Min mor behandler meg som en tjener..

[Anonym bruker]

Min mor er 50-årene, jeg i 30-årene. Hun har lenge hatt problemer med hoftene sine, og har ved 2 anledninger vært nødt å gå igjennom omfattende operasjoner grunnet disse. Hun har vært sykemeldt i over ett år, og alt ser ut til at hun blir ufør. Så jeg prøver å hjelpe henne som best jeg kan, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg føler meg utnyttet.

 

Hun har egen bil med automatgir, så hun klarer fint å komme seg dit hun skal på egenhånd. Til tross for dette ber hun meg dra å handle for henne til støtt og stadig. Det er forsåvidt greit, men når hun ber meg dra å kjøpe henne en burger med pomfri til henne fordi hun er forkjøla å trenger orntli mat, og dagen etterpå drar til byen på cafe, da blir jeg litt irritert. Dette når hun vet jeg har en travel hverdag med to små barn som skal hentes på skole, lages middag til og kjøres til diverse fritidsaktiviteter. Hun overrakk meg ærbødigst nøkkelen til postboksen sin slik at jeg kan gå å hente post for henne når hun spør meg. Det var ikke noe spørsmål om det var greit, det var forventet fra hennes side. Jeg har ikke call på hvor mange ganger jeg har måttet kjøre på butikken for å handle for henne, og bare dritt som godteri, potetgull osv. En gang sendte hun meg ens ærend for å handle en pose smågodter fordi det var så glatt ute at hun ikke turte gå di 5 meterne det er til bilen på utsiden.

 

Jeg fikk låne bilen av henne nå i et par uker fordi jeg da kan parkere på hennes plass slik at jeg slipper betale full parkering i byen. Jeg fikk da i oppgave å rydde og vaske innsiden av bilen, betale for nye vindusviskere, lagre vinterdekkene hennes i vår bod samt finne en løsning på fuktproblemet hun har i bilen til hun fikk den tilbake. Fylte selvsagt bensin på bilen, det trenger hun ikke spørre om. Men alle disse forventningene hun kommer med, for det er akkurat det det er, like jeg egentlig dårlig.

 

Hun er peise lat, og var det selv før hun ble syk. Nå brukes det som en unnskyldning på at hun skal slipe å dra unødig ut av huset, jeg er jo tross alt her og kan gjøre disse tingene for henne. Er jeg urimelig som føler meg som en tjener? Bør jeg si fra at hun faktisk kan gjøre noen av disse tingene selv? 

Anonymous poster hash: cc0dc...ce5

[Gustav Klitt]

Ja til det siste spørsmålet. Ev be henne ringe kommunen og be om et besøk for å få vurdert behovet for hjelp i hjemmet.

[TPK]

Ja, det gårjo an å si nei! Hadde aldri giddet å kjøpe burger til henne fordi hun måtte ha litt skikkelig (!) mat! Spurte hun ikke om du ville ha en gang? Makan til frekkhet...

 

Det høres ut som hun trenger å få skikkelig beskjed om hva hun kan forvente av deg. Og undersøk hva hun har rett på av hjelp. Støttekontakt kanskje? Noen som kan handle for henne?

[Anonym bruker]

Haha ja kanskje jeg skulle gjøre det. Men da tror jeg hun hadde blitt blodig fornærmet, jeg er jo tross alt hennes datter og kan da gjøre disse tingene for henne

 

HI

Anonymous poster hash: cc0dc...ce5

[Anonym bruker]

Ja, det gårjo an å si nei! Hadde aldri giddet å kjøpe burger til henne fordi hun måtte ha litt skikkelig (!) mat! Spurte hun ikke om du ville ha en gang? Makan til frekkhet...

 

Det høres ut som hun trenger å få skikkelig beskjed om hva hun kan forvente av deg. Og undersøk hva hun har rett på av hjelp. Støttekontakt kanskje? Noen som kan handle for henne?

Ja jeg burde nok ta en prat med henne, for dette begynner å bli irriterende. Grunnen til at jeg ikke sier noe er fordi hun er den typen som absolutt ikke tåler å bli sagt imot. Men jeg ser jeg blir nok pent nødt til det framover. Kanskje faktisk foreslå at hun får hjelp fra annet hold også

 

Ja burgeren var fin. Idag vil hun ha kyllingsuppe fra life fordi hun har vondt i magen og ikke vil gå ut døra. Den skal bringes til henne etter jobb idag, før jeg drar hjem og lager middag og forbereder meg og ungene på bursdagsselskap klokken 6 god tid!

