Mye vil ha mer!

[Anonym bruker]

Jeg har gått ned 10 kg.og veier nå 55kg.Jeg hadde først et mål om å nå 62, så 60 osv...nå er jeg redd jeg skal bli avhengig av nedgangen.Hvordan har dere klart å stoppet og vært fornøyd?Jeg er jo ikke syyyyltynn, men mannen mener det er nok...Jeg elsker bare å se resultater!😐

 

Anonymous poster hash: c2262...54f

[Anonym bruker]

Det var slik jeg startet da jeg fikk anorexia som 13-14 åring....Skulle bare gå ned "Litt til",- slik at jeg hadde noe og gå på når jeg skulle stabilisere vekta. Så begynte jeg og veie meg med klær, litt mer klær,- så tunge klær som mulig (Jenas med belte og gjerne ytterjakken på,- så  tøfler,- også stilte jeg inn (var ikke digitalvekt) vekta slik at den konstant viste 5kg (Altså ikke startet på null)...jeg gikk vel fra 75kilo (+) og skulle ned til 65, og endte opp på sykehuset ved innleggelse på 44,5 kilo. Må vel legge til at jeg var 180,5 cm allerede da...... Tok vel mellom 1 og 1,5 år fra jeg startet i det små til jeg ble lagt inn......

 

Det er syke tanker,- som der og da er helt naturlig,- jeg sier ikke du ER syk,- men jeg sier tankene dine er det...... Kanskje begynner du og kjenne at sultfølelse er deilig,- da føler du deg lett og energisk og at du har lykkes? Og våkne opp på natten og kjenne man er så sulten at man nesten er kvalm er godt,- man sovner likevel,- og om morgenen så skal man spise godt,- men så blir det gjerne bare et eple eller appelsin,- NOE blir det,- for man skal jo sette i gang forbrenningen....

 

Og kjenne man går tom for energi under trening er deilig,- bli litt svimmel er godt,- for man vet man har "brukt opp alt"....

 

Har selv vært frisk i mange år nå. Men syke tanker kommer også hos meg. Nå har jeg hatt et år jeg har jobbet hardt for og gå ned 5-6 kilo som jeg plutselig la på meg. Fikk de nesten av,- mangler et par,- og jeg har kommet dit at jeg ikke vet hvordan det går. Jeg TROR jeg skal takle det,- at jeg skal få av de siste 2kilo,- også holde meg der,- og fornøyd med det....Heldigvis er jeg så tradisjonell at fredagstaco og kos med barna ikke er mulig eller ikke i tankene mine (heldigvis) og prøve og "slippe unna",- og lørdager er "kjærestemiddag";- da spiser vi god mat,- dessert, koser oss gjerne med vin mm.. Barna spiser enten litt før oss og ser film eller noe mens vi spiser,- eller,- om det er noe de liker,- er vi hele familien. Barna bestemmer.. Heller ikke der er tankene mine på og få i meg færrest mulig kcalorier,- heldigvis...Men de andre 5 dagene i uka....

 

Jeg vet jo ikke om du hadde behov for og gå ned i vekt,- om du har helsegevinst av de kilo du allerde har tatt av? uansett ville jeg,- for barna sin skyld (derfor du er her inne???) faktisk hatt et mål om og holde den vekta du har nå til over sommerferien.....Det vil være en jobb i seg selv og finne "formelen" på mat inn og aktivitetsnivå for og gjøre dette... Kroppen vil få tid til og "bli vant med" denne vekta,- og hud vil få tilpasse seg det nye "volumet", selv om det hos det ikke er snakk om "løshud" vil jeg tro... Er du normalvektig,- så vil jeg tro du velger og holde den vekta,- er du derimot fortsatt overvektig, så vil en slik prosess uansett gjøre det både sunner og enklere og miste et par-fem kilo til....Ikke noe og tape,- med andre ord..

