Jeg er ubetydelig i det store og hele

[Anonym bruker]

Det føles slik. Verden er kald. Grå. Full av mennesker som forurenser og soler seg i glansen av seg selv. Så mye hat og sorg. Jeg får en angst av å gå i store folkemengder. Blir uvel av å være "en av mange". Jeg bare fins liksom. En dag gjør jeg ikke det, hva så? Hva er vitsen?

 

Anonymous poster hash: 90883...54a

[Anonym bruker]

Det føles slik. Verden er kald. Grå. Full av mennesker som forurenser og soler seg i glansen av seg selv. Så mye hat og sorg. Jeg får en angst av å gå i store folkemengder. Blir uvel av å være "en av mange". Jeg bare fins liksom. En dag gjør jeg ikke det, hva så? Hva er vitsen?

 

Anonymous poster hash: 90883...54a

Du kan ta på deg de brillene du selv vil.

Hvis du bare ser hat og sorg og mennesker som forurenser, så har du allerede filtrert vekk de som elsker, de som bygger opp; alt det vakre rundt deg. Musikken, landskapets skjønnhet, gleden, latteren...

 

Det er et valg å være lykkelig og å finne seg til rette som det lille sandkornet man er. For selv om jeg er liten, er jeg unik.

 

Anonymous poster hash: 889ca...de6

[Gjest Gul stjerne]

Alle mennesker er ubetydelige. Har du sett oss i store flokker filmet litt på avstand? Ser akkurat ut som en rottestim.

[Anonym bruker]

Livet blir hva man selv gjør det til, og med hvilket syn man ser på verden.

 

Anonymous poster hash: b82d4...adf

[Anonym bruker]

Sånn er det, eneste som stoppet meg fra å ta livet mitt tidlig i 20-årene var at ingen kom til å mate kattene mine. Er jeg glad for at jeg lever i dag? Tjah.. Hadde vel egentlig vært best å slippe.

Men, slutt å tenke så mye. Du kommer ingen vei med det. Begynn å mate fugler, jobbe for dyrebeskyttelsen, bli en besøksvenn, finn noe annet å fokusere på enn deg selv.

 

Anonymous poster hash: b81f5...421

[Pengetreet]

Du er ikke ubetydelig. Du setter et unikt avtrykk her på jorda og ingen kan ta din plass. Og det er helt opp til deg selv hvordan du vil at avtrykket ditt skal se ut.

 

Ang. verden rundt oss så er det alt for lett å adoptere det dystre bildet som media tegner. Husk at aviser og tv er kommersielle aktører og vet at de tjener mest penger på sensasjonelle og katastrofale nyheter. Verden er full av hverdagshelter,  gode gjerninger, hjertevarme og medmenneskelighet, men slikt er ikke "nyheter". Derfor bør man være bevisst på hva man velger å fokusere på.  Ved å fokusere på alt som er trist og grått så lærer man seg selv opp til å lete etter nye triste og gråe hendelser og man havner i et selvforsterkende mønster.

[Gustav Klitt]

Jeg tenker som deg, HI. Men bestemmer meg stadig vekk for at barna mine og sjokolade gjør det verdt det å holde ut litt til.

[millasin]

Så utrolig trist det må være å tenke sånn. Jeg er også et lite " sandkorn" I denne verden. Hvis jeg blir borte er det mange som vil sørge. Mann, tre barn og foreldre vil få livet snudd opp ned. Alle de jeg møter I jobb vil savne meg, venner, kjente, nærmiljø likeså. Vi er alle betydelige for noen, og vil bli dypt savnet. Snakk med noen....du er betydningsfull.

[Anonym bruker]

Jeg er som deg i perioder! Noen ganger syns jeg det er rart at jeg fremdeles er her på jorden. Men selv om "min" verden er mørk og trist uten særlig mye glede, tror jeg på kjærligheten! Ikke for meg selv gjerne, men jeg blir glad når jeg ser kjærlighet og glede hos andre! Da ser jeg at verden ikke er så mørk og kald!

 

 

 

Anonymous poster hash: aeaf7...b6a

[Anonym bruker]

Hvordan går det, HI?

 

Anonymous poster hash: 889ca...de6

[Fullrulle86]

Fordi det finnes mennesker som er glad i DEG!!! De har det ikke bedre uten deg og din plass her på jorden. Åpne øynene dine!!!!!

[Anonym bruker]

Det er sant, det skjer mye grusomt i verden, føler meg oppgitt over hvor onde mennesker kan være. Men midt i dette har jeg en trygg klippe, en som jeg vet våker over oss alle og en som vil straffe de onde en dag. Jeg legger alle bekymringene mine i hans hender.

 

Filipperne 4,6-7. Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

 

1. Peter 5,7. Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.

 

En dag vil rettferdigheten seire, når Jesus kommer igjen, jeg gleder meg til å se ham!

 

Når jeg ser mange mennesker samlet ser jeg absolutt ikke en rotteflokk. Jeg får faktisk tårer i øyekroken fordi jeg ser hvert menneske og føler i hjertet mitt hvor høyt Gud elsker en hver og en av dem, hvordan han har skapt hvert menneske unik fra de andre. Jeg føler også at vi er som hans barn, vi tror vi vet så mye, vi er så sta, men jeg føler virkelig kjærligheten og tålmodigheten han har med oss som om vi er barn i hans øyne.

 

Det stå i bibelen:

 

Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.

 

Her sier Jesus at han er der, han er tilstedet når en liten fugl dør, da er Gud der! Han har orden på hvor mange hårstrå du har på hodet til enhver tid, tenk hvor mye Gud elsker deg til å faktisk følge med på det. Jeg synes det er en så enkel morsom og fin måte som understreker hvor mye vi er elsket. Og det gjelder deg også TS

 

 

Anonymous poster hash: 8210c...425

[Anonym bruker]

Selvsagt er vi alle ubetydelige og enda mer ubetydelige jo større sammenhengen blir.

 

Du må fokusere på nære ting, relasjoner. For familien din og vennene dine er du alt annet enn ubetydelig.

 

I universet er hele menneskeheten, jorden, solen og melkeveien ubetydelig, men i din egen krets som du har mulighet til å påvirke har du stor betydning.

 

Anonymous poster hash: 3dec8...089