Bare slapp av så får du barn...

[Anonym bruker]

Det virker som alle mener at siden vi har vert prøver på søsken i to år. Så må feilen ligge i stress hos meg. Har blitt utreda for habituell abort der de ikke fannt noe å sette fingeren på.

Vi er henvist videre til assistert. Og vi er selvfølgelig lykkelige for at ingen feil er funnet.

 

Men kom an!! Stressa? Folk får da barn i krigsrammede land. I familier med vold, kvinner i stressende yrker....

 

Så jeg har fått forbud mot billigstrimmler, forum (😎), eggløsningstester, googling. Ja for jeg var visst FOR intressert når jeg visste hva translokasjon betydde ☹️.

 

Men greit. Jeg pakka alle papirer og prøvesvar i en konvolutt innerst i skapet. Uten å se på. Og jeg jobber hardt med meg selv for å slutte å ønske meg en til. For DA kommer jeg til å bli superfruktbar. Når jeg har kommet over skuffelsen. Prøvingen. Håpet. Når livet har gått videre. Da blir jeg nok gravid. Sannsynlig som 57åring med trillinger. 🙃

 

Anonymous poster hash: 65967...995

[Anonym bruker]

Jada sikkert... Jeg droppet prevensjon i flere år uten at vi hadde tenkt å få barn enda fordi jeg visste jeg ikke kom til å bli gravid likevel... og det ble jeg ikke heller. Selv om jeg altså var helt avslappet.

 

Da vi omsider prøvde ivf var jeg superstressa, brukte sikkert 20 billigtester, leste masse på nett og kjente etter symptomer konstant. Jammen funka det likevel gitt.

 

Men jeg vet ikke hva translokasjon betyr da.

Anonymous poster hash: 7394f...705

[Anonym bruker]

Jeg har aldri forstått det der med å slappe av. Akkurat som et egg og en sædcelle bryr seg om hva du tenker og ønsker? Næsj, bare tull.

Jeg også testet og testet, og etter mer enn to år satt spiren endelig. Så brukte vi 8-9 pp på å få en til. Tredjemann kom uanmeldt. :-P

 

Anonymous poster hash: 8722b...397

[Anonym bruker]

Da jeg var i din situasjon var det verste jeg visste den kommentaren. Jeg også tenkte på mødre i krigs- og hungerramma land.

Fikk ivf-tvillinger på første forsøk.

Etter dette fikk vi sånn "vi tar det som kommer"- holdning. Ble faktisk gravid tre ganger etter ivf, mista dessverre de første to men vips så ble jeg mor igjen i en alder av 45. Altså ikke så langt unna 57 med trillinger

Så at det er noe i "slapp av" hypotesen tror jeg faktisk, selv om jeg ikke skjønner helt mekanismen bak...

Men det er en irriterende ting å høre i din situasjon, helt enig!

 

Anonymous poster hash: 92870...bdf

[Anonym bruker]

Funket på meg da. Altså, jeg gav opp håpet etter henholdsvis 1,5 og 2 år på mine to barn. Jeg klarte da å slappe av og nyte i stedet for stresse med rompa i været så og så lenge og misunne alle gravide jeg så på gata. Da ble jeg gravid på en mnd begge gangene

 

Jeg er generelt en stresset person, men det var altså stresset rundt å bli gravid jeg måtte slippe taket på.

 

Vil uansett ønske deg lykke til

 

Anonymous poster hash: 0b8d3...e7e

[Anonym bruker]

Det er forsket på sammenhengen mellom stress og barnløshet, det er ingen sammenheng, for som du sier blir folk gravide under verst tenkelige omstendigheter. Det er ren tilfeldighet når det skjer, også om du tilfeldigvis plutselig "slapper av". 

 

Provoserende med råd som absolutt ikke funker eller har noe hold også.