 

Du vil ikke gå den veien tankene din vil ha deg! Jeg lover deg den lykkefølelsen er ikke langvarig,- og spiseforstyrrelse hos en forelder øker sjans for at barna bevisst,- ELLER ubevisst snapper opp det noe ENORMT..... Jeg var innlagt på barneavdelingen,- og kom jo flere barn med spiseforstyrrelser (flertallet mellom 2 og 7),- i godt over 90% av innleggelsene av barn under 10 år var det en forelder med sykelig forhold til mat som hadde "smittet" barna,- resten var fysiske sykdommer eller traumer opplevd ved ulike matsituasjoner som var årsak....(ble fortalt det av min lege på sykehuset da vi kom inn på tapt menstruasjon, tanke om barn i fremtiden og sydkommen min )

Anonymous poster hash: 9c7c2...52e

[Anonym bruker]

 

Det var slik jeg startet da jeg fikk anorexia som 13-14 åring....Skulle bare gå ned "Litt til",- slik at jeg hadde noe og gå på når jeg skulle stabilisere vekta. Så begynte jeg og veie meg med klær, litt mer klær,- så tunge klær som mulig (Jenas med belte og gjerne ytterjakken på,- så tøfler,- også stilte jeg inn (var ikke digitalvekt) vekta slik at den konstant viste 5kg (Altså ikke startet på null)...jeg gikk vel fra 75kilo (+) og skulle ned til 65, og endte opp på sykehuset ved innleggelse på 44,5 kilo. Må vel legge til at jeg var 180,5 cm allerede da...... Tok vel mellom 1 og 1,5 år fra jeg startet i det små til jeg ble lagt inn......

 

Det er syke tanker,- som der og da er helt naturlig,- jeg sier ikke du ER syk,- men jeg sier tankene dine er det...... Kanskje begynner du og kjenne at sultfølelse er deilig,- da føler du deg lett og energisk og at du har lykkes? Og våkne opp på natten og kjenne man er så sulten at man nesten er kvalm er godt,- man sovner likevel,- og om morgenen så skal man spise godt,- men så blir det gjerne bare et eple eller appelsin,- NOE blir det,- for man skal jo sette i gang forbrenningen....

 

Og kjenne man går tom for energi under trening er deilig,- bli litt svimmel er godt,- for man vet man har "brukt opp alt"....

 

Har selv vært frisk i mange år nå. Men syke tanker kommer også hos meg. Nå har jeg hatt et år jeg har jobbet hardt for og gå ned 5-6 kilo som jeg plutselig la på meg. Fikk de nesten av,- mangler et par,- og jeg har kommet dit at jeg ikke vet hvordan det går. Jeg TROR jeg skal takle det,- at jeg skal få av de siste 2kilo,- også holde meg der,- og fornøyd med det....Heldigvis er jeg så tradisjonell at fredagstaco og kos med barna ikke er mulig eller ikke i tankene mine (heldigvis) og prøve og "slippe unna",- og lørdager er "kjærestemiddag";- da spiser vi god mat,- dessert, koser oss gjerne med vin mm.. Barna spiser enten litt før oss og ser film eller noe mens vi spiser,- eller,- om det er noe de liker,- er vi hele familien. Barna bestemmer.. Heller ikke der er tankene mine på og få i meg færrest mulig kcalorier,- heldigvis...Men de andre 5 dagene i uka....

 

Jeg vet jo ikke om du hadde behov for og gå ned i vekt,- om du har helsegevinst av de kilo du allerde har tatt av? uansett ville jeg,- for barna sin skyld (derfor du er her inne???) faktisk hatt et mål om og holde den vekta du har nå til over sommerferien.....Det vil være en jobb i seg selv og finne "formelen" på mat inn og aktivitetsnivå for og gjøre dette... Kroppen vil få tid til og "bli vant med" denne vekta,- og hud vil få tilpasse seg det nye "volumet", selv om det hos det ikke er snakk om "løshud" vil jeg tro... Er du normalvektig,- så vil jeg tro du velger og holde den vekta,- er du derimot fortsatt overvektig, så vil en slik prosess uansett gjøre det både sunner og enklere og miste et par-fem kilo til....Ikke noe og tape,- med andre ord..

