fødseldepresjon

[Anonym bruker]

Hvorfor er det sånn at enkelte får resept på Anti-depressiv medisin mens andre får det ikke?

Tenker på når en person har fødselsdepresjon

Er det sånn at når du ikke har brukt sånne medisiner før, så vil de ikke skrive ut resept ettersom de vet at dette mest sannsynlig går over av seg selv?

Eller kommer det bare ann på legen du treffer på?

Jeg har så alvorlig fødselsdepresjon at jeg helt seriøst har tenkt på tanken på gi fra meg barnet mitt.

Jeg gråter til jeg ikke har tårer igjen,jeg føler ingenting for barnet mitt,jeg er konstant urolig i kroppen når sønnen min er til stedet,å jeg har hele tiden utrolig dårlig samvitighet for at jeg ikke føler noe for barnet mitt.

Itellegg er jeg alene med ett barn med kolikk.

Heldigvis bor jeg hjemme hos foreldrene mine frem til jeg har det bedre med meg selv.

Jeg føler bare for å mure meg inne på rommet å unngå å møte folk.

Jeg har aldri vært sånn som dette før jeg fikk barn.

 

Er det noe poeng i å prøve å bytte lege eller vil han trolig kun bare henvise meg til psykolog han også?

Det er ikke bra å ha det sånn som jeg har det med en baby itellegg

 

Er det noen andre her som ikke har vært deprimert før du fikk barn som likevel fikk resept på Anti-depressiv etter fødsel?

Anonymous poster hash: 9ef37...524

[Anonym bruker]

Hva sier legen da? Går du til psykolog? De vil vel prøve det før de evt gir deg medisiner.

 

Anonymous poster hash: cad93...519

[Anonym bruker]

Det eneste legen gjør å kryssforhøre meg om jeg har tanker om å skade babyen min,å selvsagt anbefale psykolog.

Går ikke til psykolog enda nei,det er så vidt jeg klarer å snakke om dette til min bestevennine.

Klarer bare ikke å åpne meg for helt fremmed person enda..

 

Anonymous poster hash: 9ef37...524

[Gjest Trulte med to små]

Har du fått diagnosen fødselsdepresjon av lege eller annet helsepersonell? Jeg tenker at det å ønske seg anti-depressive tabeletter kanskje er å ønske en "lettvind løsning" på noe som kanskje kan fikses ved hjelp av samtale, det å bli hørt, sett, få luftet tankene og bekymringene til noen som virkelig vet hva det innebærer å være i din situasjon!

Mulig du blir anbefalt å ta anti-depressiva en stund, men da er det jo legen som avgjør og vurderer det.

Mye skjer jo med både kropp og sinn når man får et barn og livet blir jo helt forandret med en liten bylt som man har ansvar for.

Kan det være hormoner som raser avgårde med deg?

Morsfølelsen vil garantert komme med tiden, bare prøv å ikke være så hard og streng med deg selv ang dine følelser eller mangel på dem, du er nok bare overveldet akkurat nå.

 

Godt du kan bo hos dine foreldre mens det står på, for da får du vel avlastning om du trenger det?

Jeg syns du skal snakke med lege, helsesøster og fortelle akkurat hvordan du har det, så skal du se der er hjelp å få.

Gjør så godt du kan til en hver tid, så kan du ikke gjøre bedre. Så skal du se at gradvis vil det bli bedre og lettere, og du vil forhåpentligvis kjenne at babyen din er den beste i verden!

 

Ønsker deg masse lykke til og håper du veldig snart får hjelp til å bli bedre!

[Gjest Trulte med to små]

Så først nå at du har svart på noe over her

[hol(L)y COW]

Uff, jeg forstår deg veldig godt. Det er fortvilende å føle det slik.

 

Men selv om du mener at du ikke kjenner noe for barnet ditt akkurat nå skal jeg love deg at det kommer.

 

Det er helt normalt, særlig med kolikkbaby, og føle det slik. Det er bare så få som snakker om det. Så bekymre deg iallfall ikke for at du ikke vil elske barnet ditt - for en dag om ikke så lenge så skjønner du at du gjør det. Og da får du dårlig samvittighet fordi du ikke skjønte det før. Å ha barn er nemlig en evig dans med dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet forteller meg bare at du ER mor.

