Sjalu på svigermor og sure miner!🙆🏼

[Anonym bruker]

Jeg blir så sliten av min mor. I alle år har hun slitt med selvbildet (mine ord) og hun snakker negativt om 99,9% av de få menneskene hun har rundt seg. Slik har det alltid vært. De siste årene er det min svigermor som hun aldri har møtt som er problemet. Svigermor er en reser på strikking og hun strikker masse til barnebarna. Jeg elsker strikkesett så dette blir flittig brukt også på besøk hos mamma. Hver gang kommer det 5min med negativitet. At hadde hun orket hadde hun strikket også, at jeg ikke bruker gamle strikkesett fra jeg var liten (ulla klør så innmari så vil ikke sette det på barna da de reagerer på viss type ull). I det siste har jeg heller sagt at den og den dressen har venninner strikket. Problemet er at hun spør om det samme neste gang vi ses å da har jeg glemt hva jeg har sagt sist å sier sannheten, svigermor. Da blir hun sur og grinete igjen.

 

Nylig kom jeg med en mariusdress å da var det galt for det hadde hun tenkt til å få ei venninne til å strikke til høsten men nå var ikke det noen vits.

 

Altså, hva gjør jeg? Jeg har tatt det opp gjentatte ganger men hun må alltid diskutere det og krangle om det uansett. En bagatell men alltid lager hun dårlig stemning om ett eller annet. Kan være at jeg har en ny jakke, at vi har pusset opp eller hatt besøk (for hun får jo aldri komme). Sannheten er at jeg orker lite besøk av henne når hun alltid er sur så da sier jeg at det ikke passer.

 

Anonymous poster hash: 1e197...c77

[Anonym bruker]

I tillegg ringer hun ofte etter at vi har vært på besøk for å diskutere strikkedressen ytterligere.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1e197...c77

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde bedt henne om å klappe igjen nebbet sitt hvis det ikke kom noe positivt ut. Høres ut som en real energityv!

 

Anonymous poster hash: ce635...dbc

[Tantrum]

Slutt å ta telefonen og når hun lurer på hvorfor så sier det at det kun er fordi hun bare spyr ut negativitet og det orker du ikke. Be henne ringe når hun har noe hyggelig å si og legg på. Så legger du bare på hver gang hun ringer og ikke er positiv. 

Hun sitter fast i en vond spiral som hun sikkert har vært i hele livet - du har kanskje bare ikke lagt merke til det før.

Dette bør jo hun få hjelp til å komme ut av, men ikke av deg. 

 

Du må være ærlig og HELT TYDELIG - få henne til å gjenta det du har sagt til henne for å vite at hun faktisk har hørt det og forstått det.

[Anonym bruker]

Jeg tror dessverre dette er en del av personligheten hennes og ikke lar seg endre.

 

Du må finne måter å beskytte deg for hennes negativitet. Overse det? Si at du ikke vil snakke om visse tema? Bli sint? Unngå henne?

 

Anonymous poster hash: f3c7b...3c4

[Roheryn]

Når hun gnager om strikking, si bare at for all del, bare strikk du og. Strikkeklær får man aldri nok av! Og ungene vokser, så hun kan jo eventuelt ta neste størrelse...

 

Om negativitet så har jeg en mor som er likedan, og hadde stort hell med å spørre om hun ikke hadde noe annet å snakke om. Bare vær konsekvent på at du ikke gidder å høre på oppgulp.

[Anonym bruker]

Min mor har også slike tendenser. Gnåler og gnåler om at de andre besteforeldrene er favoritt hos barna som om det er en situasjon JEG har skapt. Det er det jo ikke, det er de andre besteforeldrene som faktisk gidder å være sammen med dem på deres premisser.

Anonymous poster hash: 27ae3...d4b

[Gjest Antarctica]

Din mor er syk.

Tror du må finne deg et standardsvar og gjenta det til hun går lei. F eks:

"Så synd at du ser på dette som noe negativt. Jeg er kjempeglad for at barna får så fine klær; for når jeg slipper å strikke selv, kan jeg bruke tid på andre ting. Skulle ønske du også kunne glede deg på ungenes vegne."

[Anonym bruker]

Jeg blir så sliten av min mor. I alle år har hun slitt med selvbildet (mine ord) og hun snakker negativt om 99,9% av de få menneskene hun har rundt seg. Slik har det alltid vært. De siste årene er det min svigermor som hun aldri har møtt som er problemet. Svigermor er en reser på strikking og hun strikker masse til barnebarna. Jeg elsker strikkesett så dette blir flittig brukt også på besøk hos mamma. Hver gang kommer det 5min med negativitet. At hadde hun orket hadde hun strikket også, at jeg ikke bruker gamle strikkesett fra jeg var liten (ulla klør så innmari så vil ikke sette det på barna da de reagerer på viss type ull). I det siste har jeg heller sagt at den og den dressen har venninner strikket. Problemet er at hun spør om det samme neste gang vi ses å da har jeg glemt hva jeg har sagt sist å sier sannheten, svigermor. Da blir hun sur og grinete igjen.

Nylig kom jeg med en mariusdress å da var det galt for det hadde hun tenkt til å få ei venninne til å strikke til høsten men nå var ikke det noen vits.

Altså, hva gjør jeg? Jeg har tatt det opp gjentatte ganger men hun må alltid diskutere det og krangle om det uansett. En bagatell men alltid lager hun dårlig stemning om ett eller annet. Kan være at jeg har en ny jakke, at vi har pusset opp eller hatt besøk (for hun får jo aldri komme). Sannheten er at jeg orker lite besøk av henne når hun alltid er sur så da sier jeg at det ikke passer. Anonymous poster hash: 1e197...c77

Skulle trodd vi hadde samme mor.

