Hva tenker du om dette..? Ang barn og besøk.

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 8 år. Han elsker å ha med venner hjem fra skolen, og har det ganske ofte( dette er venner som ikke bor i nabolaget) Jeg sender meldinger til de andre foreldrene, og de svarer at "ja, det vil han gjerne". De kommer hjem til oss, gjør lekser på hverdager, leker i mange timer, spiser middag og av og til kvelds, og foreldrene henter de etter mange timer. M.a.o. så trives vennene hans hos oss, og jeg er veldig glad for at han har gode venner.

 

MEN; sønnen min blir så sjelden bedt tilbake. Jeg er ikke opptatt av at besøk må være annenhver gang eller noe, og det er greit at de som oftest er hos oss, men han har jo også lyst å være med vennene sine hjem. Oppleve å være gjest. 

 

De er 8 år så de ordner seg jo selv med det meste, så noen stor jobb er det da ikke å ha besøk av et barn til? Jeg vet med sikkerhet at sønnen min er snill og en god venn. Det har jeg hørt i alle år fra bhg og skole. 

 

Så hva tenker dere?

Hvorfor ber ikke foreldrene han tilbake?

Er det så slit å dekke på en ekstra tallerken? Smøre en ekstra skive?

 

Ja, jeg vet at mange sliter med hektiske dager, fysisk og psykisk dårlig form, og sistnevnte gjør jammen jeg også. 

 

 

Anonymous poster hash: ed560...90f

[Anonym bruker]

Er ikke alle som har like mye overskudd. Min datter har en venninne som bor annenhver uke hos mor og far. Begge steder er det nye partnere og flere småsøsken for barnet.

Jeg forstår godt at de ikke har så mye overskudd og de vil prioritere familien de ukene hvor de har barnet.

Men jenta mi maser om å få dra dit, men blir sjelden invitert.

 

Det handler nok litt om praktiske ting og logistikk, noen har kun en bil(oss...) noen jobber turnus, noen er syke, gravide, slitne og orker ikke ekstra unger i huset.

Anonymous poster hash: 6f225...2de

[Anonym bruker]

Det er som å høre meg selv - nøyaktig det samme her og. Føler med deg!

 

Anonymous poster hash: 7c8e0...cb1

[Anonym bruker]

Her er vi så "frekke" at vi iblandt sender meldingen; xxx lurer på om han kan komme å besøke xxx i dag? Det går begge veier

Anonymous poster hash: 4cead...b0b

[Anonym bruker]

 

Er ikke alle som har like mye overskudd. Min datter har en venninne som bor annenhver uke hos mor og far. Begge steder er det nye partnere og flere småsøsken for barnet.

Jeg forstår godt at de ikke har så mye overskudd og de vil prioritere familien de ukene hvor de har barnet.

Men jenta mi maser om å få dra dit, men blir sjelden invitert.

 

Det handler nok litt om praktiske ting og logistikk, noen har kun en bil(oss...) noen jobber turnus, noen er syke, gravide, slitne og orker ikke ekstra unger i huset.

 

Anonymous poster hash: 6f225...2de

 

 

Jeg bobler ikke av overskudd, men klarer alltids sende en melding og smøre en skive ekstra. Barna ordner seg jo ellers selv. 

 

hi

 

Anonymous poster hash: ed560...90f

[Anonym bruker]

 

Her er vi så "frekke" at vi iblandt sender meldingen; xxx lurer på om han kan komme å besøke xxx i dag? Det går begge veier

 

Anonymous poster hash: 4cead...b0b

 

God ide! Takk :-)

 

hi

 

Anonymous poster hash: ed560...90f

[Anonym bruker]

Det er som å høre meg selv - nøyaktig det samme her og. Føler med deg!

 

Anonymous poster hash: 7c8e0...cb1

Synd det skal være slik...

 

hi

 

Anonymous poster hash: ed560...90f

[Gjest Sekretøsa]

Vi sender og meldinger, "x har lyst å leke, kan han komme bort en tur?" Og jrg får samme spørsmål tilbake. Helt ok!