Anonymous poster hash: c8078...d95

[Anonym bruker]

Funket på meg da. Altså, jeg gav opp håpet etter henholdsvis 1,5 og 2 år på mine to barn. Jeg klarte da å slappe av og nyte i stedet for stresse med rompa i været så og så lenge og misunne alle gravide jeg så på gata. Da ble jeg gravid på en mnd begge gangene

 

Jeg er generelt en stresset person, men det var altså stresset rundt å bli gravid jeg måtte slippe taket på.

 

Vil uansett ønske deg lykke til

 

Anonymous poster hash: 0b8d3...e7e

Tilfeldig.

 

Anonymous poster hash: 3cab0...9ad

[Anonym bruker]

Jeg tenker ikke at du skal stresse mindre med tanke på å få barn, men for din egen del. Jeg tror du har det bedre om du greier å fokusere på det du har av goder, det barnet du har, og fokusere mindre på akkurat det å bli gravid. Ikke fordi det vil øke sjansene for å bli gravid, men for at du skal ha det godt også mens dere prøver. For tenk hvis det skulle bli slik at dere ikke får flere barn, tenk da over hvordan du ønsker at de prøveårene skal være - at du er fornøyd og fokuserer på det du har, eller at du drar deg stadig ned i mørket fordi du fokuserer på det du ikke har.

Det å fokusere aller mest på det du har tar ikke bort ønsket om flere barn, men det gjør at du har det bra mens dere prøver.

 

Det er ikke noe galt i kunnskap, spørsmålet er hvor opphengt du blir i detaljene rundt det å bli gravid, og hvor stor rolle i livet ditt du lar det spille.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: a1503...387

[Anonym bruker]

"Bare slapp av så får du barn..."

Sa brura.

 

Anonymous poster hash: 02fde...855

[Anonym bruker]

Jeg tenker ikke at du skal stresse mindre med tanke på å få barn, men for din egen del. Jeg tror du har det bedre om du greier å fokusere på det du har av goder, det barnet du har, og fokusere mindre på akkurat det å bli gravid. Ikke fordi det vil øke sjansene for å bli gravid, men for at du skal ha det godt også mens dere prøver. For tenk hvis det skulle bli slik at dere ikke får flere barn, tenk da over hvordan du ønsker at de prøveårene skal være - at du er fornøyd og fokuserer på det du har, eller at du drar deg stadig ned i mørket fordi du fokuserer på det du ikke har.Det å fokusere aller mest på det du har tar ikke bort ønsket om flere barn, men det gjør at du har det bra mens dere prøver. Det er ikke noe galt i kunnskap, spørsmålet er hvor opphengt du blir i detaljene rundt det å bli gravid, og hvor stor rolle i livet ditt du lar det spille. Lykke til Anonymous poster hash: a1503...387

 

Du skriver mye fornuftig her. Men hovedproblemet mitt er all tidsbruken. Jeg er så møkk lei av all venting. Jeg er på randen å begynne med p-piller. Kun for å slippe mer bekymringer rundt. Og vi har tross alt en. Helt rett det. Og han er super å ha de værste dagene.

 

Anonymous poster hash: 65967...995

[Anonym bruker]

Her så ble jeg gravid på p-pillen med første. Så andre gang, så fikk vi det ikke til. Eller vi fikk det til, men mistet hver gang. Og etter SA nummer 6. Så orket ikke jeg mer. For det startet å bli alt for vondt å miste. De fant ingen feil med oss heller. Men barn ville vi ha, så vi satte i gang med adopsjonsprosessen, før vi ble godkjent, så brukte vi ikke prevensjon, men sikre perioder og kondom. Og omtrent samtidig som adopsjon godkjenningen kom, så testet jeg positivt. Og den måneden hadde vi bare hatt sex en gang, og det var dagen etter mensen.

Anonymous poster hash: 8fde0...128

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig at man blir gravid de mnd man faktisk slapper av- det er mulig det ikke er noe forskning, men flere gyn jeg har snakket med nevner det samme. Ble selv gravid da jeg gav litt f.... og gav litt opp, vi prøvde litt halvhjertet og vips så satt den!! Og som hun over skriver er det ikke uvanlig å bli gravid samtidig som adopsjon er gått i orden.. Mulig det er tilfeldig, men det er et fenomen. Uansett lykke til med neste forsøk.

