Ta opp negative ting med ny kjæreste?

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i 5 mnd, og da vi er sammen har vi det helt fantastisk. Men siden vi begge har barn, går det fort 2 uker uten at vi ser hverandre. Og da er ikke alt helt perfekt, ikke noe ille, det er mer mange små ting. Men nå har det blitt så mange små ting, at nå kan han si noe på tull, og jeg tar meg nær av det. Fordi det har blitt litt mye. Samtidig reagerer jeg litt mer enn andre, da jeg har hatt en jævlig barndom, og et forhold som endte veldig stygt. Men dette vet han.

Samtidig vet jeg at han sliter litt selv, har opplevd sitt han og. Og vet at han tar seg nok ekstra nær av kritikk.

Så jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal ta det opp. Men samtidig føler jeg at jeg må ta det opp, så han kan slutte med det. For jeg blir usikker den tiden vi er fra hverandre, og jeg trenger heller å bli betrygget.

 

Noen som har noen tips og råd?

Anonymous poster hash: 59c24...f6b

[Anonym bruker]

Virker som om dere begge må gå litt i dere selv om dere ønsker å få et forhold til å fungere. Du vil at han skal slutte å gjøre ting som du takler dårlig pga. din fortid. Men er det han gjør egentlig så ille, eller er det du som overreagerer pga. fortiden din? Kanskje det er en kombinasjon av begge deler?

Og han - hva er det som gjør at han ikke greier å ta kritikk? Er det måten kritikken kommer på, eller greier han heller ikke ta konstruktiv kritikk?

 

Virker som om dere begge må ta tak i det fra fortiden som gjør at dere begge reagerer som dere gjør. Dere kan ikke leve resten av livene deres sammen og måtte føye alt etter den andres fortid.

 

Snakk ordentlig med hverandre, ikke kritiser ham, men ta også selvkritikk. Husk at du er ansvarlig for hvordan du reagerer, han er ikke ansvarlig for dine reaksjoner - og omvendt. Så må begge ta et valg om hva dere kan jobbe med i dere selv, hva dere kan endre, hva dere kan leve med, og om dere egentlig passer sammen.

Anonymous poster hash: 1df2f...012

[Anonym bruker]

 

Virker som om dere begge må gå litt i dere selv om dere ønsker å få et forhold til å fungere. Du vil at han skal slutte å gjøre ting som du takler dårlig pga. din fortid. Men er det han gjør egentlig så ille, eller er det du som overreagerer pga. fortiden din? Kanskje det er en kombinasjon av begge deler?

Og han - hva er det som gjør at han ikke greier å ta kritikk? Er det måten kritikken kommer på, eller greier han heller ikke ta konstruktiv kritikk?

 

Virker som om dere begge må ta tak i det fra fortiden som gjør at dere begge reagerer som dere gjør. Dere kan ikke leve resten av livene deres sammen og måtte føye alt etter den andres fortid.

 

Snakk ordentlig med hverandre, ikke kritiser ham, men ta også selvkritikk. Husk at du er ansvarlig for hvordan du reagerer, han er ikke ansvarlig for dine reaksjoner - og omvendt. Så må begge ta et valg om hva dere kan jobbe med i dere selv, hva dere kan endre, hva dere kan leve med, og om dere egentlig passer sammen.

 

Anonymous poster hash: 1df2f...012

 

 

Tusen takk for svaret. Noe av det han gjør er galt, og ting han ikke burde gjøre. Men noe av det, er ting jeg reagerer på, som kanskje andre ikke hadde reagert på. Men dette er jeg veldig klar over. Og jeg jobber med det. Er derfor det og har fått gå en lang tid. Og jeg mener ikke at han skal gå på tå rundt meg, fordi jeg har hatt det tøft. Men å ta litt hensyn, burde man gjøre for kjæresten. Jeg krever ikke mye, og er ikke vanskelig grunnet det jeg har opplevd. Fordi jeg har jobbet med det, og jobber med det. Er fullstendig klar over det.

Jeg er nok kommet lenger enn han der. Han er nok mer den som tuller, og holder på med å beskytte seg følelsesmessig. Det er jo litt her problemet ligger, blir han og usikker på meg, uten grunn. Så kommer usikkerheten hans fram ved at han blir ganske kald, og kan si litt ting som sårer litt. Og jeg prøver virkelig å gi han bekreftelse, og ikke gå ned på hans nivå.

 

Jeg vil jo prøve å ta opp dette med han på best mulig måte, bare redd for at han takler det dårlig.

