Dere som er uføre som har menn i jobb

[Anonym bruker]

Hva bidrar mennene deres med i hverdagen?

Her tror visst mannen at jeg er hjemmeværende som hans mor alltid har vært.... Hans unnskyldning er at han må jobbe for å få inn penger for å forsørge meg...det er jo ikke store trygda jeg får.

Her gjør jeg alt, står opp om morgenen og får unger avgårde på skole og barnehage, klesvask, innkjøp, ungenes aktiviteter, middag, lekser....alt. Har heldigvis vaskehjelp.

Om jeg er ekstra syk, med høy feber i tillegg, så må jeg spørre om mannen kan stå opp med ungene og få de avgårde om det er hverdag eller om det er helg bare stå opp med de. Noe motvillig gjør han det, men da er han passe sur og irritert...finner ikke klær, vet ikke hva ungen skal ha med i barnehagen osv.

 

Er det sånn hos dere også?

 

Anonymous poster hash: 075cd...f96

[Anonym bruker]

Nei, her må / vil mannen bidra med det han kan og klarer.  Er jeg riktig så dårlig så tar han seg fri fra jobben for å ta seg av minsten.

Anonymous poster hash: fbfe2...615

[Anonym bruker]

Skulle bare mangle at du som bare er hjemme gjør dette. Med mindre du er helt sengeliggende.

 

Anonymous poster hash: 67f98...3a5

[Anonym bruker]

Nei vi er heldigvis samkjørte. Og de dagene jeg er veldig dårlig trenger jeg ikke be om hjelp. Han ser når jeg har behov for hjelp.

 

Ellers så er han veldig behjelpelig med å tilrettelegge for meg. Han ordner matpakker, finner fram klær klart til meg. Pakker sekker. Passer på treninger, foreldremøter etc.

 

Han handler også inn mat, jeg står for handleliste, han lager middag. Legger barna. Han gjør mesteparten av husarbeid. Vasker klær.

Han tar med barna ut.

 

Han er helt fantastisk.

 

Anonymous poster hash: dab04...66b

[Anonym bruker]

Mye faller på meg i hverdagen, men vi tar alltid hele leiligheten, storhandler å lager store mengder mat når han har fri, sån at det blir litt mindre å gjøre for meg de dagene han jobber mye. Funker stortsett greit. Vi har ett barn.

 

Anonymous poster hash: 0af4b...efb

[QueeenBeee]

Skulle bare mangle at du som bare er hjemme gjør dette. Med mindre du er helt sengeliggende.

 

Anonymous poster hash: 67f98...3a5

Om hun hadde vært i stand til å ta alt hjemme alene, tror du ikke hun hadde vært i full eller delvis arbeid da?

 

Nå er ikke jeg ufør, men kjenner ei. Hun gjør det hun greier, noen dårlige og noen gode perioder. De dårlige periodene faller det meste på mannen. Hun er jo tross ikke hjemme fordi hun har vondt i viljen.

[Anonym bruker]

Jeg gjør en god del og på noen områder mer enn mannen, men han vet utmerket godt at det lille jeg jobber+ trening og hvile er som en full uke og litt til for ham på jobb. Har jeg en dårlig dag/periode, tar han over det aller meste/alt, har jeg en god periode tar nok jeg en brorpart av våre felles oppgaver. Vi har vaskehjelp.

 

 

Anonymous poster hash: 4a3f7...96b

[Anonym bruker]

 

Skulle bare mangle at du som bare er hjemme gjør dette. Med mindre du er helt sengeliggende.

 

Anonymous poster hash: 67f98...3a5

Om hun hadde vært i stand til å ta alt hjemme alene, tror du ikke hun hadde vært i full eller delvis arbeid da?

 

Nå er ikke jeg ufør, men kjenner ei. Hun gjør det hun greier, noen dårlige og noen gode perioder. De dårlige periodene faller det meste på mannen. Hun er jo tross ikke hjemme fordi hun har vondt i viljen.

Det er nok av de som er ufør pga angst og da greier man fint rydde hjemme.

 

Anonymous poster hash: 67f98...3a5

[QueeenBeee]

 

 

Skulle bare mangle at du som bare er hjemme gjør dette. Med mindre du er helt sengeliggende.

 

Anonymous poster hash: 67f98...3a5

Om hun hadde vært i stand til å ta alt hjemme alene, tror du ikke hun hadde vært i full eller delvis arbeid da?

 

Nå er ikke jeg ufør, men kjenner ei. Hun gjør det hun greier, noen dårlige og noen gode perioder. De dårlige periodene faller det meste på mannen. Hun er jo tross ikke hjemme fordi hun har vondt i viljen.

Det er nok av de som er ufør pga angst og da greier man fint rydde hjemme.

 

Anonymous poster hash: 67f98...3a5

De har dårlige perioder de også. Da er det å stå opp beintøft og tar de fleste kreftene. Da er det ikke mer igjen til å bruke på husarbeid.

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at du er ufør, hi?

 

Jeg tenker at om du har en god grunn til å være ufør, er det også urimelig at du skal gjøre alt på hjemmebane. Men i praksis tror jeg langt de fleste uføre egentlig kunne vært i allefall i en deltidsstilling (for eksempel på kontor).

 

Om du for eksempel er ufør grunnet alvorlig sosial angst og du ikke har noe fysisk i veien vil jeg se det er helt rimelig å forvente at du gjør om ikke alt, så Iallefall det meste av husarbeidet

 

Anonymous poster hash: 20f97...e00

[Anonym bruker]

Jeg er heldig som har en fantastisk mann. Er ikke ufør enda, men går i den retnig en desverre. Har hatt ME i snart 12 år og har blitt gradvis dårligere.

