ikke snakket hans språk når vi fikk første barnet . Falt seg aldri naturlig at han snakket sitt språk med henne når vi var sammen alle 3 .. Ethvert som vi fikk nr 2 og 3 har det liksom fortsatt i den tralten . Føler på det mtp besteforeldrene . Tanter, onkler og søskenbarn klarer hvertfall de 2 eldste og kommunisere med på engelsk ..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f33a9...456

At besteforeldre må snakke engelsk med barnebarn syns jeg er fremmedgjørende.

[Anonym bruker]

Inspiret meg her og inspirert meg der..... Gjesp! Hva med å skrive i eksisterende tråder slik man gjør i andre forum? Er bare på Dib at hvert eneste lille fillespørsmål og TUSEN inspirerte bare MÅ ha sin egen tråd.

 

Anonymous poster hash: d7045...762

[Anonym bruker]

 

 

Skjønner jo at dette ikke kan være malen, men rørende å se feks bestemoren hans, som heller ikke kunne engelsk, at hun endelig kunne snakke med han

 

Anonymous poster hash: ba6b7...1a9

Og likevel syns du at det ikke er klanderverdig i det hele tatt at de ikke kunne gjøre det mange år tidligere? Beklager, men det er ren latskap. Ikke noe annet. Det finnes mange situasjoner spesielt i hverdagen der det faller seg helt naturlig og lett å snakke sitt morsmål med barna, forutsatt at man vil.

 

Jeg er utlending selv og snakker med barna mine mitt morsmål. Kunne ikke falt meg inn å være så lat og giddalaus at jeg velger den letteste veien ved å snakke norsk som alle rundt oss. Norsk er og vil alltid bli et fremmedspråk selv om jeg snakker det flytende.

 

Mine barn snakker mitt morsmål forresten ikke flytende og med tydelig norsk aksent, men godt nok til å gjøre seg forstått og skjønne selv når det er på besøk i mitt hjemland. Eldstegutten på 11 ba oss om å få være der 2 uker alene i juni/juli for å oppleve sommeren og å tilbringe mer tid med sine besteforeldre, tanter/onkler, fettere og kusiner. Jeg er veldig stolt av ham og tror at hans språkkunnskaper kommer til å få seg en enorm opptur.

 

Anonymous poster hash: 18150...2cd

Nei jeg synes ikke det. For hvem er jeg til å klandre noen som helst?

Det er trist, ja! Og en bortkastet "gave" men ikke klanderverdig.

At du sitter å kaller folk for late og giddalause, er mer klanderverdig.

 

 

Anonymous poster hash: ba6b7...1a9

 

 

Det er å kalle en spade for en spade. Finnes det en god forklaring hvorfor man ikke snakker sitt morsmål til egne barn bortsett fra latskap og giddalaushet? Du må gjerne opplyse meg.

 

Anonymous poster hash: 18150...2cd

[Anonym bruker]

Så utrolig rart egentlig.

 

Det er da mest naturlig å snakke sitt eget morsmål til ungene sine, jeg kjenner ingen som ikke gjør det. Uansett om morsmålet er svensk, persisk eller engelsk så er det jo det språket man bruker når man pludrer og etterhvert snakker med barnet.

Anonymous poster hash: 143f1...890

[Anonym bruker]

 

Tror vel det henger litt sammen med at jeg ikke snakket hans språk når vi fikk første barnet . Falt seg aldri naturlig at han snakket sitt språk med henne når vi var sammen alle 3 .. Ethvert som vi fikk nr 2 og 3 har det liksom fortsatt i den tralten . Føler på det mtp besteforeldrene . Tanter, onkler og søskenbarn klarer hvertfall de 2 eldste og kommunisere med på engelsk ..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f33a9...456

At besteforeldre må snakke engelsk med barnebarn syns jeg er fremmedgjørende.

