Dilemma

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt som går i første klasse. I denne klassen går det en annen gutt som er litt mer rampete enn de andre og har alt vært hos rektor noen ganger. Min gutt kommer av og til hjem ogg forteller at denne gutten ikke har vært grei mot ham, drar min sønn av fotballbanen, sperrer veien for ham og lignende. Så generelt er verken min sønn eller vi som foreldre veldig begeistret for denne gutten. I tillegg har han det veldig fritt hjemme, og får gå og sykle rundt alene, noe vår sønn ikke får lov til riktig enda. Problemet er at moren til denne gutten ringer meg og spør etter lekeavtaler. Om hennes sønn kan besøke min og omvendt. Jeg er ikke så veldig positiv til det, men har sagt ja til besøk av denne gutten ett par ganger fordi jeg ikke er så flink til å si nei. Nå vil de imidlertid ha besøk av min sønn, og hvis jeg sier at det ikke passer, spør hun bare om vi ikke kan finne en annen dag som passer. Det er så vanskelig, og jeg merker at jeg blir redd for å støte på henne på skolen. Hvis min gutt drar på besøk har jeg ingen kontroll på hvor de går og hva de finner på. En av aktivitetene til denne gutten har blant annet vært å stelle seg midt i veien på kveldstid og sperre veien for biler. Jeg synes det er vanskelig og nesten umulig å si det som det er til henne. Noen forslag til  hva jeg skal si/gjøre, og skjønner dere at jeg ikke vil at sønnen min skal omgås denne gutten?

Anonymous poster hash: 17ee9...4c9

Anonymous poster hash: 17ee9...4c9

[Anonym bruker]

Du kan være ærlig, det fortjener sønnen din. Sid et på en vennlig måte, men like full ærlig, f.eks.: "Vet du, jeg har ikke så lyst til å la "Per" komme til dere fordi jeg ser at vi nok har litt ulikt syn på dette med å være ute uten tilsyn. Jeg er nok litt hønemor her, men jeg vil gjerne vite hvor "Per" er". Eller noe sånt.

 

Men om guttungen er alene ute på kveldstid og leker i bilveien, ville jeg uansett snakket med moren, eller faktisk vurdert en aldri så liten telefon til bv.

Anonymous poster hash: 9b33e...94d

[Gravid_31]

 

Du kan være ærlig, det fortjener sønnen din. Sid et på en vennlig måte, men like full ærlig, f.eks.: "Vet du, jeg har ikke så lyst til å la "Per" komme til dere fordi jeg ser at vi nok har litt ulikt syn på dette med å være ute uten tilsyn. Jeg er nok litt hønemor her, men jeg vil gjerne vite hvor "Per" er". Eller noe sånt.

 

Men om guttungen er alene ute på kveldstid og leker i bilveien, ville jeg uansett snakket med moren, eller faktisk vurdert en aldri så liten telefon til bv.

 

Anonymous poster hash: 9b33e...94d

 

Ja, jeg er enig med deg. Det er jeg som ikke er tøff nok til å si det som det er. Må nok bare takke høflig nei. Jeg tror faktisk noen har kontaktet bv eller skole alt, så jeg tror han har sluttet med denne aktiviteten nå Takk for svar!

Endret 3. februar 2016 av Gravid_31

[Superdolly]

Jeg vil anbefale at du tøffer deg opp og sier fra. Så lenge du fortsetter å gå rundt grøten, finne på unnskyldninger og hinte, vil hun fortsette å spørre. Ta det opp, være tydelig.

 

Og tenk deg selv: Hadde det vært din sønn som oppførte seg på en måte som gjorde at han sto i ferd med å miste alle muligheter til å bygge vennskap i klassen. Ville du da ha likt å vite det, eller ville du foretrukket at de andre barnas foreldre kom opp med stadig tynnere unnskyldninger hver gang du forsøkte å få til besøk for sønnen din?

 

Selvsagt er det ubehagelig å si fra, men på sikt tjener alle på det. Kanskje det kan være en dytt for denne mammaen til å ta tak i sønnens oppførsel.

[Anonym bruker]

Da gutten min gikk i barnehagen drev han stadig og inviterte en ett år gammel jente hjem til seg på besøk. 

De svarte alltid nei, og hadde mange rare unnskyldninger.