 

HI

 

Anonymous poster hash: cc0dc...ce5

[Anonym bruker]

Du sier nei til tull og ja til det hun trenger hjelp med.

 

Ukeshandling: handlelapp må skrives og du handler for henne en fast dag. Trenger hun noe snnet må hun gå selv.

 

Handle burger: jeg hadde leende sagt: " du er morsom du, beklager jeg har det så travelt med ungene idag, men skriv det opp på handlelisten så kan jeg kjøpe burger og pommefritz du kan ha i frysa når heg skal ukeshandle"

 

Kjører du hennes bil og parkerer på handicapplass? Det synes ikke jeg er greit. Da bruker du opp plassen til de som trenger det.

 

 

 

Anonymous poster hash: f9ccb...1b6

[Anonym bruker]

Hun ville ha ordentlig mat? Burger og pommes frites?

 

Lær deg å si nei.

 

Anonymous poster hash: 2a82b...ebf

[Anonym bruker]

Du sier nei til tull og ja til det hun trenger hjelp med.

 

Ukeshandling: handlelapp må skrives og du handler for henne en fast dag. Trenger hun noe snnet må hun gå selv.

 

Handle burger: jeg hadde leende sagt: " du er morsom du, beklager jeg har det så travelt med ungene idag, men skriv det opp på handlelisten så kan jeg kjøpe burger og pommefritz du kan ha i frysa når heg skal ukeshandle"

 

Kjører du hennes bil og parkerer på handicapplass? Det synes ikke jeg er greit. Da bruker du opp plassen til de som trenger det.

 

 

 

Anonymous poster hash: f9ccb...1b6

Åh nei det er ikke handikapplass. Det er utenfor huset hennes, de har beboerparkering der. Med min bil må jeg parkere langt unna byen om jeg ikke skal betale parkering, men hun kan parkere utenfor døren. Så bilen hennes står der selv om jeg ikke bruker den

 

Det var en god ide, jeg blir frustrert av å måtte løpe å handle junkfood til henne fordi hun er syk. Synes da hun kan prøve få i seg vanlig mat da om ting står så dårlig til. Jeg klarer ikke på burger og fet pommes frites om jeg er i dårlig form.

 

HI

 

Anonymous poster hash: cc0dc...ce5

[Tipp topp]

Da gir du henne klar beskjed om at Kan hjelpe til med ting som er nødvendig og hun ikke klarer selv, men at du ikke har mulighet til å være hennes tjener. Og jeg hadde ikke lånt bil el. av henne så hun ikke får noen grunn til å føle at hun kan kreve noe.

Jeg hadde aldri dratt på butikken for noen fordi de plutselig hadde lyst på burger, potetgull osv.

Du må rett og slett lære deg å si nei til unødvendig tull.

[Anonym bruker]

Om hun slutter å spise så mye dårlig mat, hadde hun kanskje følt seg friskere?

Kjøp grønnsaker hver gang hun sender deg på butikken, kanskje hun slutter å mase da?

 

Anonymous poster hash: f461f...553

[Gjest Antarctica]

Du må øve på å si nei.

 

"Nei, jeg drar ikke ut bare fordi du har lyst på godteri. Du får ukeshandle i stort på lørdag og se til å ha nok. Jeg kan hjelpe deg å bære posene inn når du har handlet."

[Anonym bruker]

Jeg må visst øve meg på å si nei ser jeg. Jeg er et "ja" menneske, men jeg ser jo at jeg faktisk ikke kan fortsette slik det er nå. Dra på butikken for å kjøpe godteri når hun egentlig er i grei nok form til å dra ut selv, skaper egentlig bare irritasjon mellom oss, iallefall for meg. 

 

HI

Anonymous poster hash: cc0dc...ce5

[Anonym bruker]

 

Du sier nei til tull og ja til det hun trenger hjelp med.

 

Ukeshandling: handlelapp må skrives og du handler for henne en fast dag. Trenger hun noe snnet må hun gå selv.

