Dere som skiller dere, og får barn med idioter..

[Anonym bruker]

Hvorfor? Det er vel ikke som om de blir idioter over natta? Hvorfor skiller dere dere når dere har lovet evig troskap til han? Går an å prøve litt mer for barnas skyld! Dere er egoister som skiller dere og splitter familien, tvinger barna til å leve i bager, fremfor å fikse problemet og være lykkelige sammen! Å krangle videre er jo ikke bra for barna, så fiks problemene da vel???

 

Anonymous poster hash: 44f1f...c68

[Anonym bruker]

Hihi! Skal du ikke gå og legge deg sammen med de 11 små?

 

Anonymous poster hash: 5ea79...831

[mamma_bergen]

😂

Dagens dårligste forsøk Bedre lykke neste gang😂

[Anonym bruker]

Tror kanskje du selv kan være en av partene du referer til her.

 

Anonymous poster hash: 97dda...c3d

[*Miss Marple*]

Det var kanskje det dårligste forsøket på å provosere jeg har sett.

 

Du kan vel bedre enn dette?

[Anonym bruker]

så du mener, at om man gifter seg med en psykopat, så skal man holde ut? ofte er det jo slik at alt er perfekt, så kommer sannehten frem.

man får barn, blir slått og herjet med, da er det vel strengtatt ikke noe å holde ut i?

Anonymous poster hash: 68cde...4be

[Anonym bruker]

Nei vet dere, dette er ikke tull. Jeg starter sjelden tråder her, men fy faen så mange av dere som er skilte!

 

Anonymous poster hash: 44f1f...c68

[Anonym bruker]

 

så du mener, at om man gifter seg med en psykopat, så skal man holde ut? ofte er det jo slik at alt er perfekt, så kommer sannehten frem.

man får barn, blir slått og herjet med, da er det vel strengtatt ikke noe å holde ut i?

 

Anonymous poster hash: 68cde...4be

Da er man dårlig menneskekjenner...

 

Anonymous poster hash: 44f1f...c68

[Frkmic]

Nei vet dere, dette er ikke tull. Jeg starter sjelden tråder her, men fy faen så mange av dere som er skilte!

 

Anonymous poster hash: 44f1f...c68

Og det har du rett til å blande deg i fordi at?

[MarianeA]

Da jeg skilte meg var det ikke fra en idiot men fra en mann jeg ikke hadde følelser for. Ettersom vi hadde fått tre barn sammen som vi begge var glade i valgte jeg å være i ekteskapet til barna ble større. Da skilsmissen var et faktum var det uaktuelt at barna skulle bo i koffert. De bodde hos meg og pappa hadde vanlig samvær annenhver helg. Vi var alle fornøyde med denne løsningen og ungene sier ofte hvor glad de er for at de slapp å bo to steder. Jeg mener vi har latt barnas hensyn komme først.

[Anonym bruker]

Gjelder dette også de som får barn med en idiot og så skiller seg? Eller kun for de som skiller seg og får barn med idioter?

 

Anonymous poster hash: 98af5...ac7

[sug lut]

Hvorfor? Det er vel ikke som om de blir idioter over natta? Hvorfor skiller dere dere når dere har lovet evig troskap til han? Går an å prøve litt mer for barnas skyld! Dere er egoister som skiller dere og splitter familien, tvinger barna til å leve i bager, fremfor å fikse problemet og være lykkelige sammen! Å krangle videre er jo ikke bra for barna, så fiks problemene da vel???

 

Anonymous poster hash: 44f1f...c68

Bare for å få det helt klart - gjelder spørsmålet ditt bare de som skiller seg først og deretter får barn med idioter? Holder det med bare én idiot? Og hvor store bagger er det snakk om? Og kan du ta Midt-Østen med det samme?

Endret 2. februar 2016 av sug lut

[*Miss Marple*]

 

så du mener, at om man gifter seg med en psykopat, så skal man holde ut? ofte er det jo slik at alt er perfekt, så kommer sannehten frem.

man får barn, blir slått og herjet med, da er det vel strengtatt ikke noe å holde ut i?

