Jeg er dritt lei av å bli brukt men blir sugd inn

[Anonym bruker]

Det er et gjentakende mønster for meg at folk vender seg mot meg for hjelp og trøst når de ha det vanskelig. Når de har det bedre er jeg ikke en prioritert og de velger meg bort til fordel for andre venner. Dette har skjedd så mange ganger med venner av begge kjønn. Vurderer å ikke la meg bruke, men jeg klarer ikke å avvise venner som sliter. Samtidig ser jeg jo at det er utrolig rottent å la meg jobbe gjennom det vonde med dem, men ikke inkludere meg i det morsomme. 

 

Hva er det med meg som gjør at jeg kun duger når noen trenger å prate?

Anonymous poster hash: 2be51...e5a

[Anonym bruker]

Kanskje de føler at etter de har vært sammen deg har de nå overskudd til å være sammen andre venner også. De tenker kanskje at deg så de forrige helg mens x har jeg ikke sett på en stund så da prøver de å prioritere x denne gang.

 

Anonymous poster hash: 20df8...08f

[Anonym bruker]

Kanskje de føler at etter de har vært sammen deg har de nå overskudd til å være sammen andre venner også. De tenker kanskje at deg så de forrige helg mens x har jeg ikke sett på en stund så da prøver de å prioritere x denne gang.

 

Anonymous poster hash: 20df8...08f

Jeg snakker ikke om fra helg til helg, men tett kontakt med meg til de har det bedre og så hører jeg "aldri" noe igjen. Om jeg trenger noe passer det ikke etc. Stillte max opp for veninne i samlivsbrudd for to år siden og har enda ikke fått hilse på hennes nye kjæreste. Venner som ikke var der da er stadig på parmiddager og liknende.  Det er bare ett av mange eksempler.

 

Anonymous poster hash: 2be51...e5a

[Anonym bruker]

Hadde forøvrig satt stor pris på å høre fra noen som har vært på den andre siden. Nå er jeg støtte for en av mine beste venner og det er så vondt fordi jeg gleder meg over at det går bedre, men ser fordi jeg har erfaring med det at hun også faser meg ut. Regner ikke med at vi er venner om et år, selv om hun stadig sier at hun er takknemlig for støtte og hjelp.

Anonymous poster hash: 2be51...e5a

[Anonym bruker]

 

Hadde forøvrig satt stor pris på å høre fra noen som har vært på den andre siden. Nå er jeg støtte for en av mine beste venner og det er så vondt fordi jeg gleder meg over at det går bedre, men ser fordi jeg har erfaring med det at hun også faser meg ut. Regner ikke med at vi er venner om et år, selv om hun stadig sier at hun er takknemlig for støtte og hjelp.

 

Anonymous poster hash: 2be51...e5a

Har en som er motsatt, veldig "på" meg når det er noe galt, når jeg selv har det dårlig. Men når jeg kommer ovenpå og vil dele med henne at alt er bra, og inviterer henne, passer det aldri.

Kanskje hun gotter seg over andres ulykke eller ikke tåler å se meg fornøyd. Vet ikke helt. Hun har også hatt vanskelig med å bli gravid, og da jeg fikk to tette holdt hun lang avstand.

Vet ikke hva du kan gjøre annet enn å skaffe deg andre venner...

 

Anonymous poster hash: 2c5f9...53f

[Anonym bruker]

Jeg har hatt mange ulike venner dette har skjedd med, ser også ut til å skje når jeg får nye. Lurer på om jeg er så selvutslettende at folk glemmer at jeg også er et menneske. 

Anonymous poster hash: 2be51...e5a