Med aktiviteter mandag til fredag samt mange helger så er jeg dårlig på å spørre andre om de vil komme hit, men sier alltid ja når det passer!

[Anonym bruker]

Jeg spør også her inne for å vite hvor vanlig det er med så dårlig respons fra venners foreldre. Eller er det bare vi som er "uheldige" med tafatte foreldre?

 

 

hi

Anonymous poster hash: ed560...90f

[Anonym bruker]

Nei, dere er overfølsomme mht rettferdighetsspørsmålet. Når ungene er sammen har jeg aldri tatt meg i å lure på "hvem som ble bedt av hvem."

 

Anonymous poster hash: 4ddd1...b38

[Anonym bruker]

et lite tips kan også være å la barnet ringe selv. Da får han/hun også øvelsen med å prate høflig i tlf

Nå ringer ungene "ofte" hverandre her, og barna blir gjerne enige om hvor de skal leke

Anonymous poster hash: 6d065...e0e

[Anonym bruker]

 

Her er vi så "frekke" at vi iblandt sender meldingen; xxx lurer på om han kan komme å besøke xxx i dag? Det går begge veier

 

Anonymous poster hash: 4cead...b0b

Jeg synes sånne foreldre mangler folkeskikk. Blir irritert av ei mamma i barnehagen som til stadighet lurer på når det passer å ha hennes barn med oss hjem. Hun har ingen sosiale antenner, og har liten forståelse for at vi har andre planer eller har invitert andre barn!

 

Våre tre barn har mange venner, og vi dekker ofte både tre og fire ekstra tallerkener på middagsbordet. Null problem. Men jeg vil invitere barn hjem hit når det passer for oss, så kan andre invitere mine barn på besøk når det passer for dem! 😡

 

Anonymous poster hash: 5950b...2ac

[Løvetanner]

 

Her er vi så "frekke" at vi iblandt sender meldingen; xxx lurer på om han kan komme å besøke xxx i dag? Det går begge veier

 

Anonymous poster hash: 4cead...b0b

Jeg synes sånne foreldre mangler folkeskikk. Blir irritert av ei mamma i barnehagen som til stadighet lurer på når det passer å ha hennes barn med oss hjem. Hun har ingen sosiale antenner, og har liten forståelse for at vi har andre planer eller har invitert andre barn!

 

Våre tre barn har mange venner, og vi dekker ofte både tre og fire ekstra tallerkener på middagsbordet. Null problem. Men jeg vil invitere barn hjem hit når det passer for oss, så kan andre invitere mine barn på besøk når det passer for dem!

 

Anonymous poster hash: 5950b...2ac

 

Og jeg synes det er koselig at barn har lyst å besøke oss, og passer det ikke så sier jeg bare at det ikke passer. 

[MarianeA]

Da mine barn var åtte år ordnet de med dette selv. Ringte og spurte om de kunne komme. Hvis de skulle ventet til de ble invitert hadde de nok ventet enda. Hjemme hos oss hadde vi ofte middagsgjester, og de inviterte seg selv

[Anonym bruker]

 

 

Her er vi så "frekke" at vi iblandt sender meldingen; xxx lurer på om han kan komme å besøke xxx i dag? Det går begge veier

 

Anonymous poster hash: 4cead...b0b

Jeg synes sånne foreldre mangler folkeskikk. Blir irritert av ei mamma i barnehagen som til stadighet lurer på når det passer å ha hennes barn med oss hjem. Hun har ingen sosiale antenner, og har liten forståelse for at vi har andre planer eller har invitert andre barn!

 

Våre tre barn har mange venner, og vi dekker ofte både tre og fire ekstra tallerkener på middagsbordet. Null problem. Men jeg vil invitere barn hjem hit når det passer for oss, så kan andre invitere mine barn på besøk når det passer for dem!