 

Du vil ikke gå den veien tankene din vil ha deg! Jeg lover deg den lykkefølelsen er ikke langvarig,- og spiseforstyrrelse hos en forelder øker sjans for at barna bevisst,- ELLER ubevisst snapper opp det noe ENORMT..... Jeg var innlagt på barneavdelingen,- og kom jo flere barn med spiseforstyrrelser (flertallet mellom 2 og 7),- i godt over 90% av innleggelsene av barn under 10 år var det en forelder med sykelig forhold til mat som hadde "smittet" barna,- resten var fysiske sykdommer eller traumer opplevd ved ulike matsituasjoner som var årsak....(ble fortalt det av min lege på sykehuset da vi kom inn på tapt menstruasjon, tanke om barn i fremtiden og sydkommen min )

 

Anonymous poster hash: 9c7c2...52e

Herregud du må jo ha enorme problemer!!

 

Anonymous poster hash: 04083...2f6

[Anonym bruker]

 

Det var slik jeg startet da jeg fikk anorexia som 13-14 åring....Skulle bare gå ned "Litt til",- slik at jeg hadde noe og gå på når jeg skulle stabilisere vekta. Så begynte jeg og veie meg med klær, litt mer klær,- så tunge klær som mulig (Jenas med belte og gjerne ytterjakken på,- så tøfler,- også stilte jeg inn (var ikke digitalvekt) vekta slik at den konstant viste 5kg (Altså ikke startet på null)...jeg gikk vel fra 75kilo (+) og skulle ned til 65, og endte opp på sykehuset ved innleggelse på 44,5 kilo. Må vel legge til at jeg var 180,5 cm allerede da...... Tok vel mellom 1 og 1,5 år fra jeg startet i det små til jeg ble lagt inn......

 

Det er syke tanker,- som der og da er helt naturlig,- jeg sier ikke du ER syk,- men jeg sier tankene dine er det...... Kanskje begynner du og kjenne at sultfølelse er deilig,- da føler du deg lett og energisk og at du har lykkes? Og våkne opp på natten og kjenne man er så sulten at man nesten er kvalm er godt,- man sovner likevel,- og om morgenen så skal man spise godt,- men så blir det gjerne bare et eple eller appelsin,- NOE blir det,- for man skal jo sette i gang forbrenningen....

 

Og kjenne man går tom for energi under trening er deilig,- bli litt svimmel er godt,- for man vet man har "brukt opp alt"....

 

Har selv vært frisk i mange år nå. Men syke tanker kommer også hos meg. Nå har jeg hatt et år jeg har jobbet hardt for og gå ned 5-6 kilo som jeg plutselig la på meg. Fikk de nesten av,- mangler et par,- og jeg har kommet dit at jeg ikke vet hvordan det går. Jeg TROR jeg skal takle det,- at jeg skal få av de siste 2kilo,- også holde meg der,- og fornøyd med det....Heldigvis er jeg så tradisjonell at fredagstaco og kos med barna ikke er mulig eller ikke i tankene mine (heldigvis) og prøve og "slippe unna",- og lørdager er "kjærestemiddag";- da spiser vi god mat,- dessert, koser oss gjerne med vin mm.. Barna spiser enten litt før oss og ser film eller noe mens vi spiser,- eller,- om det er noe de liker,- er vi hele familien. Barna bestemmer.. Heller ikke der er tankene mine på og få i meg færrest mulig kcalorier,- heldigvis...Men de andre 5 dagene i uka....

 

Jeg vet jo ikke om du hadde behov for og gå ned i vekt,- om du har helsegevinst av de kilo du allerde har tatt av? uansett ville jeg,- for barna sin skyld (derfor du er her inne???) faktisk hatt et mål om og holde den vekta du har nå til over sommerferien.....Det vil være en jobb i seg selv og finne "formelen" på mat inn og aktivitetsnivå for og gjøre dette... Kroppen vil få tid til og "bli vant med" denne vekta,- og hud vil få tilpasse seg det nye "volumet", selv om det hos det ikke er snakk om "løshud" vil jeg tro... Er du normalvektig,- så vil jeg tro du velger og holde den vekta,- er du derimot fortsatt overvektig, så vil en slik prosess uansett gjøre det både sunner og enklere og miste et par-fem kilo til....Ikke noe og tape,- med andre ord..