 

Men til slutt måtte de bare si det som det var: Hun hadde ikke lyst.

Jeg syns det var veldig ok å få vite den egentlige grunnen. Det var jo ikke så vanskelig å forstå at den store veslevoksne seks år gamle jenta ikke syntes det var så gøy å leke med den lille barnslige Batman-elskende femåringen med talefeil :-)

 

Det er kanskje vanskeligere å svelge at grunnen er at du ikke syns de passer så godt på. Men du kan jo også si det: at du har inntrykk av at de har mye løsere regler og passer mindre på enn du er komfortabel med, å da må de enten love at de har dem under oppsikt under hele besøket, eller du får være der eller så må de kun være hos dere.

 

Tror jeg hadde blitt litt fornærmet hvis noen hadde sagt dette til meg - men kanskje jeg hadde skjerpet også, jeg vet ikke.

 

Anonymous poster hash: fca71...580

[Anonym bruker]

 

Da gutten min gikk i barnehagen drev han stadig og inviterte en ett år gammel jente hjem til seg på besøk. 

De svarte alltid nei, og hadde mange rare unnskyldninger.

 

Men til slutt måtte de bare si det som det var: Hun hadde ikke lyst.

Jeg syns det var veldig ok å få vite den egentlige grunnen. Det var jo ikke så vanskelig å forstå at den store veslevoksne seks år gamle jenta ikke syntes det var så gøy å leke med den lille barnslige Batman-elskende femåringen med talefeil :-)

 

Det er kanskje vanskeligere å svelge at grunnen er at du ikke syns de passer så godt på. Men du kan jo også si det: at du har inntrykk av at de har mye løsere regler og passer mindre på enn du er komfortabel med, å da må de enten love at de har dem under oppsikt under hele besøket, eller du får være der eller så må de kun være hos dere.

 

Tror jeg hadde blitt litt fornærmet hvis noen hadde sagt dette til meg - men kanskje jeg hadde skjerpet også, jeg vet ikke.

 

 

Anonymous poster hash: fca71...580

 

he he - jeg mente ikke "ett år gammel"  men ett år ELDRE :-)

 

Anonymous poster hash: fca71...580

[Anonym bruker]

Din sønn og gutten har hatt noen få små episoder, og moren lar han få være ute alene... Mer skal det ikke til for at du bannlyser han mot å være din sønns lekekamerat? Virkelig?

Anonymous poster hash: c4d10...3ba

[Gravid_31]

 

Din sønn og gutten har hatt noen få små episoder, og moren lar han få være ute alene... Mer skal det ikke til for at du bannlyser han mot å være din sønns lekekamerat? Virkelig?

 

Anonymous poster hash: c4d10...3ba

 

Min gutt får også være ute alene, men ikke sykle og gå fritt rundt i bygda som han vil. Sønnen min har ikke lyst til å leke med ham når han oppfører seg slik. Har også uttalt at han synes han er skummel. Jeg blir ikke så ivrig etter å avtale lek da nei.. Vi har lekeavtaler med andre gutter rett som det er..

[Elsker livet]

Har din sønn lyst? Er han redd gutten? I så fall må du bare si at de ikke har så god kjemi, og at gutten din er litt redd hennes gutt, så om han skal komme på besøk må du være med. Er det pga. sikkerheten kan du si at din gutt ikke får være ute uten voksne etter at det er mørkt, ikke har lov å gå langs veiene, gå over veien, gå uten refleks osv. Det er ubehagelig, men du må nok bare gjør den sure jobben. Etterhvert vil du føle det lettere og lettere å håndtere slike situasjoner.

[Gravid_31]

Har din sønn lyst? Er han redd gutten? I så fall må du bare si at de ikke har så god kjemi, og at gutten din er litt redd hennes gutt, så om han skal komme på besøk må du være med. Er det pga. sikkerheten kan du si at din gutt ikke får være ute uten voksne etter at det er mørkt, ikke har lov å gå langs veiene, gå over veien, gå uten refleks osv. Det er ubehagelig, men du må nok bare gjør den sure jobben. Etterhvert vil du føle det lettere og lettere å håndtere slike situasjoner.

Ja, øvelse gjør vel mester.. Får kanskje slippe opp litt og la ham besøke ham en gang, hvis han vil selv..