 

Anonymous poster hash: 5950b...2ac

Og jeg synes det er koselig at barn har lyst å besøke oss, og passer det ikke så sier jeg bare at det ikke passer.

Veldig koselig at barn har lyst til å besøke oss ja. Spør de selv er det annerledes. Men ikke koselig med foreldre uten oppdragelse. Jeg lærer mine barn at vi kan invitere venner hjem til oss, og andre inviterer hjem til seg. Heldigvis er dette normen hos de aller fleste foreldre her vi bor.

 

Anonymous poster hash: 5950b...2ac

[Anonym bruker]

Akkurat samme her..

 

Anonymous poster hash: 1adbc...4d5

[Anonym bruker]

 

 

Er ikke alle som har like mye overskudd. Min datter har en venninne som bor annenhver uke hos mor og far. Begge steder er det nye partnere og flere småsøsken for barnet.

Jeg forstår godt at de ikke har så mye overskudd og de vil prioritere familien de ukene hvor de har barnet.

Men jenta mi maser om å få dra dit, men blir sjelden invitert.

 

Det handler nok litt om praktiske ting og logistikk, noen har kun en bil(oss...) noen jobber turnus, noen er syke, gravide, slitne og orker ikke ekstra unger i huset.

 

Anonymous poster hash: 6f225...2de

 

 

Jeg bobler ikke av overskudd, men klarer alltids sende en melding og smøre en skive ekstra. Barna ordner seg jo ellers selv. 

 

hi

 

Anonymous poster hash: ed560...90f

 

Ja det er klart. Jeg er også der. Men det kan være i perioder, hvor jeg må få tatt igjen søvn på dagen eller skal lese til eksamen, at det ikke passer så godt.

Og så har noen barn mange venner i nabohusene og har ikke det samme behovet for å invitere. Noen er også fullt opptatt på ettermiddagene med aktiviteter.

 

Anonymous poster hash: 6f225...2de

[Plutselig_gravid]

Her avtaler barna selv i løpet av skoledagen. I perioder er de mye her, og i perioder mye der :-)

[Anonym bruker]

Jeg er nok en av dem du tenker på. Min 8-åring blir ofte invitert med hjem til andre som ikke bor i nærområddet, men vi må kjøre å hente ham etter endt besøk. Vi inviterer sjeldent tilbake. Grunnen til dette er faktisk sammensatt.

 

1. Vi har fire skolebarn, og ettermiddagene er ekstremt hektiske. Det ene barnet har ekstra utfordringer som gjør at han trenger mye hjelp til skolearbeidet og han opptar en voksen til dette hver ettermiddag i ca 40 minutter, og så skal jo de andre tre også følges opp. "Bare en ekstra" er faktisk litt når man allerede har fire stykk fra før som skal følges opp.

 

2. Alle barna går på ulike idretter, og da er det altså kjøring i øst og vest. Jeg vet at en del foreldre ikke er komfortabel med at barnet deres er hjemme hos andre uten en voksen til stede (vår 8-åring må flere ganger i uken være alene hjemme i ca 15-20 minutter mens vi kjører/henter søsken på ting, ev. kan han være med, men han vil heller være hjemme).

 

3. Vi har et plassproblem i forhold til bil med disse som er "små" fordi vi bare har plass til to puter/beltestoler i bilen, og de bruker 8-åringen og 6-åringen. Det å ta med andre hjem er dermed fysisk umulig når vi skal hente begge de yngste barna på SFO, med mindre vi lar noen barn sitte rett i bilens seter, og det vil vi ikke. Det kan jo selvsagt løses ved at barna blir levert bort til oss.