 

Du vil ikke gå den veien tankene din vil ha deg! Jeg lover deg den lykkefølelsen er ikke langvarig,- og spiseforstyrrelse hos en forelder øker sjans for at barna bevisst,- ELLER ubevisst snapper opp det noe ENORMT..... Jeg var innlagt på barneavdelingen,- og kom jo flere barn med spiseforstyrrelser (flertallet mellom 2 og 7),- i godt over 90% av innleggelsene av barn under 10 år var det en forelder med sykelig forhold til mat som hadde "smittet" barna,- resten var fysiske sykdommer eller traumer opplevd ved ulike matsituasjoner som var årsak....(ble fortalt det av min lege på sykehuset da vi kom inn på tapt menstruasjon, tanke om barn i fremtiden og sydkommen min )

 

Anonymous poster hash: 9c7c2...52e

Herregud du må jo ha enorme problemer!!

 

Anonymous poster hash: 04083...2f6

 

Hva for slags svar er det? noen er bare så blåst.

 

Til deg som delte din erfaring, synes det var et flott svar. Håper HI tar til seg det du skriver.

 

Anonymous poster hash: 450eb...6b7

[Anonym bruker]

 

Det var slik jeg startet da jeg fikk anorexia som 13-14 åring....Skulle bare gå ned "Litt til",- slik at jeg hadde noe og gå på når jeg skulle stabilisere vekta. Så begynte jeg og veie meg med klær, litt mer klær,- så tunge klær som mulig (Jenas med belte og gjerne ytterjakken på,- så tøfler,- også stilte jeg inn (var ikke digitalvekt) vekta slik at den konstant viste 5kg (Altså ikke startet på null)...jeg gikk vel fra 75kilo (+) og skulle ned til 65, og endte opp på sykehuset ved innleggelse på 44,5 kilo. Må vel legge til at jeg var 180,5 cm allerede da...... Tok vel mellom 1 og 1,5 år fra jeg startet i det små til jeg ble lagt inn......

 

Det er syke tanker,- som der og da er helt naturlig,- jeg sier ikke du ER syk,- men jeg sier tankene dine er det...... Kanskje begynner du og kjenne at sultfølelse er deilig,- da føler du deg lett og energisk og at du har lykkes? Og våkne opp på natten og kjenne man er så sulten at man nesten er kvalm er godt,- man sovner likevel,- og om morgenen så skal man spise godt,- men så blir det gjerne bare et eple eller appelsin,- NOE blir det,- for man skal jo sette i gang forbrenningen....

 

Og kjenne man går tom for energi under trening er deilig,- bli litt svimmel er godt,- for man vet man har "brukt opp alt"....

 

Har selv vært frisk i mange år nå. Men syke tanker kommer også hos meg. Nå har jeg hatt et år jeg har jobbet hardt for og gå ned 5-6 kilo som jeg plutselig la på meg. Fikk de nesten av,- mangler et par,- og jeg har kommet dit at jeg ikke vet hvordan det går. Jeg TROR jeg skal takle det,- at jeg skal få av de siste 2kilo,- også holde meg der,- og fornøyd med det....Heldigvis er jeg så tradisjonell at fredagstaco og kos med barna ikke er mulig eller ikke i tankene mine (heldigvis) og prøve og "slippe unna",- og lørdager er "kjærestemiddag";- da spiser vi god mat,- dessert, koser oss gjerne med vin mm.. Barna spiser enten litt før oss og ser film eller noe mens vi spiser,- eller,- om det er noe de liker,- er vi hele familien. Barna bestemmer.. Heller ikke der er tankene mine på og få i meg færrest mulig kcalorier,- heldigvis...Men de andre 5 dagene i uka....

