Telefon-angst - Anrop fra Nettbuss...

[Anonym bruker]

Tør ikke å ta den.. De har ringt i to dager. Hvorfor i alle dager ringer de tror du? :/ tar ikke buss, barna mine tar heller ikke buss, så vi kan ikke ha glemt igjen noe. Forslag?

 

Anonymous poster hash: 74f83...b2a

[Anonym bruker]

Tør ikke å ta den.. De har ringt i to dager. Hvorfor i alle dager ringer de tror du? :/ tar ikke buss, barna mine tar heller ikke buss, så vi kan ikke ha glemt igjen noe. Forslag?

 

Anonymous poster hash: 74f83...b2a

Du må jo ta telefonen da!

 

Anonymous poster hash: db633...6d0

[Anonym bruker]

Har jo angst, tar aldri telefonen når det ringer, med mindre det er mannen min..

 

Anonymous poster hash: 74f83...b2a

[Anonym bruker]

Da får du mannen eller noen andre til å ringe opp igjen....

 

Anonymous poster hash: c3dcf...6c8

[Anonym bruker]

Har jo angst, tar aldri telefonen når det ringer, med mindre det er mannen min..

 

Anonymous poster hash: 74f83...b2a

Da foreslår jeg at du begynner å ta telefonen. Så slipper du slike spekulasjoner.

 

Når det er sagt skal det sies at jeg var likedan da barna mine vokste opp. Nå er de voksne og tar heller ikke telefonen. Og når jeg spør hvorfor sier de at det har de jo fra meg. Noe å tenke på.

 

Anonymous poster hash: 68a4f...4d7

[Oddny Mathilda]

Da sender du kundeservice en mail og spør.

[Elsker livet]

Har du kjøpt noe som selger kan ha sendt med buss? 

[Anonym bruker]

Har jo angst, tar aldri telefonen når det ringer, med mindre det er mannen min..

 

Anonymous poster hash: 74f83...b2a

Send nettbuss en mail. Si det er noe galt med tlf. men de kan kontakte deg på mail hvis det er noe.

Også er det sikkert lurt å øve litt på å ta tlf fra flere en mannen. Hva om ungene er syke og skole/bhg må få tak i deg? jeg tar aldri ukjentenr. Men har øvd meg opp til å svare de fleste tlf fra kjente nr. Du kan klare det du og. Husk at ingen dør av angst, og selv om det er jævlig, så vil angsten gå over etterhvert etter en tlf samtale.

 

Anonymous poster hash: 432e5...9eb

[Elsker livet]

 

Har jo angst, tar aldri telefonen når det ringer, med mindre det er mannen min..

 

Anonymous poster hash: 74f83...b2a

Da foreslår jeg at du begynner å ta telefonen. Så slipper du slike spekulasjoner.

 

Når det er sagt skal det sies at jeg var likedan da barna mine vokste opp. Nå er de voksne og tar heller ikke telefonen. Og når jeg spør hvorfor sier de at det har de jo fra meg. Noe å tenke på.

 

Anonymous poster hash: 68a4f...4d7

 

Dette forstod ikke jeg helt. Hvorfor tok ikke du telefonen, og hvorfor spør du ikke barna dine hvorfor de tar etter deg. Selv om min mor skulle ha angst for hunder, og går i en stor bue for å unngå å passere en hund, gjør ikke jeg det samme. Jeg er nemlig ikke redd hunder.

[Oddny Mathilda]

Har jo angst, tar aldri telefonen når det ringer, med mindre det er mannen min..

 

Anonymous poster hash: 74f83...b2a

DET er spesielt det!

[Anonym bruker]

Hva med å viderekoble anrop til mannen din, så kan han svare for deg? Trenger han å kontakte deg så kan han sende deg en melding og du kan ringe han opp?

 

Videre så bør du jo søke hjelp for å lære å komme over angsten, må være vanskelig å ha det på denne måten...

 

Anonymous poster hash: 68a8e...e51

[Gustav Klitt]

Har du søkt jobb i Nettbuss?

[Anonym bruker]

Tør ikke å ta den.. De har ringt i to dager. Hvorfor i alle dager ringer de tror du? :/ tar ikke buss, barna mine tar heller ikke buss, så vi kan ikke ha glemt igjen noe. Forslag?