 

Anonymous poster hash: 40e5d...d6c

[Yellow Brick Road]

Det der er selvfølgelig bare tull og tøys.  Vi og fikk høre det noen ganger når vi endelig ble gravide etter noen barnløse år.  Det har ingen sammenheng mellom å stresse med å bli gravid eller å ikke stresse.  Men det er nå en gang sånn at de fleste blir gravide før eller senere uansett hva man finner på, så lenge man ikke finner på å slutte å ha sex.  

 

Og selv om "alle" kjenner noen som ble gravide da de sluttet å planlegge å bli gravide, så er det helt sikker enda flere som ikke blir gravide når man har innsett at man ikke blir det.  Så hva med dem da?  Lyver de bare når de sier at de har gitt opp?  Ettersom de ikke blir gravide når de slutter å stresse?

 

Joda, jeg har stor tro på at det mentale har stor påvirkning på oss, men det er ingen sunn fornuft i at man ikke blir gravid fordi man stresser med det.  Kroppen er heldigvis ikke laget sånn at det driver og straffer oss for å ønske oss barn.  Men det kan være mange andre ting som spiller inn når man blir eldre eller det har gått en tid. 

[Anonym bruker]

Første steg i å avinstallere ønske om å bli gravid #1 demontere sprinkelsenga og stable den inn i et skap (burde sikkert vert solgt). Pakke bort sengetøy og dyner.

 

La meg kjenne etter... Nix, fortsatt ikke mer fruktbar. Nei dæven.... Må jo ikke kjenne etter. Det blir nok straffet med 3pp runder i tilleg. Garantert.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 65967...995

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid i "samme sekund" som jeg fikk en diagnose og resept på hormonkur i hånden. Ble veldig overrasket over at det skjedde naturlig, men da sa gynekologen at det var veldig vanlig fordi kroppen slappet av ... (jeg hadde sjelden eggeløsning og hadde akkurat sjekket at det ikke lå noen egg klare da jeg ble gravid).

 

Anonymous poster hash: ae830...ef2

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker ikke at du skal stresse mindre med tanke på å få barn, men for din egen del. Jeg tror du har det bedre om du greier å fokusere på det du har av goder, det barnet du har, og fokusere mindre på akkurat det å bli gravid. Ikke fordi det vil øke sjansene for å bli gravid, men for at du skal ha det godt også mens dere prøver. For tenk hvis det skulle bli slik at dere ikke får flere barn, tenk da over hvordan du ønsker at de prøveårene skal være - at du er fornøyd og fokuserer på det du har, eller at du drar deg stadig ned i mørket fordi du fokuserer på det du ikke har.Det å fokusere aller mest på det du har tar ikke bort ønsket om flere barn, men det gjør at du har det bra mens dere prøver. Det er ikke noe galt i kunnskap, spørsmålet er hvor opphengt du blir i detaljene rundt det å bli gravid, og hvor stor rolle i livet ditt du lar det spille. Lykke til Anonymous poster hash: a1503...387

 

Du skriver mye fornuftig her. Men hovedproblemet mitt er all tidsbruken. Jeg er så møkk lei av all venting. Jeg er på randen å begynne med p-piller. Kun for å slippe mer bekymringer rundt. Og vi har tross alt en. Helt rett det. Og han er super å ha de værste dagene.

