Inspirert: Sex uten å ha lyst.

[Anonym bruker]

Har lest noen tråder om sexmas/manglende sexslyst i det det siste. Det virker som mange syns man skal "ta seg sammen" og ha sex en gang i uken hvertfall, selv om det byr dem i mot. I mitt hode blir det å utsette seg selv for en slags voldtekt (skjønner at det kan vere provoserende for de som har blitt voldtatt på ordentlig, men jeg fant ikke noe bedre ord.)

 

Nå har vi et velfungerende sexliv, men jeg hadde blitt veldig såret viss jeg skjønte at mannen hadde sex med meg for å vere grei og ikke fordi han hadde lyst.

 

Mener dere virkelig at sex er en plikt i et samliv?

Jeg vet at sex er viktig i forhold, men når man skal leve sammen i forhåpentligvis 50-60 år så må man jo akseptere at det ikke er full tenning hele tiden?

 

Anonymous poster hash: 818ed...f54

[Anonym bruker]

Du har ikke vært i en situasjon der partneren stenger helt for sex på måneds- eller årsbasis. Når du blir avvist gang på gang, uansett hva du gjør, og hvis du slutter å prøve deg så er det ett års tørke. Ikke har du lagt på deg, vært sur og kjeftete, flørtet med andre eller gjort andre ting som kan avtenne. Du har prøvd å finne ut hva problemet er, men vedkommende er taus som en fisk og gidder ikke prate om det. Jeg mener at man ikke skal ha sex mot sin vilje, ikke i det hele tatt! Men jo mindre sex man har, desto mindre sexlyst får man. Et sted må man begynne, og med mindre man har aversjoner, traumer eller hele sexen av andre grunner byr deg imot, har man en plikt til å gi det en sjanse. Går det ikke så går det ikke. Men hvis man ikke ønsker å ha sex med partneren sin på mange måneder eller år, må man godta at partneren går eller får sex andre plasser. Man kan ikke tvinge et annet menneske til å leve i sølibat resten av livet.

 

Selvfølgelig er det ikke full tenning hele tiden, men ja, sex er plikt i den forstand at du ikke kan bestemme at dere ikke skal ha sex mer, og at din partner skal forbli trofast og ikke forlate deg.

Anonymous poster hash: 890d7...83d

[Anonym bruker]

Vi har sex to faste kvelder i uka! Lite romantisk og ikke alltid jeg har lyst.

 

Men når vi legger oss litt tidlig, kyssing og kos, så får jeg alltid lyst å fortsette videre. Begge er flinke til å hjelpe til å få huset i orden før leggetid, litt berøring og kyssing iløpet av dagen osv.

 

I tillegg merker jeg at jeg slapper mye mer av i og med at dagene er avtalt. Jeg slipper finne unnskyldninger og avvise mannen andre dager. Det blir det sur stemning av og jeg fikk dårlig samvittighet.

 

Man må gi og ta i et forhold, finne løsninger begge kan leve med.

 

Fra å være en som aldri hadde lyst på sex, så hender der flere ganger jeg går å gleder meg til sexkvelden vår! Vi har begge avtalt at vi foreløpig ikke skal ha sex andre kvelder og det er pirrende å kunne stoppe etter mye kosing for så å vente til neste kveld for å fullføre.

 

Anonymous poster hash: 4bf24...fff

[Anonym bruker]

Det er ikke så ofte jeg har lyst før mannen begynner med tilnærminger. Tror ikke jeg har vært ordentlig tent siden før vi fikk barn (1,5 år). Men jeg blir ofte med på leken, og som regel blir det veldig fint og jeg får orgasme jeg også. For oss er nærhet veldig viktig, og jeg merker godt at jeg får mer lyst av å ha halvhjertet sex innimellom, enn å ikke ha sex i det hele tatt. De periodene vi ikke har hatt sex pga sykdom osv, savner jeg nærheten og kosen selv om jeg ikke er direkte kåt. Så jeg strekker meg og satser på at hormonene stabiliserer seg og at jeg får mer lyst etterhvert som jeg får sove mer 😉

 

Anonymous poster hash: 4f569...83c

[Anonym bruker]

Om man ikke vil ha nærhet med mannen sin er det vel på tide å la han gå og finne seg ei som liker han !