 

Tiden er på din side. Ta imot avlastning, evt psykolog og gi barnet ditt omsorg. Prøv å ha barnet inntil deg så mye som mulig. Om du gir barnet kroppskontakt og respons så får det alt det trenger. Når kolikkriene er som verst - bruk foreldrene dine.

 

Dette går over! Det er bare noe du skal gjennom. Ikke tenk for mye på det eller klandre deg selv.

 

Klem!!

[Anonym bruker]

Det verste er at han kan skrike veldig hos meg,men så fort mamma tar han så slutter han å skrike umiddelbart

DET var vondt for mammahjertet

Men sønnen min merker nok at jeg er urolig å ikke har det noe bra,å derfor foretrekker han moren min som gir han oppriktig omsorg å som er helt rolig.

 

Anonymous poster hash: 9ef37...524

[me_87]

Jeg hadde det på mange måter sånn som deg,jeg hadde også ett barn med kolikk som jeg var alene med.

Etter 3 mnder når kolikken gikk over så var det nesten som jeg ble kjent med sønnen min på nytt,å morsfølesen begynte endelig gradvis å komme

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn, uten kolikk, bare følte ikke noe for ungen, og syntes det virket som om hun trivdes bedre hos andre. Det er så vondt å ha det sånn! Ammer du? Hvis ikke kan du jo begynne på hvilken antidepressiva du vil, men kanskje be om å få snakke med legen som er tilknyttet helsestasjonen? Hvis ikke fastlegen vil, mener jeg? En venninne av meg begynte på Cipralex ganske raskt etter keisersnitt, men hun ville ikke amme, så da var jo ikke det noe problem. Hun er sykepleier, og ofte lettere for oss som "er i bransjen" å få det vi vil fra leger.

Hvor gammel er baby nå da?

 

Anonymous poster hash: 0cf75...25c

[Anonym bruker]

Jeg ammer ikke nei.

Gjorde det i begynnelsen men amming ble så ille at jeg hadde mareritt om det når jeg sov så nå får han flaske.

Veldig greit for da får jeg mer avlastning også.

Han er nå 2 mnder.

 

Anonymous poster hash: 9ef37...524

[Anonym bruker]

Antidepressiva (de såkalte lykkepiller) er ikke noe tryllemiddel. Det virker bare på de lidelsene der pasienten har for lave nivåer av serotonin i kroppen. Det vil ikke hjelpe hvis depresjonen har en annen grunn, og i verste fall kan symptomene forverres. I tillegg: selv om medisinen er riktig for pasienten, kan det ta 4-6 uker før den begynner å virke - og skal bare gis til pasienter som skal ha langvarig behandling. Hvis man skal bruke dem i mindre enn 6 måneder, skal man ikke ta denne typen medisiner.

 

Anonymous poster hash: 72c33...988

[Snartmamma2015]

Ta kontakt med helsestasjon. Jordmor eller helsesøster kan være en veldig god samtalepartner og støttespiller.

[Anonym bruker]

Du må henvises av legen til psykolog så vurderer psykologen om du skal til psykiater (psykolog kan ikke skrive ut antidepressiva) det kan en psykiater for det er en med lege/medisin utdanning. Legen din kan vurdere deg som slutt og henvise direkte til psykiater som kartlegger deg.

 

Det kan hende at legen ikke vil skrive ut fordi du ammer? Hvis du har veldig fødselsdepresjon ville jeg ha trappet ned på amming og gått over til mme. Grunnen er at du trenger tid til å takle dette IG med en baby som er avhengig av deg 24/7 så kan det være tyngende. Det forsåvidt ikke farlig å amme å ta antidepressiva, men de vil somregel ikke skrive ut noe når man ammer, verken smertestillende, hostesaft eller antidepressiva. Hvis legen ikke tar deg alvorlig ringer du til helsestasjonen og ber om time snares, synes du det er tungt å ringe kam du sende mail.

 

Det kan hende at kommunen du bor i har tilbud om akutt psykisk helsehjelp og da kan du sende Mail nå, https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/psykisk-helse/sok-om-psykisk-helsehjelp/ det ligger under din kommune sin hjemmeside søk typ akutt psykisk helsehjelp Trondheim (din kommune) tilbudet er gratis og du blir kontaktet med en gang

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 5b64d...76a