 

Anonymous poster hash: 65967...995

 

 

Hvis du begynner på p-piller så vil du i hvert fall ikke bli gravid

 

Men kanskje du kan greie å koble ut, bestemme deg for at de neste tre månedene skal du ikke registrere eggløsning eller symptomer. De neste tre månedene skal du bare ha sex for moro skyld, ikke for å prøve å bli gravid. Dere er jo henvist videre, så da kan du overlate ansvaret for å bli gravid til legen når dere kommer dit - og i mellomtiden kan dere bare ha det morsomt med god sex

 

Jeg prøver på ingen måte å bagatellisere følelsene dine og forstår litt for godt det med venting, men når du er så lei at du vurderer å begynne på p-pillen for å slippe å bekymre deg, da tenker jeg at det er tankene dine du må snu. Bestem deg for at du ikke har lyst til å forholde deg til eggløsning, sex til riktig tid, symptomer osv. før dere kommer til utredningen. Bestem deg for å overlate ansvaret til de som skal følge dere opp, og du kan ikke gjøre noe mer før den tid. Men du kan bestemme deg for å nyte livet ditt fremover. Bestem deg for å gjøre alt du kan nå som du ikke kan gjøre når dere ev. får to

 

Legg fra deg ansvaret for å bli gravid, det er ikke så mye mer du kan gjøre nå, så bare nyt sexen, ha det morsomt. Når du får dato for videre utredning så har du også en konkret dato hvor lenge du ikke trenger å forholde deg til alt dette, men at du skal forholde deg til det fra den datoen igjen.

Om du greier dette tror jeg du får det lettere med ventingen

 

Anonymous poster hash: a1503...387

[Anonym bruker]

Jeg fikk to barn, men tredje mann var vanskelig å få til å sitte. Mista to ganger, og slet så veldig med å bli gravid. Og så - akkurat når jeg hadde gitt opp og takka ja til ny jobb, første måned etterpå dette, var jeg blitt gravid. Var nesten fortvila for ny jobb og graviditet passa dårlig sammen. Så - har hørt mange si at det hjelper å ikke stresse, men det er jo umulig å bare "glemme" at man desperat ønsker å få flere barn... alt rundt minner oss jo om dem. 

Men - tips: Satt sprøyter, tror de het Pregnyl, fra 4 uker til 12 uker. Tok også albyl e for å tynne blodet. Vet ikke om det hjalp så barnet ble værende...

Lykke til  

Anonymous poster hash: 229b5...e71

[Anonym bruker]

Det er ikke sant, jeg stresser som en gal og blir (alt for) lett gravid!!!! 

Anonymous poster hash: a9c12...f5c

[Gjest Karianne63]

Jeg var helt forferdelig stressa med å få barn, var livredd for å ikke klare det og klokka gikk..

 

Sov ikke om nettene til slutt, hadde panikkangst om natten og dagen og hadde det helt uutholdelig. Visste ikke hvordan jeg skulle klare å holde ut den grusomme følelsen av å være den eneste av vennene og kollegaene som ikke hadde barn

 

 

Følte meg så utenfor og følte at absolutt alle jeg omgås sammen med tenkte at de var overlykkelig for at de ikke var meg og samboer. Det gjorde veldig veldig vondt. Jobber i tillegg i barnehage...

 

Var vondt å se foreldre og gravide og var vondt å se venninner få barn etter barn og jeg hadde ingen og bare mistet og mistet.

 

Dro til gynekolog og hun så når jeg hadde eggløsning og PANG så satt den på første forsøk da hun sa til oss når vi skulle ha samleie! Så vi hadde re tt og slett bomma på eggløsningen sikkert i et og et halvt år.

 

Jeg har pco så el test gav feil svar mange ganger.

 

Så nå sitter jeg her, 17 uker gravid og håper dette går bra!!

 

Alle sa til meg at jeg måtte slappe av og all den angsten og stressingen hindret meg i å kunne bli gravid.

 

BULLSHIT!

 

Jeg ble ikke gravid pga misset eggløsning, var på randen av nervøst sammenbrudd da jeg ble gravid. Så det folk sier om å slappe av er bare en dårlig myte!!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner faktisk to par som brukte flere år å prøving og feiling med barn. Det endte med at de adopterte barn. I begge tilfeller ble moren gravid, den ene mens de ventet på å hente adoptivbarnet, den andre moren rett etter at de hentet barnet. Hyggelig og litt strevsomt ble det for dem. Det er to eksempler, ingen forskning, men dette er; 