 

Og vi har det bra mesteparten av tiden. Når vi er sammen så har vi det helt fantastisk, og da tviler jeg ikke på hans, og hans følelser overhodet. Det er noe annet da jeg ikke ser han på 2 uker, det er vel da jeg hadde trengt bekreftelse mest. Og vi passer veldig bra sammen. Og ingen av oss har følt så sterkt for noen før. Vi er og i slutten av 30 årene. Så jeg vil virkelig ikke at det skal bli slutt. Men vi må kunne prate om ting. Og jeg burde vel og bli flinkere til å ta opp ting før, for det er litt lettere å ta det, da det er en liten ting, istedenfor mange ting.

 

Anonymous poster hash: 59c24...f6b

[Anonym bruker]

 

 

Virker som om dere begge må gå litt i dere selv om dere ønsker å få et forhold til å fungere. Du vil at han skal slutte å gjøre ting som du takler dårlig pga. din fortid. Men er det han gjør egentlig så ille, eller er det du som overreagerer pga. fortiden din? Kanskje det er en kombinasjon av begge deler?

Og han - hva er det som gjør at han ikke greier å ta kritikk? Er det måten kritikken kommer på, eller greier han heller ikke ta konstruktiv kritikk?

 

Virker som om dere begge må ta tak i det fra fortiden som gjør at dere begge reagerer som dere gjør. Dere kan ikke leve resten av livene deres sammen og måtte føye alt etter den andres fortid.

 

Snakk ordentlig med hverandre, ikke kritiser ham, men ta også selvkritikk. Husk at du er ansvarlig for hvordan du reagerer, han er ikke ansvarlig for dine reaksjoner - og omvendt. Så må begge ta et valg om hva dere kan jobbe med i dere selv, hva dere kan endre, hva dere kan leve med, og om dere egentlig passer sammen.

 

Anonymous poster hash: 1df2f...012

 

 

Tusen takk for svaret. Noe av det han gjør er galt, og ting han ikke burde gjøre. Men noe av det, er ting jeg reagerer på, som kanskje andre ikke hadde reagert på. Men dette er jeg veldig klar over. Og jeg jobber med det. Er derfor det og har fått gå en lang tid. Og jeg mener ikke at han skal gå på tå rundt meg, fordi jeg har hatt det tøft. Men å ta litt hensyn, burde man gjøre for kjæresten. Jeg krever ikke mye, og er ikke vanskelig grunnet det jeg har opplevd. Fordi jeg har jobbet med det, og jobber med det. Er fullstendig klar over det.

Jeg er nok kommet lenger enn han der. Han er nok mer den som tuller, og holder på med å beskytte seg følelsesmessig. Det er jo litt her problemet ligger, blir han og usikker på meg, uten grunn. Så kommer usikkerheten hans fram ved at han blir ganske kald, og kan si litt ting som sårer litt. Og jeg prøver virkelig å gi han bekreftelse, og ikke gå ned på hans nivå.

 

Jeg vil jo prøve å ta opp dette med han på best mulig måte, bare redd for at han takler det dårlig.

 

Og vi har det bra mesteparten av tiden. Når vi er sammen så har vi det helt fantastisk, og da tviler jeg ikke på hans, og hans følelser overhodet. Det er noe annet da jeg ikke ser han på 2 uker, det er vel da jeg hadde trengt bekreftelse mest. Og vi passer veldig bra sammen. Og ingen av oss har følt så sterkt for noen før. Vi er og i slutten av 30 årene. Så jeg vil virkelig ikke at det skal bli slutt. Men vi må kunne prate om ting. Og jeg burde vel og bli flinkere til å ta opp ting før, for det er litt lettere å ta det, da det er en liten ting, istedenfor mange ting.

 

Anonymous poster hash: 59c24...f6b

 

 

Jeg hører litt alarmklokker når jeg hører at mannen reagerer med å bli kald når du sier noe han ikke liker å høre, eller som gjør ham usikker. Husk at de reaksjonene han har nå kommer han mest trolig til å ha med seg inn i forholdet også - i hvert fall hvis han ikke er veldig bevisst sine egne reaksjoner og forstår hva han gjør når han gjør det. Men hadde han forstått hva han gjør så ville han gjerne bedt deg om unnskyldning når han innså at det han gjorde var galt.

Det at dere har det flott når dere er sammen er jo ikke så rart siden dere fremdeles er i første forelskelsesfase. Men vær litt obs, for det er ikke sikkert at det er det beste for deg å være sammen med en mann som blir kald når han møter vanskeligheter i forholdet. Spesielt fordi du har den fortiden som du har, da tenker jeg at du trenger en mann som kanskjer er sikrere på seg selv og tryggere på sine egne følelser?