Helt enig . Men besteforeldrene snakker ikke engelsk . Så de har ikke noe felles språk med dem. Kun tanter , onkler og søskenbarn som snakker engelsk .

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f33a9...456

[Anonym bruker]

 

 

 

Skjønner jo at dette ikke kan være malen, men rørende å se feks bestemoren hans, som heller ikke kunne engelsk, at hun endelig kunne snakke med han Anonymous poster hash: ba6b7...1a9

Og likevel syns du at det ikke er klanderverdig i det hele tatt at de ikke kunne gjøre det mange år tidligere? Beklager, men det er ren latskap. Ikke noe annet. Det finnes mange situasjoner spesielt i hverdagen der det faller seg helt naturlig og lett å snakke sitt morsmål med barna, forutsatt at man vil.Jeg er utlending selv og snakker med barna mine mitt morsmål. Kunne ikke falt meg inn å være så lat og giddalaus at jeg velger den letteste veien ved å snakke norsk som alle rundt oss. Norsk er og vil alltid bli et fremmedspråk selv om jeg snakker det flytende.Mine barn snakker mitt morsmål forresten ikke flytende og med tydelig norsk aksent, men godt nok til å gjøre seg forstått og skjønne selv når det er på besøk i mitt hjemland. Eldstegutten på 11 ba oss om å få være der 2 uker alene i juni/juli for å oppleve sommeren og å tilbringe mer tid med sine besteforeldre, tanter/onkler, fettere og kusiner. Jeg er veldig stolt av ham og tror at hans språkkunnskaper kommer til å få seg en enorm opptur.Anonymous poster hash: 18150...2cd

Nei jeg synes ikke det. For hvem er jeg til å klandre noen som helst?Det er trist, ja! Og en bortkastet "gave" men ikke klanderverdig.At du sitter å kaller folk for late og giddalause, er mer klanderverdig.Anonymous poster hash: ba6b7...1a9

 Det er å kalle en spade for en spade. Finnes det en god forklaring hvorfor man ikke snakker sitt morsmål til egne barn bortsett fra latskap og giddalaushet? Du må gjerne opplyse meg. Anonymous poster hash: 18150...2cd

Mannen min snakker sjelden sitt morsmål med barna. Han har bodd her i snart 20 år og det er lenge siden han begynte å tenke på norsk. Han leser nesten bare norske bøker og aviser, hører norsk radio, ser TV med norsk tale eller teksting osv. På jobben leser og hører han en god del engelsk, men sitt gamle morsmål er det ganske sjelden han bruker. Det begrenser seg stort sett til de ukene han er i hjemlandet om sommeren. Norsk er rett og slett blitt førstespråket hans, akkurat som norskkultur har blitt hans kultur mye mer enn hjemlandets.

 

Kommunikasjon med besteforeldre har aldri vært noe stort problem. Med en miks av deres språk, norsk og kroppsspråk går det helt fint og ungene snakker etter hvert godt nok til å gjøre seg forstått på deres språk selv om det ikke er like naturlig som norsk.

 

Anonymous poster hash: b9c76...bf9

[Gjest Antarctica]

 

 

Tror vel det henger litt sammen med at jeg ikke snakket hans språk når vi fikk første barnet . Falt seg aldri naturlig at han snakket sitt språk med henne når vi var sammen alle 3 .. Ethvert som vi fikk nr 2 og 3 har det liksom fortsatt i den tralten . Føler på det mtp besteforeldrene . Tanter, onkler og søskenbarn klarer hvertfall de 2 eldste og kommunisere med på engelsk ..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f33a9...456

At besteforeldre må snakke engelsk med barnebarn syns jeg er fremmedgjørende.

Helt enig . Men besteforeldrene snakker ikke engelsk . Så de har ikke noe felles språk med dem. Kun tanter , onkler og søskenbarn som snakker engelsk .

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f33a9...456

Kan ikke det være en god motivasjon til å lære ungene litt av deres språk?