 

http://www.onskebarn.no/Ufrivillig-barnloshet/?article_id=534

 

forskning.no/menneskekroppen-svangerskap/2012/12/hvordan-kan-stress-hindre-gravihttp://

 

www.fvn.no/nyheter/utenriks/Forskere---Stress-dobler-fare-for-barnloshet-2580017.htmlditethttp://

 

 

 

Jeg tror iallefall ingenting på at det hjelper å stresse, med noe som helst egentlig, med mindre det kommer en tsunami farende eller det brenner i huset... 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ecc7...00b

[Anonym bruker]

Det utsagnet er så provoserende! Vi måtte ha ivf pga arvelig sykdom hos en av oss. Vi fikk 3 forsøk dekket i Sveits.

 

Jeg var relativt avslappet første forsøk. Negativt. Ganske stresset andre gang. Negativt igjen. Helt forjævlig stresset og pessimistisk siste gang. Positiv test!

 

Ivf var noe av det mest stressende jeg noensinne har gjennomgått..

 

Anonymous poster hash: 7a251...a29

[Anonym bruker]

 

Jeg kjenner faktisk to par som brukte flere år å prøving og feiling med barn. Det endte med at de adopterte barn. I begge tilfeller ble moren gravid, den ene mens de ventet på å hente adoptivbarnet, den andre moren rett etter at de hentet barnet. Hyggelig og litt strevsomt ble det for dem. Det er to eksempler, ingen forskning, men dette er; 

 

http://www.onskebarn.no/Ufrivillig-barnloshet/?article_id=534

 

forskning.no/menneskekroppen-svangerskap/2012/12/hvordan-kan-stress-hindre-gravihttp://

 

www.fvn.no/nyheter/utenriks/Forskere---Stress-dobler-fare-for-barnloshet-2580017.htmlditethttp://

 

 

 

Jeg tror iallefall ingenting på at det hjelper å stresse, med noe som helst egentlig, med mindre det kommer en tsunami farende eller det brenner i huset... 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ecc7...00b

 

Prøver igjen; 

http://www.fvn.no/nyheter/utenriks/Forskere---Stress-dobler-fare-for-barnloshet-2580017.html

http://forskning.no/menneskekroppen-svangerskap/2012/12/hvordan-kan-stress-hindre-graviditet

 

 

Anonymous poster hash: 9ecc7...00b

[Gjest Karianne63]

Men altså, ute i naturen så er det jo hele tiden stress i form av å spise eller bli spist og kampen om å overleve. Og det er jo egentlig slik vi er designet for å leve også. Ute i det fri og i den stressende naturen.

 

 

Og mange lever under stress i årevis og får unger. . Det er bare rør og tull disse her forskningene. Det henger jo Ikke på greip!

[tommelommelise]

Forskning klarer ikke å påvise sammenheng mellom stress og graviditet. Det er heller ikke sånn at en stor andel av de som velger å adoptere plutselig blir gravide.

Vi har totalt prøvd i 13 år hatt mange forsøk med ivf. Jeg har blitt gravid og mistet mange ganger. Jeg har også vært stressa/utafor/deprimert (og alle andre følelser man får i en vanskelig livssituasjon).

 

Jeg har to barn som kom av seg selv. Ren skjær flaks. Hadde akkurat den samme urolige følelsen i kroppen da som årene før.

 

Lykke til, håper du får de ungene du ønsker deg😊

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at sånne utsagn kan provosere. Og det gjorde det for meg og i samme situasjon. Men etter flere års prøving og tre ivf så ga jeg opp. Måneden etter var jeg gravid. Og ble og uplanlagt gravid en gang etter det. Kan jo være tilfeldig og. Men kan og være at kroppen reagerer på stress, for ja jeg var veldig stresset da jeg prøvde å bli gravid, og aldri ble det.

Men når det er sagt så hjelper det jo ikke å ikke stresse om det er en fysisk grunn for at man ikke blir gravid. Jeg var jo uforklarlig barnløs. Og er jo ikke sånn at der går an å slutte å stresse på kommando.

 

 

 

Anonymous poster hash: c5b26...f78