Det er kaos og rot hjemme hos oss. Mannen står opp med barna og yngste står opp veldig tidlig. Han ordner de og tar de med til barnehagen før han drar på jobb. Jeg henter de og lager middag og vi legger et barn hver.

Jeg krever ikke at han må rydde hver dag og jeg orker ikke, så da blir det litt eotete her;) men jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe til. Men det er mannen som gjør mest her hjemme. Han ser jo på meg når jeg har en veldig dårlig dag også.

 

 

Anonymous poster hash: 6f8c0...f73

[Anonym bruker]

Jeg gjør mest hjemme.

 

Jeg er ikke i stand til å vaske hele huset på fredag, men jeg har jo mye tid så jeg kan ta stua mandag, gangen tirsdag, soverommene onsdag osv.

 

Jeg lager stort sett middag, men han rydder etter middag.

 

Han tar ihvertfall 80% av kjøring og henting på fritidsaktiviteter ol.

 

Det er sjelden jeg makter skiturer, skøytebane, svømmehall og slike ting så det er stort sett han som tar ungene med på sånt

 

Jeg tar all handling og klesvask, men jeg har aldri pusset vinduer, ryddet i boden, klippet gresset, måkt snø, vasket bilen, luket eller ryddet hage/veranda, alt tungt arbeid tar han.

 

Jeg gjør mest av rydding og husarbeid, men han stiller i høyeste grad opp.

 

Anonymous poster hash: 80d4d...d1b

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at du er ufør, hi?

 

Jeg tenker at om du har en god grunn til å være ufør, er det også urimelig at du skal gjøre alt på hjemmebane. Men i praksis tror jeg langt de fleste uføre egentlig kunne vært i allefall i en deltidsstilling (for eksempel på kontor).

 

Om du for eksempel er ufør grunnet alvorlig sosial angst og du ikke har noe fysisk i veien vil jeg se det er helt rimelig å forvente at du gjør om ikke alt, så Iallefall det meste av husarbeidet

 

Anonymous poster hash: 20f97...e00

Jeg blir helt matt av sånne som deg............

 

Anonymous poster hash: 94746...166

[mamma_bergen]

 

 

Skulle bare mangle at du som bare er hjemme gjør dette. Med mindre du er helt sengeliggende.

 

Anonymous poster hash: 67f98...3a5

Om hun hadde vært i stand til å ta alt hjemme alene, tror du ikke hun hadde vært i full eller delvis arbeid da?

 

Nå er ikke jeg ufør, men kjenner ei. Hun gjør det hun greier, noen dårlige og noen gode perioder. De dårlige periodene faller det meste på mannen. Hun er jo tross ikke hjemme fordi hun har vondt i viljen.

Det er nok av de som er ufør pga angst og da greier man fint rydde hjemme.

 

Anonymous poster hash: 67f98...3a5

Det er da ikke sikkert! Kommer an på flere ting, bla på hva slags angst det er.

[Anonym bruker]

Jeg er ufør pga Crohns. Har konstant diare, bruker en veldig stor del av døgnet på do, og er konstant sliten. Selvfølgelig mener jeg ikke at mannen skal talike mye her hjemme, men når jeg får en tilleggsinfeksjonsom (f.eks vanlig forkjølelse) slår den hardt ut med fryktelig høy feber pga imnunreduserende medisiner jeg tar. Og da forventer jeg igrunnen at mannen kan komme på banen. Men han blir igrunnen bare sint og kjefter på meg ig er dritt lei av at jeg er syk.

 

 

Anonymous poster hash: 075cd...f96

[Anonym bruker]

Jeg over her er Hi forresten

 

Anonymous poster hash: 075cd...f96

[Anonym bruker]

Her er det mannen som er ufør, mens jeg er i 100% jobb. Han er veldig dårlig og bidrar så godt han kan. I hverdagen er det både jeg som leverer og henter i barnehage. Han henter om han klarer som er ca 2-3 ganger i mnd. Jeg som gjør alt i huset (og da mener jeg virkelig alt). Jeg handler ca 60% av gangene, lager middag ca 85%. Grunnen til at jeg gidder dette er at jeg ønsker å være med han tross sykdom. Jeg vet at han virkelig er syk med masse smerter, så hadde han bare sluntra unna hadde jeg nok ikke holdt ut. 

Det å være syk er jo på en måte din jobb. Og dermed så vil det i praksis si at dere må dele arbeidsoppgavene ut i fra hvor syk du er og hvor mye han jobber. Det er jo uansett hans barn og hans hjem også, så noe bør han jo bidra.

Anonymous poster hash: b3c52...543

[Anonym bruker]

Jeg er ufør pga Crohns. Har konstant diare, bruker en veldig stor del av døgnet på do, og er konstant sliten. Selvfølgelig mener jeg ikke at mannen skal talike mye her hjemme, men når jeg får en tilleggsinfeksjonsom (f.eks vanlig forkjølelse) slår den hardt ut med fryktelig høy feber pga imnunreduserende medisiner jeg tar. Og da forventer jeg igrunnen at mannen kan komme på banen. Men han blir igrunnen bare sint og kjefter på meg ig er dritt lei av at jeg er syk.

 

 

Anonymous poster hash: 075cd...f96

Ikke for å være slem, men virker som han er en stor egoist. Tenker han bidrar mest og dermed har rett til å bruke deg som hushjelp. Han er nok mest glad i seg selv og har lite evner til medfølelse for andres situasjon

 

Anonymous poster hash: b3c52...543