 

Hvis dere begge vil jobbe med hver deres problemer for å få det godt sammen, da har dere sikkert en sjanse for å få det bra. Men vær obs når du tar opp disse tingene nå, vær sikker på at du tar det opp på en konstruktiv måte som ikke kritiserer ham, men som forteller hvordan dette er for deg - og så ser du hvordan han reagerer. Om han også da reagerer med å bli kald i steden for å lytte til det du sier og respondere konstruktivt, da ville jeg revurdert hele forholdet.

 

Anonymous poster hash: 1df2f...012

[Anonym bruker]

 

 

 

Virker som om dere begge må gå litt i dere selv om dere ønsker å få et forhold til å fungere. Du vil at han skal slutte å gjøre ting som du takler dårlig pga. din fortid. Men er det han gjør egentlig så ille, eller er det du som overreagerer pga. fortiden din? Kanskje det er en kombinasjon av begge deler?

Og han - hva er det som gjør at han ikke greier å ta kritikk? Er det måten kritikken kommer på, eller greier han heller ikke ta konstruktiv kritikk?

 

Virker som om dere begge må ta tak i det fra fortiden som gjør at dere begge reagerer som dere gjør. Dere kan ikke leve resten av livene deres sammen og måtte føye alt etter den andres fortid.

 

Snakk ordentlig med hverandre, ikke kritiser ham, men ta også selvkritikk. Husk at du er ansvarlig for hvordan du reagerer, han er ikke ansvarlig for dine reaksjoner - og omvendt. Så må begge ta et valg om hva dere kan jobbe med i dere selv, hva dere kan endre, hva dere kan leve med, og om dere egentlig passer sammen.

 

Anonymous poster hash: 1df2f...012

 

 

Tusen takk for svaret. Noe av det han gjør er galt, og ting han ikke burde gjøre. Men noe av det, er ting jeg reagerer på, som kanskje andre ikke hadde reagert på. Men dette er jeg veldig klar over. Og jeg jobber med det. Er derfor det og har fått gå en lang tid. Og jeg mener ikke at han skal gå på tå rundt meg, fordi jeg har hatt det tøft. Men å ta litt hensyn, burde man gjøre for kjæresten. Jeg krever ikke mye, og er ikke vanskelig grunnet det jeg har opplevd. Fordi jeg har jobbet med det, og jobber med det. Er fullstendig klar over det.

Jeg er nok kommet lenger enn han der. Han er nok mer den som tuller, og holder på med å beskytte seg følelsesmessig. Det er jo litt her problemet ligger, blir han og usikker på meg, uten grunn. Så kommer usikkerheten hans fram ved at han blir ganske kald, og kan si litt ting som sårer litt. Og jeg prøver virkelig å gi han bekreftelse, og ikke gå ned på hans nivå.

 

Jeg vil jo prøve å ta opp dette med han på best mulig måte, bare redd for at han takler det dårlig.

 

Og vi har det bra mesteparten av tiden. Når vi er sammen så har vi det helt fantastisk, og da tviler jeg ikke på hans, og hans følelser overhodet. Det er noe annet da jeg ikke ser han på 2 uker, det er vel da jeg hadde trengt bekreftelse mest. Og vi passer veldig bra sammen. Og ingen av oss har følt så sterkt for noen før. Vi er og i slutten av 30 årene. Så jeg vil virkelig ikke at det skal bli slutt. Men vi må kunne prate om ting. Og jeg burde vel og bli flinkere til å ta opp ting før, for det er litt lettere å ta det, da det er en liten ting, istedenfor mange ting.

 

Anonymous poster hash: 59c24...f6b

 

 

Jeg hører litt alarmklokker når jeg hører at mannen reagerer med å bli kald når du sier noe han ikke liker å høre, eller som gjør ham usikker. Husk at de reaksjonene han har nå kommer han mest trolig til å ha med seg inn i forholdet også - i hvert fall hvis han ikke er veldig bevisst sine egne reaksjoner og forstår hva han gjør når han gjør det. Men hadde han forstått hva han gjør så ville han gjerne bedt deg om unnskyldning når han innså at det han gjorde var galt.

Det at dere har det flott når dere er sammen er jo ikke så rart siden dere fremdeles er i første forelskelsesfase. Men vær litt obs, for det er ikke sikkert at det er det beste for deg å være sammen med en mann som blir kald når han møter vanskeligheter i forholdet. Spesielt fordi du har den fortiden som du har, da tenker jeg at du trenger en mann som kanskjer er sikrere på seg selv og tryggere på sine egne følelser?

