Hvorfor roer ikke baby seg med pappa?

[Anonym bruker]

I en annen tråd kom det fram at mange har hatt babyer som ikke roet seg med far, bare hos mor. Far var ikke godt nok og babyen hang på mor hele døgnet. Hva skjedde? Hvor gikk det "galt"?

 

Mamma er selvsagt den baby knytter seg mest til med tanke på amming og permisjon. Men jeg tenker at man må øve på at far er like god som.mor allerede fra starten. Jordmor var veldig opptatt av at far skulle være den trøstende i starten og at han skulle kle av seg på overkroppen og legge baby i bare bleien på brystkassen slik at de fikk nærkontakt. Dette funka veldig bra og babyen roer seg like godt hos begge oss. Til og med hos storebror på 11 som også har gjort dette.

 

Anonymous poster hash: 8eddc...588

[Anonym bruker]

I en annen tråd kom det fram at mange har hatt babyer som ikke roet seg med far, bare hos mor. Far var ikke godt nok og babyen hang på mor hele døgnet. Hva skjedde? Hvor gikk det "galt"?

 

Mamma er selvsagt den baby knytter seg mest til med tanke på amming og permisjon. Men jeg tenker at man må øve på at far er like god som.mor allerede fra starten. Jordmor var veldig opptatt av at far skulle være den trøstende i starten og at han skulle kle av seg på overkroppen og legge baby i bare bleien på brystkassen slik at de fikk nærkontakt. Dette funka veldig bra og babyen roer seg like godt hos begge oss. Til og med hos storebror på 11 som også har gjort dette.

 

Anonymous poster hash: 8eddc...588

Grunnen var helt enkelt at baby ville amme 24 ganger i døgnet og dermed var det få øyeblikk hvor det ikke var pupp sim gjaldt. Med første ga dette seg når baby fikk sjeldnere måltider ved 3 måneders alder. Med yngste gikk det ett år før han roet seg hos andre enn meg. Han var sånn fra start, men ettersom han gråt mye ble det til at pappaen tok eldste og jeg baby som da roet seg raskere. Det forsterket det helt sikkert. Det finnes sikkert mange grunner og ikke nødvendigvis at noen gjør noe galt. Man prøver å gjøre det beste ut av utfordrende situasjoner.

 

 

 

Anonymous poster hash: ead15...90e

[MarianeA]

I de flest tilfeller slipper han ikke til. Mor mener hun vet best og står parat til å overta straks baby protesterer. Far får gjerne litt prestasjonsangst, vil trøste sitt eget barn,men med mor hengende over og liten tid alene med baby så er det ikke lett.

[Anonym bruker]

Ofte er mødrene litt vel kjappe til å " redde" situasjonen, slik at far ikke får prøvd seg frem til trøstemetodene som funker.

 

 

 

Anonymous poster hash: ce5ce...180

[Anonym bruker]

Her har det aldri vært noe problem. Nå er hun 13 måneder og tidenes største pappadalt. Nå har mannen hatt ansvar for kveldsstell og kos før kvelden siden hun var nyfødt så de har fått knyttet bånd.

 

Anonymous poster hash: 31c6e...09f

[Gjest Antarctica]

Tror ikke vi skal underslå verdien av 9 måneders kjennskap til mors lukt, puls og stemme. Det som er kjent vil alltid funke best. Det nye trenger tilvenning.

[Isola&Lille+julegave]

I en annen tråd kom det fram at mange har hatt babyer som ikke roet seg med far, bare hos mor. Far var ikke godt nok og babyen hang på mor hele døgnet. Hva skjedde? Hvor gikk det "galt"?

 

Mamma er selvsagt den baby knytter seg mest til med tanke på amming og permisjon. Men jeg tenker at man må øve på at far er like god som.mor allerede fra starten. Jordmor var veldig opptatt av at far skulle være den trøstende i starten og at han skulle kle av seg på overkroppen og legge baby i bare bleien på brystkassen slik at de fikk nærkontakt. Dette funka veldig bra og babyen roer seg like godt hos begge oss. Til og med hos storebror på 11 som også har gjort dette.

 

Anonymous poster hash: 8eddc...588

Biologi, feromoner, næring er vel et par grunner jeg kommer på i farta....

[Anonym bruker]

Pupp.

 

Også får far sjeldent muligheten til å bli kjent med og roe barnet, mor har en tendens til å skulle "hjelpe til" veldig fort hvis barnet ikke roer seg momentant. Som fører til at far aldri får mestringsfølelse og sakte men sikkert blir mer demotivert for oppgaven, baby blir aldri kjent med pappa som en trygg person men som en person mamma "redder" den fra og mor klager på denne udugelige faren som aldri stiller opp og ikke engasjerer seg og ikke får til noe som helst.

 

Baby roer seg hos pappa. Mamma kan gå å ta en dusj. Baby har det fint.

Anonymous poster hash: eb3a4...6d6

[Anonym bruker]

Tror ikke vi skal underslå verdien av 9 måneders kjennskap til mors lukt, puls og stemme. Det som er kjent vil alltid funke best. Det nye trenger tilvenning.

Var ikke klar over at de kunne lukte deg når de lå inne i magen?

 

 

 

Anonymous poster hash: ce5ce...180

[Miamimom]

For vår del var grunnen meget enkel - pupp!

[Gjest Antarctica]

 

Tror ikke vi skal underslå verdien av 9 måneders kjennskap til mors lukt, puls og stemme. Det som er kjent vil alltid funke best. Det nye trenger tilvenning.

Var ikke klar over at de kunne lukte deg når de lå inne i magen?

 

 

 

Anonymous poster hash: ce5ce...180

Jo, din unike lukt er del av alle celler i kroppen din. Lukter forplanter seg også i vann.

 

For ca 15 år siden var det en interessant (tragisk!) sak om et spebarn som ble etterlatt i Norge, bare noen timer gammelt. Barnets mor ble igjen og igjen oppfordret til å melde seg, selv en måned etter fødselen påsto ekspertene at barnet ville kunne gjenkjenne henne på duften. 😢