 

4. Det kan dukke opp ting, for eksempel har det ene barnet migrene og kan plutselig få anfall på ettermiddager. Om vi da har med avtalt besøk hjem, må man liksom ha det barnet der i flere timer, og det blir ekstra støy med ekstra barn. Barnet med migrene trenger ro. Med barn fra nabolaget som er innom, kan vi bare sende dem hjem om det er noe, det kan man ikke med "langstids"-gjester. Eller jeg oppdager plutselig at vi mangler noe på butikken el og må ut en tur (samme problematikk rundt alene hjemme). Jeg liker rett og slett ikke å binde meg/oss opp på denne måten, og foretrekker friheten av å kunne sende små gjester hjem når det ikke passer lenger. Jeg vet at denne unnskyldningen ikke er så god, men det er nå likevel en ærlig sak.

 

5. Vi bor et sted med mange barn i nabolaget, og alle barna har mange venner innen gangavstand. Det blir rett og slett bare ikke til at vi prioriterer å invitere med enda flere barn, når de allerede fra før av har så mange rett utenfor døren omtrent.

 

Du kan mene hva du vil om du synes grunnene er gode eller dårlige, men det er i hvert fall derfor. Men tafatte foreldre, nei, det synes jeg ikke vi er. Vi er noen av de som stiller mest opp her i nabolaget, mannen er fotballtrener, jeg sitter i FAU, vi har "åpent hus" for barnas venner så lenge alle er friske og en voksen er hjemme osv. Det er rett og slett bare det at jeg/vi ikke helt orker/vil binde oss opp for en helt ettermiddag siden vi helst vil være fleksible og også ha litt tid til å følge opp egne barn skikkelig rett etter skolen.

 

Anonymous poster hash: c5057...4f8

[Anonym bruker]

Jeg er dessverre ikke god på å invitere med unger hit. Ikke fordi jeg ikke vil, men jeg tenker aldri på det. Sjelden barna spør også.

Og min mann er så himla dårlig på å tolerere barnebesøk. Han er generelt negativ og grinete, og det er noe 'feil' med alle barn som kommer hit.

Så velger å invitere når han er borte eller jobber seint.

 

Anonymous poster hash: 0c1e9...543

[Elsker livet]

Etter at jeg har fått skolebarn, har det blitt sjeldnere vi har tatt initiativ. Vi har 4 barn, og minst en av de skal kjøres og//eller hentes i løpet av ettermiddagene på hverdagene. Mannen er ikke alltid så tidlig hjemme så ofte må jeg ta med de som er for små til å være hjemme og la de største være igjen. Men dette synes jeg er vanskeligere når de har venner på besøk. Hvor lenge kan jeg være borte fra 6-8 åringer jeg ikke kjenner? Dessuten får barna mine så mange henvendelser både om de kan komme til oss eller om barna mine bil komme på besøk. Jeg får kanskje i snitt 4 telefoner eller sms daglig fra venner/foreldre om det spørsmålet, og ofte er ikke barna hjemme. Da blir det få anledninger til å invitere andre barn til oss, og jeg skal innrømme at jeg elsker de få ettermiddagene der vi ikke har andres barn i huset. Men en og annen søndag sender vi sms til mange av barna vi føler det er på tide å invitere tilbake. Da setter vi dagen til at alle barna våre får besøk av minst en gjest hver.

[Anonym bruker]

Er det virkelig uhøflig å spørre foreldre til barnas venner om barnet kan komme en tur på besøk? Er det mer uhøflig enn at barn går bortom og ringer på?

Lenge mine barn ikke har vært gamle nok til å fikse det selv har jeg ofte spurt på vegne av barnet. Jeg inviterer også andre barn like ofte.

 

Anonymous poster hash: d91c1...e55

[Anonym bruker]

som her dette..døttrene mine blir bedt bort de også..men er som oftes her..blir ganske dyrt når de skal ha med seg noen hjem nesten hver dag..middag osv.koselig men ikke hver dag er koselig. Faren til den ene av veninnene til den ene datteren min kommer ofte med datteren på døren å sier slike ting som..ja da kommer jeg å henter deg om noen timer..uten å ha spurt om det passer osv...det irriterer meg grenseløst..får meg ikke til å gjøre det samme.

Anonymous poster hash: 7d9fa...c9f