 

Handle burger: jeg hadde leende sagt: " du er morsom du, beklager jeg har det så travelt med ungene idag, men skriv det opp på handlelisten så kan jeg kjøpe burger og pommefritz du kan ha i frysa når heg skal ukeshandle"

 

Kjører du hennes bil og parkerer på handicapplass? Det synes ikke jeg er greit. Da bruker du opp plassen til de som trenger det.

 

 

 

Anonymous poster hash: f9ccb...1b6

Åh nei det er ikke handikapplass. Det er utenfor huset hennes, de har beboerparkering der. Med min bil må jeg parkere langt unna byen om jeg ikke skal betale parkering, men hun kan parkere utenfor døren. Så bilen hennes står der selv om jeg ikke bruker den

 

Det var en god ide, jeg blir frustrert av å måtte løpe å handle junkfood til henne fordi hun er syk. Synes da hun kan prøve få i seg vanlig mat da om ting står så dårlig til. Jeg klarer ikke på burger og fet pommes frites om jeg er i dårlig form.

 

HI

 

Anonymous poster hash: cc0dc...ce5

At DU ikke liker pommes frites og burger når du er syk har jo ikke noe å si, så lenge HUN liker det. Hvis mamma var syk og det eneste hun hadde lyst på var burger så hadde jeg da kjøpt det til henne, og ikke moralisert over at hun ikke valgte gulrøtter i stedet! Folk er da forskjellig.

That said: mora di er helt urimelig, og du burde sette ned foten.

 

Anonymous poster hash: e1e92...d5a

[Elsker livet]

Du får si at nå er du stresset over alle tjenestene hun ber om, og tilby henne å hjelpe henne med å handle for en uke. Si en fast dag og klokkeslett det passer for deg. Den dagen kan dere også skaffe henne junk. Vil hun ha junk en av de andre dagene får hun bestille et sted som leverer på døra eller så får hun gjøre jobben selv. Snakk om å være kravstor.

[Mummy79]

Be henne betale xtra for utkjøring, så kan hun spise burger hver dag!

[Anonym bruker]

Det første du må innse, Hi - og jeg tror du har innsett det nå - er at hun kan holde på som hun gjør fordi du ikke setter grenser for deg selv. Nei er et flott ord!

 

Men altså, helt seriøst, jeg tror moren din trenger hjelp. Og ikke den formen for hjelp som du gir henne. Jeg mistenker at hun er litt todelt, på den ene siden så virker det som om hun er litt lat slik du sier, at hun krever "omsorg" ved å hele tiden be deg stille opp for henne og gi deg dårlig samvittighet om du ikke gjør det... og så har hun mistet normalt gangsyn på hva man egentlig kan kreve i ulike situasjoner.

Og det andre, og kanskje viktigste, det er at jeg tror moren din trenger profesjonell hjelp til å forstå hvor mye hun faktisk kan gjøre tross hofteoperasjonene sine. Er det proteser hun har fått?

 

Moren din er en forholdsvis ung hoftepasient. De fleste av disse greier å gjøre normale hverdagsaktiviteter - også de som er såpass dårlig at de kanskje ikke kan jobbe igjen. Og enda viktigere, de bør holde seg i aktivitet, de må bevege seg og trene!

Hvilken oppfølging får din mor etter operasjonene?

 

Jeg ville kontaktet legen hennes og jeg ville kontaktet fysioterapeuten som trolig også følger henne opp. Om hun ikke har vært på rehabiliteringssenter etter operasjonene bør hun gjerne søkes inn til et slikt sted. Både for å komme i gang med aktivitet og få trent seg opp - men også fordi de der kan kartlegge hennes funksjonsnivå til et mer realistisk nivå enn det elendige funksjonsnivået din mor prøver å innbilde deg at hun har...

Nå er jeg litt krass, men jeg snakker som en av yrkesgruppene som er nært på slike pasienter i opptrening. Din mor er forholdsvis ung fremdeles (for hoftepasient å være), hun er bare i 50-årene. Hun kan fint leve 20-30-40 år til. Hun hverken bør eller trenger være så hjelpesløs som hun later som hun er nå. Og du kan definitivt ikke fortsette den rollen du har nå i alle disse årene!

Så for din egen del like mye som for din mors del - snakk med de som følger henne opp og forklar hvor dårlig hun sier hun er. Hvis det er reelt at hun har så dårlig funksjon (noe jeg faktisk er villig til å vedde at det ikke er, alternativt at hun bare trenger mer opptrening), så trenger hun tettere oppfølging enn det hun får i dag - lege, mer behandling og ikke minst trening hos fysioterapeut, få inn kommunens ergoterapeut som kan kartlegge funksjonsnivået sammen med fysioterapeuten og vurdere om hun trenger hjelp til f.eks. handling, husvask, hjelpemidler i huset, hjemmesykepleie osv.