 

Anonymous poster hash: 67ae3...d4e

[Anonym bruker]

Tja plikt og plikt... Jeg mener i alle fall at det hadde vært fullt forståelig om mannen forlot meg eller var utro om vi aldri hadde sex, og det har jeg ikke noe lyst til. Så jeg gjør det jo like mye for min egen del som for hans.

 

Og med ikkeeksisterende sexlyst over mange år, så er det ikke bare snakk om at det "ikke er full tenning hele tiden", da er det ikke bare en periode lenger, og da kan man ikke bare si at sånn er det bare og forvente at den andre parten skal finne seg i det.

Anonymous poster hash: 88bc0...f63

[Anonym bruker]

Har lest noen tråder om sexmas/manglende sexslyst i det det siste. Det virker som mange syns man skal "ta seg sammen" og ha sex en gang i uken hvertfall, selv om det byr dem i mot. I mitt hode blir det å utsette seg selv for en slags voldtekt (skjønner at det kan vere provoserende for de som har blitt voldtatt på ordentlig, men jeg fant ikke noe bedre ord.)

 

Nå har vi et velfungerende sexliv, men jeg hadde blitt veldig såret viss jeg skjønte at mannen hadde sex med meg for å vere grei og ikke fordi han hadde lyst.

 

Mener dere virkelig at sex er en plikt i et samliv?

Jeg vet at sex er viktig i forhold, men når man skal leve sammen i forhåpentligvis 50-60 år så må man jo akseptere at det ikke er full tenning hele tiden?

 

Anonymous poster hash: 818ed...f54

 

 

Jeg synes det er stor forskjell på å ha sex når man ikke har lyst og når det byr en imot. Jeg har vært i et forhold der sex med ham bød meg imot, og jeg er enig med deg i at det føltes som en form for voldtekt. Voldtekt av egen kropp, på en måte, der jeg forsøkte å betvinge alle impulsene til å slå meg løs og brekke meg. Helt forferdelig. Nå er jeg i et forhold med en mann som på ingen måte byr meg imot, men jeg har ikke lyst på sex like ofte som ham. Jeg har ofte sex med ham selv om jeg ikke er kåt, men det føles helt fint. Han er alltid oppmerksom og koser med meg, og det er alltid en fin og intim stund, selv om vi ikke får det samme ut av det. Helt greit for meg at han har en seksuell opplevelse når jeg opplever det som nærhet og kos.

 

Anonymous poster hash: fd190...3e9

[Anonym bruker]

 

Du har ikke vært i en situasjon der partneren stenger helt for sex på måneds- eller årsbasis. Når du blir avvist gang på gang, uansett hva du gjør, og hvis du slutter å prøve deg så er det ett års tørke. Ikke har du lagt på deg, vært sur og kjeftete, flørtet med andre eller gjort andre ting som kan avtenne. Du har prøvd å finne ut hva problemet er, men vedkommende er taus som en fisk og gidder ikke prate om det. Jeg mener at man ikke skal ha sex mot sin vilje, ikke i det hele tatt! Men jo mindre sex man har, desto mindre sexlyst får man. Et sted må man begynne, og med mindre man har aversjoner, traumer eller hele sexen av andre grunner byr deg imot, har man en plikt til å gi det en sjanse. Går det ikke så går det ikke. Men hvis man ikke ønsker å ha sex med partneren sin på mange måneder eller år, må man godta at partneren går eller får sex andre plasser. Man kan ikke tvinge et annet menneske til å leve i sølibat resten av livet.

 

Selvfølgelig er det ikke full tenning hele tiden, men ja, sex er plikt i den forstand at du ikke kan bestemme at dere ikke skal ha sex mer, og at din partner skal forbli trofast og ikke forlate deg.

 

Anonymous poster hash: 890d7...83d

Det har jeg ikke prøvd nei heldigvis. Om jeg hadde vært den som ikke ville ha sex, så kunne jeg ikke nekte å prate om det. Syns det er en forskjell på å prate om sex og å tvinge seg til sex. Jeg syns ikke noen skal presses eller presse seg til å ha sex, men man er helt nødt til å snakke om hvilke konsekvenser det manglende sexliv et får. Jeg er helt enig i at ingen kan tvinges til å leve i sølibat resten av livet like lite som at noen skal tvinges eller tvinge seg selv til å ha sex mot sin vilje resten av livet. Der må man rett og slett prate sammen og bli enige om man vil fortsette forholdet, eller om man vil ha et åpent forhold eller andre alternativer jeg ikke ser for meg nå.