 

Anonymous poster hash: 68cde...4be

Da er man dårlig menneskekjenner...

 

Anonymous poster hash: 44f1f...c68

Og skal lide for det resten av livet?

[Anonym bruker]

Du hevder at andre er dårlige menneskekjennere, Hi. Men når du har så lite innsikt og forståelse rundt alle ulike motiver man måtte ha for å både få barn og det å skille seg - er du virkelig en så god menneskekjenner selv, synes du? Du kan jo umulig være det slik som du argumenterer her. At du har lite generell menneskekunnskap og div. annen kunnskap er jo hevet over enhver tvil ut fra det du sier her. Alternativet er selvfølgelig at du prøver å trolle, men da burde du kanskje gjøre det på en bedre måte?

Anonymous poster hash: 06bbd...c98

[Anonym bruker]

Kom tilbake når du er blitt en av oss !

Du vet aldri hva fremtiden bringer

 

Anonymous poster hash: 7fa9f...5e2

[Anonym bruker]

 

 

så du mener, at om man gifter seg med en psykopat, så skal man holde ut? ofte er det jo slik at alt er perfekt, så kommer sannehten frem.

man får barn, blir slått og herjet med, da er det vel strengtatt ikke noe å holde ut i?

 

Anonymous poster hash: 68cde...4be

Da er man dårlig menneskekjenner...

 

Anonymous poster hash: 44f1f...c68

Og skal lide for det resten av livet?

Og ikke lett å oppdage at en mann er psykopat før det er for sent.

 

 

Anonymous poster hash: be9f6...658

[Anonym bruker]

Haha 😂 Om du ikke er ett troll hi, så syntes jeg oppriktig synd i deg. Tenk å ha så lite forståelse og være så uviten om hva som kan endre seg i livet . Og nei jeg er ikke skilt ,og lever lykkelig med pappaen til barna , men jeg vet jo ting kan endre seg .

 

Anonymous poster hash: cd385...584

[Anonym bruker]

Men herrefred da!! Flesteparten som skiller seg har jo ikke vært gift med psykopater...

 

Som regel er det helt vanlige kvinner og menn som skiller seg, ikke fordi det nødvendigvis er noe galt med de, de fungerer bare ikke sammen lenger.

 

En av prøvelsene kan være å få barn. Det kan være utrolig tøft og slitsomt for et parforhold, og det er mange som ikke kommer seg gjennom det.

 

Jeg tror nok flere av de som har gitt opp, kunne fått det til å fungere igjen. Men det er en stor utfordring i å finne ut hvordan og å få partneren også innstilt på det samme.

 

De som skiller seg gjør nok ikke det med lett hjerte. Det oppleves for mange som et nederlag og en stor sorg. Men de ser ikke at det er noe positivt ved å fortsette samlivet. Det å skilles er eneste mulighet for å få det bra. Barna har ikke godt av å bo i et hjem hvor foreldrene ikke kan leve sammen.

 

Jeg og min mann har overlevd mange prøvelser. Jeg har selv kjent på kroppen hvordan det var å ville gi opp. Hvordan jeg ikke følte at jeg elsket ham lenger, og at han ikke elsket meg. Hvordan vi fikk frem det verste i hverandre. (Syntes han var en mega-idiot som bare tenkte på seg selv). Hvordan det var når barna våre ropte at vi måtte slutte å krangle... Vi var så nærme å gi opp. Men mannen min sa noe som fikk meg til å bli. Han sa "vi er en familie. Vi kan ikke bare gå fra hverandre". Og sakte men sikkert løsnet knutene. Kommunikasjonen ble bedre, og kjærligheten vokste frem igjen. Etter 15 år sammen har vi det bedre enn noensinne. Men det har ikke vært lett å komme hit. Og jeg skjønner veldig godt at mange ikke greier det.

 

Anonymous poster hash: 4c3f2...76b

[Anonym bruker]

En skal ikke dømme før en har gått i deres sko.

 

 

Anonymous poster hash: 236eb...ff7

[Anonym bruker]

Ok. Så idiotene deres ble idioter først etterpå. Og dere mister følelser av å få barn. Sånn kort og galt.