 

Det er ikke uvanlig at noen blir redde for å bevege og belaste seg etter slike omfattende operasjoner. Hoftepasienter får jo også som regel en del restriksjoner på bevegelse - i hvert fall hvis det er snakk om proteser. Men dessverre så blir ofte den informasjonen gitt på en slik måte at pasientene får feil inntrykk - i hvert fall de pasientene som er litt engstelige av seg, eller som er av typen som bruker plagene for å utnytte omgivelsene. En del pasienter sitter igjen med et inntrykk av at de ikke kan gjøre noe omtrent uten fare for at f.eks. protesen vil hoppe ut av ledd. Problemet er at selv om det er en mulighet for at det kan skje, så er sjansen svært liten ved normale aktivitetsnivå og normal trening. Det er belastning i ytterstillinger som øker sjansen for at det kan skje, og disse pasientene setter sjelden seg selv i slike stillinger, og i hvert fall ikke belaster i de stillingene i tillegg. Poenget er - det kan godt være at din mor er redd for at det skal skje noe galt med hoftene hennes, og det er også meget mulig at hun har misforstått risikoen for hva som kan skje i verste fall, misforstått hvor mye hoftene hennes tåler. Og har hun misforstått så vil det ytterligere forsterke en ev. redsel, og det gir henne dessverre også bensin til å fyre opp "omsorgsbålet" som hun tydeligvis liker å utnytte - nemlig at du skal gjøre alt hun vil. Du blir gal av det, forståelig nok, men det er din mor som vil tape mest på det, fordi hun slutter å leve.

Det er selvfølgelig en annen grunn som kan ytterligere komplisere situasjonen og det er hvis din mor har psykiske problemer i tillegg - da bør hun også få hjelp til dette parallelt med at hun får tettere oppfølging av lege, fysioterapeut og ergoterapeut.

 

Jeg vet ikke hvordan din mor ville stilt seg til det, men hvis du har muligheten og hun går med på det, bli med henne når hun skal til oppfølging på sykehus. Det gir også deg å stille spørsmål om hennes funksjonsnivå direkte til legen - ta det ut fra ting du opplever "min mor sliter med...., er det slik at hoftene hennes ikke tåler dette, eller trenger hun kanskje mer trening for å tåle det, hva kan gjøres?". På samme måte kan du gjerne spørre om å være med når fysio-/ergoterapeut ev. kommer hjem til henne for å gjøre en vurdering av hennes funksjon og ev. hjelpenivå i hjemmet. Da kan du også komme med kommentarer som "Du forteller meg jo stadig at du ikke greier slik og slik, mamma, du har også sagt at du ikke greier slik...".

Slik du beskriver din mor så er det vel store muligheter for at hun ikke vil ha deg med på slike møter (for da kan du jo finne ut at hun kanskje ikke er så dårlig som hun sier til deg...), men det er verdt et forsøk. Det kan være lurt å gi uttrykk for å bare være litt "nøytralt interessert" i å være med, da vil hun kanskje ha mindre sperrer for å ha deg med.

 

Uansett - din mor trenger hjelp til å komme seg ut av den hjelpesløsheten hun nå skaper seg unødvendig. Hun lever ikke slik hun kan gjøre, og når hun er så ille nå, så kommer det ikke til å bli bedre når hun har levd slik i 2-5-10 år til. Hennes hjelpesløshet vil øke så lenge hun ikke lærer seg hvor mye hun tåler og hvor mye hun faktisk må gjøre for å holde seg i form og egenhjulpen. Men kombinasjonen av redsel, ev. misforståelser rundt egen helse og en stor dose latskap blandet sammen med behovet for omsorg.... det er en svært uheldig kombinasjon for henne og deg som må forholde deg til det i mange, mange år fremover.

 

Så det jeg ville gjort om jeg var deg, det var å snakke med hennes lege og fysioterapeut. De kan ikke diskutere hennes situasjon med deg, men de kan lytte til det du sier, og dermed kan de hjelpe moren din videre.

Anonymous poster hash: d6283...0cb