 

Jeg vet jo ikke om du hadde behov for og gå ned i vekt,- om du har helsegevinst av de kilo du allerde har tatt av? uansett ville jeg,- for barna sin skyld (derfor du er her inne???) faktisk hatt et mål om og holde den vekta du har nå til over sommerferien.....Det vil være en jobb i seg selv og finne "formelen" på mat inn og aktivitetsnivå for og gjøre dette... Kroppen vil få tid til og "bli vant med" denne vekta,- og hud vil få tilpasse seg det nye "volumet", selv om det hos det ikke er snakk om "løshud" vil jeg tro... Er du normalvektig,- så vil jeg tro du velger og holde den vekta,- er du derimot fortsatt overvektig, så vil en slik prosess uansett gjøre det både sunner og enklere og miste et par-fem kilo til....Ikke noe og tape,- med andre ord..

 

Du vil ikke gå den veien tankene din vil ha deg! Jeg lover deg den lykkefølelsen er ikke langvarig,- og spiseforstyrrelse hos en forelder øker sjans for at barna bevisst,- ELLER ubevisst snapper opp det noe ENORMT..... Jeg var innlagt på barneavdelingen,- og kom jo flere barn med spiseforstyrrelser (flertallet mellom 2 og 7),- i godt over 90% av innleggelsene av barn under 10 år var det en forelder med sykelig forhold til mat som hadde "smittet" barna,- resten var fysiske sykdommer eller traumer opplevd ved ulike matsituasjoner som var årsak....(ble fortalt det av min lege på sykehuset da vi kom inn på tapt menstruasjon, tanke om barn i fremtiden og sydkommen min )

 

Anonymous poster hash: 9c7c2...52e

Herregud du må jo ha enorme problemer!!

 

Anonymous poster hash: 04083...2f6

 

Nei, det er nettopp det jeg IKKE har,- fordi jeg er i stand til og kjenne igjen og skille ut disse tankene,- og vite at når jeg tenker slik så må jeg skjerpe meg! Jeg sier at jeg kjenner disse tankene for tiden dukker opp litt for ofte i forhold til hva jeg føler er "normalt",- og jobber nå selvsagt med og få de bort! Det er når disse tankene høres fornuftig ut,- man har et problem,- eller når man begynner og få tanker som ufarliggjør at man liker og kjenne seg sulten,- svimmel osv.... Jeg kan nyte sultfølelsen,- men jeg har ikke kommer dit at tankene mine prøver og gjøre det om til fornuftig tankegang for og prøve og forklare meg selv litt...

 

Jeg vil tro at andre med spiseforstyrrelser, som nå er frisk eller godt på vei til og bli det,- skjønner hva jeg mener..... Jeg tror at spiseforstyrrelser som anorexia og bulimi er noe som ligger latent i en del av oss. Og for oss er det og slanke seg "farlig";- nettopp pga denne evnen til og lage oss syke tanker og deretter "fornuftiggjøre" disse ovenfor oss selv.... Traumer, kontrollbehov osv trenger ikke ligge til grunn i det hele tatt, et helt vanlig ønske om og bli litt penere,- litt tynnere,-  som man gjør noe med,- og man havner ui fella..

 

Anonymous poster hash: 9c7c2...52e

[Anonym bruker]

Det holder nå.

Anonymous poster hash: 15558...0a2

[Anonym bruker]

Hei😃Har ikke hatt tid å svart før nå.Tusen hjertelig takk for et langt og fint innlegg🙏🏻Så trist at du har slitt så mye med spiseforstyrrelser, det er sikkert en livslang kamp😕Jeg håper virkelig det går bra med deg nå og det høres ut som om at du er sterk til å stå imot tankene, du er flink☺️Det var ikke pga helsa jeg begynte å slanke meg, men jeg syntes jeg hadde fått litt for mye mage og lår etter 2 svangerskap.Jeg vil jo gjerne ned liiiiitt til, men jeg skal prøve å kontrollere meg!Jeg vil ikke bli for tynn heller for det har jeg vært i min ungdomstid og da ble jeg mobbet for at beina på kroppen syntes🙁Jeg spiser normalt sammen med barna og tar meg litt godteri i ny og ned(helgene).

 

Anonymous poster hash: c2262...54f