 

Nå fikk jeg inntrykk av at du har en partner som ikke vil ha sex. Har du lyst at han skal ha sex med deg mot sin vilje? Syns du det er ok at han skal gå å grue seg til leggetid fordi han føler et press om å ha sex? Jeg forstår veldig godt at du blir frustrert og viss han ikke snakker om det heller så forstår jeg også om du til slutt går til andre. Jeg er enig i at man har en plikt om å snakke om sex i forholdet, fordi det i de fleste forhold er noe av det viktigste man har.

 

Jeg syns ikke man har plikt til å ha sex om man ikke vil. Men som du sier, man har heller ikke rett til å kreve at den andre skal leve i sølibat resten av livet. Så da MÅ man prate sammen og finne en løsning.

 

Anonymous poster hash: 818ed...f54

[Anonym bruker]

 

Har lest noen tråder om sexmas/manglende sexslyst i det det siste. Det virker som mange syns man skal "ta seg sammen" og ha sex en gang i uken hvertfall, selv om det byr dem i mot. I mitt hode blir det å utsette seg selv for en slags voldtekt (skjønner at det kan vere provoserende for de som har blitt voldtatt på ordentlig, men jeg fant ikke noe bedre ord.)

 

Nå har vi et velfungerende sexliv, men jeg hadde blitt veldig såret viss jeg skjønte at mannen hadde sex med meg for å vere grei og ikke fordi han hadde lyst.

 

Mener dere virkelig at sex er en plikt i et samliv?

Jeg vet at sex er viktig i forhold, men når man skal leve sammen i forhåpentligvis 50-60 år så må man jo akseptere at det ikke er full tenning hele tiden?

 

Anonymous poster hash: 818ed...f54

 

 

Jeg synes det er stor forskjell på å ha sex når man ikke har lyst og når det byr en imot. Jeg har vært i et forhold der sex med ham bød meg imot, og jeg er enig med deg i at det føltes som en form for voldtekt. Voldtekt av egen kropp, på en måte, der jeg forsøkte å betvinge alle impulsene til å slå meg løs og brekke meg. Helt forferdelig. Nå er jeg i et forhold med en mann som på ingen måte byr meg imot, men jeg har ikke lyst på sex like ofte som ham. Jeg har ofte sex med ham selv om jeg ikke er kåt, men det føles helt fint. Han er alltid oppmerksom og koser med meg, og det er alltid en fin og intim stund, selv om vi ikke får det samme ut av det. Helt greit for meg at han har en seksuell opplevelse når jeg opplever det som nærhet og kos.

 

Anonymous poster hash: fd190...3e9

 

 

 

Men hva er vitsen med å bo sammen med en mann man misliker så mye at sexen med ham byr deg imot og gir brekninger? Da er det like greit å skille lag.

 

Anonymous poster hash: 890d7...83d

[Anonym bruker]

 

Du har ikke vært i en situasjon der partneren stenger helt for sex på måneds- eller årsbasis. Når du blir avvist gang på gang, uansett hva du gjør, og hvis du slutter å prøve deg så er det ett års tørke. Ikke har du lagt på deg, vært sur og kjeftete, flørtet med andre eller gjort andre ting som kan avtenne. Du har prøvd å finne ut hva problemet er, men vedkommende er taus som en fisk og gidder ikke prate om det. Jeg mener at man ikke skal ha sex mot sin vilje, ikke i det hele tatt! Men jo mindre sex man har, desto mindre sexlyst får man. Et sted må man begynne, og med mindre man har aversjoner, traumer eller hele sexen av andre grunner byr deg imot, har man en plikt til å gi det en sjanse. Går det ikke så går det ikke. Men hvis man ikke ønsker å ha sex med partneren sin på mange måneder eller år, må man godta at partneren går eller får sex andre plasser. Man kan ikke tvinge et annet menneske til å leve i sølibat resten av livet.

 

Selvfølgelig er det ikke full tenning hele tiden, men ja, sex er plikt i den forstand at du ikke kan bestemme at dere ikke skal ha sex mer, og at din partner skal forbli trofast og ikke forlate deg.