 

Hvis dere begge vil jobbe med hver deres problemer for å få det godt sammen, da har dere sikkert en sjanse for å få det bra. Men vær obs når du tar opp disse tingene nå, vær sikker på at du tar det opp på en konstruktiv måte som ikke kritiserer ham, men som forteller hvordan dette er for deg - og så ser du hvordan han reagerer. Om han også da reagerer med å bli kald i steden for å lytte til det du sier og respondere konstruktivt, da ville jeg revurdert hele forholdet.

 

Anonymous poster hash: 1df2f...012

 

 

Tusen takk for veldig bra svar. Alt du skriver er helt riktig.

 

Hadde en liten episode i dag, men den var vel litt i grenseland, han burde ikke si det til kjæresten, men er ikke så ille. Men jeg reagerer fordi det er ikke første gang, og jeg har min historie. Han forsto nok at jeg ble lei meg, uten at jeg sa noe. For jeg ble jo mer stille på telefonen. Han ber ikke om unnskyldning. Men forteller gjentatt ganger hvor glad han er i meg, og jeg fikk melding etter vi la på og, om hvor glad han er i meg. Så han skjønner det.

Har tatt opp 2 små ting med han før. Ene gangen taklet han det veldig bra, ba om unnskyldning, og har aldri gjort det igjen. Andre gang, så ble det mer at han var en elendig kjæreste, og var ikke bra nok for meg. Og det var bare en liten ting.

 

Men jeg må vel bare prøve å ta det opp på en bra måte, og se hvordan det går. Og skal vi ha et bra forhold, så må vi jo kunne ta opp ting, prate om det, og gjøre endringer innenfor rimelighetens grenser. Bare gruer meg sånn, for jeg er livredd for å miste han. For jeg forelsker meg nesten aldri.

 

Anonymous poster hash: 59c24...f6b

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for veldig bra svar. Alt du skriver er helt riktig.

 

Hadde en liten episode i dag, men den var vel litt i grenseland, han burde ikke si det til kjæresten, men er ikke så ille. Men jeg reagerer fordi det er ikke første gang, og jeg har min historie. Han forsto nok at jeg ble lei meg, uten at jeg sa noe. For jeg ble jo mer stille på telefonen. Han ber ikke om unnskyldning. Men forteller gjentatt ganger hvor glad han er i meg, og jeg fikk melding etter vi la på og, om hvor glad han er i meg. Så han skjønner det.

Har tatt opp 2 små ting med han før. Ene gangen taklet han det veldig bra, ba om unnskyldning, og har aldri gjort det igjen. Andre gang, så ble det mer at han var en elendig kjæreste, og var ikke bra nok for meg. Og det var bare en liten ting.

 

Men jeg må vel bare prøve å ta det opp på en bra måte, og se hvordan det går. Og skal vi ha et bra forhold, så må vi jo kunne ta opp ting, prate om det, og gjøre endringer innenfor rimelighetens grenser. Bare gruer meg sånn, for jeg er livredd for å miste han. For jeg forelsker meg nesten aldri.

 

Anonymous poster hash: 59c24...f6b

 

 

Så lenge dere greier å snakke ordentlig sammen så er det håp. Men pass på at du ikke går for mye på akkord med deg selv. Det er som du sier, dere må kunne ta opp ting som ikke fungerer om forholdet skal være bra for begge to.

 

Jeg håper dere finner ut av ting! Husk bare på at hvis det skulle skjære seg, så var ikke dette en mann som fungerte for deg, han var ikke den du trodde i utgangspunktet, dere passet ikke slik sammen som du håpte - det var ikke det du trodde det var. Det kan gjøre det litt lettere. Men ta heller ingen sorger på forskudd!

For deg som har opplevd mye vanskelig og vondt i fortiden så er det også veldig viktig at du setter naturlige og viktige grenser for deg selv, hva er greit for deg og hva er det ikke. Du må også være rimelig og se hva som er fortiden din og hva som egentlig ikke er viktig, men det virker som om du er på god vei å se det. Sett grenser for deg selv, det er eneste måten å bli lykkelig på i lengden.

 

Stol på deg selv - lykke til, håper dere finner ut av ting

 

Anonymous poster hash: 1df2f...012

[Anonym bruker]

Det hadde vært lettere å svare ordentlig hvis vi visste hva slags ting han sier som du blir lei deg for. Og hvilke av disse tingene du mener er ille og hvilke du tror andre ikke hadde brydd seg om.

Vi vet jo ikke om det ordentlig slemme ting eller morsomme bagateller.

Anonymous poster hash: e14f4...517