 

Anonymous poster hash: 74f83...b2a

 

 

Kan du ikke sende dem en mail og spørre hva det gjelder, eller be mannen din ringe på dine vegne? Hvis de har ringt i to dager er det nok noe de vil, og sannsynligvis er det ikke noe "farlig" :-) 

 

Også burde du jobbe med telefonangsten framover, for sånn kan du ikke ha det resten av livet, det er ikke noe godt! Hadde selv telefonangst i mine ungdomsår. Måtte jeg ringe til noen andre enn familien min skrev jeg manus med hva jeg skulle si, og var nervøs i lang tid før jeg måtte ringe til noen. Klarte ikke å ringe å bestille pizza en gang. Når noen ringte til meg var det enda verre, ikke alltid jeg tok den da heller.  Den dag i dag kan jeg fortsatt ikke forstå hvorfor jeg var slik, men det har gått seg til. For min del hjalp "just do it"-metoden. Jeg bestemte meg for at sånn her kan jeg ikke ha det, og jeg begynte å ringe når det trengtes å ringe, og svare på telefonen når noen ringte til meg. Helt forferdelig var det, men det ble lettere å lettere for hver gang. Du må nesten finne en metode som fungerer for deg! Lykke til 

 

Anonymous poster hash: 7093c...bd8

[Anonym bruker]

Telefonangst er ikke noe særlig. Du kan jo få mannen din til å ringe opp?

 

Anonymous poster hash: d90e6...aa7

[Superdolly]

Liten avsporing til dere som aldri tar telefonen når ukjente ringer: Jeg var på skitur og fant et knippe med bilnøkkel og husnøkkel i skiløypa. Ingen var å se. Jeg tok med nøklene til parkeringsplassen, fikk sporet opp eier via bilnummeret og ringte. Det var en meget takknemlig bileier som snakket med meg i telefonen! Hadde han vært som mange her inne ("Nei, jeg tar aldri telefonen når det ringer fra ukjent nummer!") hadde han ikke fått igjen nøklene sine. For hva skulle jeg gjort da? Låst opp bilen og lagt nøklene inni, sånn at hvem som helst kunne kjøre hjem til ham og låse seg inn?

[Kubbelyset]

Liten avsporing til dere som aldri tar telefonen når ukjente ringer: Jeg var på skitur og fant et knippe med bilnøkkel og husnøkkel i skiløypa. Ingen var å se. Jeg tok med nøklene til parkeringsplassen, fikk sporet opp eier via bilnummeret og ringte. Det var en meget takknemlig bileier som snakket med meg i telefonen! Hadde han vært som mange her inne ("Nei, jeg tar aldri telefonen når det ringer fra ukjent nummer!") hadde han ikke fått igjen nøklene sine. For hva skulle jeg gjort da? Låst opp bilen og lagt nøklene inni, sånn at hvem som helst kunne kjøre hjem til ham og låse seg inn?

Evt sendt han en sms?

[Superdolly]

 

Liten avsporing til dere som aldri tar telefonen når ukjente ringer: Jeg var på skitur og fant et knippe med bilnøkkel og husnøkkel i skiløypa. Ingen var å se. Jeg tok med nøklene til parkeringsplassen, fikk sporet opp eier via bilnummeret og ringte. Det var en meget takknemlig bileier som snakket med meg i telefonen! Hadde han vært som mange her inne ("Nei, jeg tar aldri telefonen når det ringer fra ukjent nummer!") hadde han ikke fått igjen nøklene sine. For hva skulle jeg gjort da? Låst opp bilen og lagt nøklene inni, sånn at hvem som helst kunne kjøre hjem til ham og låse seg inn?

Evt sendt han en sms?

 

Og skrevet hva? Litt av poenget med å faktisk prate med fyren var å høre hva han syntes jeg skulle gjøre med de nøklene. Via sms ville jeg måttet stå der på parkeringsplassen til han evt gadd å lese min sms og svare meg. Det kunne jo kanskje tatt to minutter eller kanskje en halv time. Hvor lenge skal man vente og hvor mye ekstra skal man ta på seg fordi noen mennesker har bestemt for at de ikke svarer i telefonen hvis ukjente ringer?

 

Poenget mitt er at noen ganger kan det være LURT å ta telefonen SELV OM det er et ukjent nummer som ringer.

[Anonym bruker]

Du bør uansett få hjelp til den der angsten. Hva hvis ungene får låne en telefon fra noen og prøver å ringe deg i et nødstilfelle? Politiet trenger å få tak i deg pga en ulykke (bank i bordet, håper det aldri skjer), skolen eller bhg må få tak i deg osv. Er mange viktige innkommende samtaler som kan komme.

 

Anonymous poster hash: db633...6d0