Min klager på alt og alle, er i tillegg den største rasisten jeg vet om. Er så ille at jeg har måttet prøve å foklare de eldste at mormor ikke er som alle andre, at de ikke må ta seg nær av det hun sier.

Når hun er på besøk føler jeg intens trang til å styrte en flaske Vodka eller ta 10 Valium

 

 

Anonymous poster hash: fde5e...23c

[Anonym bruker]

Ber dere ikke svigermor og din mor til barnas bursdager samtidig,siden de aldri har møtt hverandre?

 

Anonymous poster hash: a03cf...fb9

[Anonym bruker]

 

Jeg blir så sliten av min mor. I alle år har hun slitt med selvbildet (mine ord) og hun snakker negativt om 99,9% av de få menneskene hun har rundt seg. Slik har det alltid vært. De siste årene er det min svigermor som hun aldri har møtt som er problemet. Svigermor er en reser på strikking og hun strikker masse til barnebarna. Jeg elsker strikkesett så dette blir flittig brukt også på besøk hos mamma. Hver gang kommer det 5min med negativitet. At hadde hun orket hadde hun strikket også, at jeg ikke bruker gamle strikkesett fra jeg var liten (ulla klør så innmari så vil ikke sette det på barna da de reagerer på viss type ull). I det siste har jeg heller sagt at den og den dressen har venninner strikket. Problemet er at hun spør om det samme neste gang vi ses å da har jeg glemt hva jeg har sagt sist å sier sannheten, svigermor. Da blir hun sur og grinete igjen.

Nylig kom jeg med en mariusdress å da var det galt for det hadde hun tenkt til å få ei venninne til å strikke til høsten men nå var ikke det noen vits.

Altså, hva gjør jeg? Jeg har tatt det opp gjentatte ganger men hun må alltid diskutere det og krangle om det uansett. En bagatell men alltid lager hun dårlig stemning om ett eller annet. Kan være at jeg har en ny jakke, at vi har pusset opp eller hatt besøk (for hun får jo aldri komme). Sannheten er at jeg orker lite besøk av henne når hun alltid er sur så da sier jeg at det ikke passer. Anonymous poster hash: 1e197...c77

Skulle trodd vi hadde samme mor.

Min klager på alt og alle, er i tillegg den største rasisten jeg vet om. Er så ille at jeg har måttet prøve å foklare de eldste at mormor ikke er som alle andre, at de ikke må ta seg nær av det hun sier.

Når hun er på besøk føler jeg intens trang til å styrte en flaske Vodka eller ta 10 Valium

 

 

Anonymous poster hash: fde5e...23c

Jeg må nok også forklare at mormor ikke er som alle andre da de blir litt større og forstår mer. Det blir sure miner da barna har overnattet hos svigers også så. Jeg vil ikke ha de hos mormor før de blir litt større og kan si hvordan de har hatt det.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 1e197...c77

[Anonym bruker]

Ber dere ikke svigermor og din mor til barnas bursdager samtidig,siden de aldri har møtt hverandre?

 

Anonymous poster hash: a03cf...fb9

 

Slik His mor er så blir jeg ikke overrasket om moren hennes er blitt bedt, men ikke ønsker å møte til slike sosiale situasjoner.

 

Anonymous poster hash: e11ea...98b

[Anonym bruker]

Ber dere ikke svigermor og din mor til barnas bursdager samtidig,siden de aldri har møtt hverandre?

 

Anonymous poster hash: a03cf...fb9

 

Jo men min mor nekter å komme. "De er bare fremmede der, for mye folk eller så er jeg slem og sur mot henne". Barnedåper og bryllupet vårt kom hun heller ikke i pga samme unnskyldning pluss at min far blir bedt og hun nekter å møte han da hun ikke vil ha noe med han å gjøre. 31år siden skilsmissen til opplysning, fortsatt like bitter!

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 1e197...c77

[Anonym bruker]

 

Min mor har også slike tendenser. Gnåler og gnåler om at de andre besteforeldrene er favoritt hos barna som om det er en situasjon JEG har skapt. Det er det jo ikke, det er de andre besteforeldrene som faktisk gidder å være sammen med dem på deres premisser.

 

Anonymous poster hash: 27ae3...d4b

Sånn er det her også. Jeg får alltid skylden for alt. Mormor er flink med barnebarna men ett rashøl mot meg stort sett hver gang vi sees.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 1e197...c77

[Anonym bruker]

Min mormor har også alltid vært flink å finne negative ting, og spesielt nå når hun er gammel og ikke klarer så mye som hun gjorde før. Mange stikk og kommentarer, generelt sur og vanskelig. Vi har tilfeldigvis samme fastlege, så jeg nevnte dette for legen en gang jeg hadde time selv, og sa at dette ikke kan være normalt. Etter en stund ble mormor mye bedre, gladere og lettere å være rundt. Uten at jeg vet noe, da legen har taushetsplikt overfor meg, så tror jeg hun har fått antidepressiva som virker godt for henne. Vil råde deg til å prøve det samme, da det ikke virker å nytte om du snakker med din mor selv.

 

Anonymous poster hash: 61c00...d9a

[Anonym bruker]

Kutt henne ut om hun suger livskraft ut fra deg og er ufin! I hvert fall etter du har prøvd ulike strategier for å få henne til å endre seg (som om man kan lære en gammel hund å sitte...)

 

Anonymous poster hash: 55385...ee5