 

Anonymous poster hash: 890d7...83d

Det har jeg ikke prøvd nei heldigvis. Om jeg hadde vært den som ikke ville ha sex, så kunne jeg ikke nekte å prate om det. Syns det er en forskjell på å prate om sex og å tvinge seg til sex. Jeg syns ikke noen skal presses eller presse seg til å ha sex, men man er helt nødt til å snakke om hvilke konsekvenser det manglende sexliv et får. Jeg er helt enig i at ingen kan tvinges til å leve i sølibat resten av livet like lite som at noen skal tvinges eller tvinge seg selv til å ha sex mot sin vilje resten av livet. Der må man rett og slett prate sammen og bli enige om man vil fortsette forholdet, eller om man vil ha et åpent forhold eller andre alternativer jeg ikke ser for meg nå.

 

Nå fikk jeg inntrykk av at du har en partner som ikke vil ha sex. Har du lyst at han skal ha sex med deg mot sin vilje? Syns du det er ok at han skal gå å grue seg til leggetid fordi han føler et press om å ha sex? Jeg forstår veldig godt at du blir frustrert og viss han ikke snakker om det heller så forstår jeg også om du til slutt går til andre. Jeg er enig i at man har en plikt om å snakke om sex i forholdet, fordi det i de fleste forhold er noe av det viktigste man har.

 

Jeg syns ikke man har plikt til å ha sex om man ikke vil. Men som du sier, man har heller ikke rett til å kreve at den andre skal leve i sølibat resten av livet. Så da MÅ man prate sammen og finne en løsning.

 

Anonymous poster hash: 818ed...f54

 

 

 

Jeg går ikke til andre og tvinger ham heller ikke. Jeg skrev jo at selvfølgelig så skal man ikke ha sex mot sin vilje. Men å nekte sin partner sex i over ett år og nekte å prate om det, når han fra før har hatt ganske så utsvevende sexliv som singel, gjør at jeg føler meg stygg og uattraktiv. Det forholdet kommer ikke til å holde i lengden for å si det slik. Det spørs jo også hva er grunnen til at man ikke vil. Vil man ikke fordi man synes det er et styr, eller vil man ikke fordi man synes det er ekkelt og byr deg imot?

 

Anonymous poster hash: 890d7...83d

[Anonym bruker]

 

 

Har lest noen tråder om sexmas/manglende sexslyst i det det siste. Det virker som mange syns man skal "ta seg sammen" og ha sex en gang i uken hvertfall, selv om det byr dem i mot. I mitt hode blir det å utsette seg selv for en slags voldtekt (skjønner at det kan vere provoserende for de som har blitt voldtatt på ordentlig, men jeg fant ikke noe bedre ord.)

 

Nå har vi et velfungerende sexliv, men jeg hadde blitt veldig såret viss jeg skjønte at mannen hadde sex med meg for å vere grei og ikke fordi han hadde lyst.

 

Mener dere virkelig at sex er en plikt i et samliv?

Jeg vet at sex er viktig i forhold, men når man skal leve sammen i forhåpentligvis 50-60 år så må man jo akseptere at det ikke er full tenning hele tiden?

 

Anonymous poster hash: 818ed...f54

 

 

Jeg synes det er stor forskjell på å ha sex når man ikke har lyst og når det byr en imot. Jeg har vært i et forhold der sex med ham bød meg imot, og jeg er enig med deg i at det føltes som en form for voldtekt. Voldtekt av egen kropp, på en måte, der jeg forsøkte å betvinge alle impulsene til å slå meg løs og brekke meg. Helt forferdelig. Nå er jeg i et forhold med en mann som på ingen måte byr meg imot, men jeg har ikke lyst på sex like ofte som ham. Jeg har ofte sex med ham selv om jeg ikke er kåt, men det føles helt fint. Han er alltid oppmerksom og koser med meg, og det er alltid en fin og intim stund, selv om vi ikke får det samme ut av det. Helt greit for meg at han har en seksuell opplevelse når jeg opplever det som nærhet og kos.

 

Anonymous poster hash: fd190...3e9

 

 

 

Men hva er vitsen med å bo sammen med en mann man misliker så mye at sexen med ham byr deg imot og gir brekninger? Da er det like greit å skille lag.

 

Anonymous poster hash: 890d7...83d

 

 

 

Og det gjorde vi også.

 

Anonymous poster hash: fd190...3e9