 

Anonymous poster hash: 44f1f...c68

[Anonym bruker]

At man har fått barn med en idiot er en god unnskyldning for å skilles. Men i mange tilfeller er det kvinnen som er idioten..

 

Anonymous poster hash: 507a3...e7d

[Anonym bruker]

Hadde ikke mye valg da jeg gikk gravid med min samboer....Han ville heller Være samboer med one night standen han gjorde gravid for det var spennende.

 

Anonymous poster hash: 91f84...812

[Anonym bruker]

Ok. Så idiotene deres ble idioter først etterpå. Og dere mister følelser av å få barn. Sånn kort og galt.

 

Anonymous poster hash: 44f1f...c68

 

 

Ja, min eksmann var a4-ektemann og far da han var gift med kone nr 1, som var utro etter noter og bidro til skilsmissen deres i stor grad. Flere år senere traff han meg, han tok veldig godt vare på sine særkullsbarn og satt alltid deres behov først (også dessverre før mine behov uansett hva disse behovene var, men det innså jeg ikke før etterpå). SYV år inn i ekteskapet oppdaget jeg at han skrev med, og lå med, flere attenåringer, og utga seg for å være singel da han pratet med dem. Han oppsøkte dem på datingssider, oppga at han var singel og ute etter langvarig og seriøst forhold. Da jeg konfronterte ham med det jeg fant ut, begynte han å bli ufin, manipulerende og til slutt voldelig. Dette er da virkelig ikke noe miljø for barn å vokse opp i. Han nektet også å innrømme sin skyld, utroskap var MIN skyld, siden jeg ikke lenger var den spretne tyveåringen som han ble forelsket i, volden hans var også min skyld siden jeg provoserte. Gubben snudde så å si over natta fra flink og snill familiefar til en utro voldelig drittsekk. Etter skilsmissen nektet han å se barna, uansett hvor mye jeg prøvde å tilrettelegge. HANS mekler på familievernkontoret synes han var urimelig, og det sier jo sitt...

 

Nå er jeg samboer med ny mann og vi har felles barn. Han har vært utro, stakk på fylla på min datters første skoledag, mistet jobb på grunn av egen forseelse og hatt periode der han ikke gadd å bidra til familien og bare kjeftet, nektet meg sex i over 1 år osv. Men han har aldri rørt meg eller vist andre voldelige tendenser, han oppsøkte ikke utroskapen som skjedde og heller ikke skyldte på meg for det, han verken manipulerer, kontrollerer eller er lik min eks på noen som helst måte. I opphetede diskusjoner der eksen kunne kalle meg hore, dum og teit på slutten av ekteskapet, blir samboer bare småsutrete og går ut i garasjen. Han har aldri kalt meg dum, teit, udugelig, stygg eller noen andre stygge ord, uansett hvor uenige vi var. Dette er grunnen til at vi fortsatt holder sammen.

 

Så HI, ikke alle som skilles er egoistiske megger.

 

Anonymous poster hash: 6989f...a21

[Anonym bruker]

Fordi man blir så vant til å være i et dårlig forhold og man tror at det skal være sånn etterhvert. Og så får man barn og da setter man litt større krav, og ser ting litt klarere. Og i det man går ut av forholdet ser man virkelig hvem man har vært sammen med. Det er min erfaring ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: 0df07...1bb

[Anonym bruker]

Hi, vi lever bare nå. Så LEV!

Flytte hit, flytte dit, gifte seg, skille seg, få ti barn med ti menn, farge håret blått, ha vaskehjelp, ikke klipp plenen, mat fra bunnen, mat fra boks, bo på hybel med tre barn, bo i et slott... Hva nå ENN folk driver med, la de leve det livet de vill!

Hvem tror du er lykkeligst av deg å ei som lever livet sitt som hun vil?

Tror du det er deg?, som bruker tiden på å dømme, kritisere, sitte bak gardinene med snerpemunn, eller tror du hun som gir faen, og lever livet som er best for seg, uten å bry seg om hva snerpemunnen bak gardinene sier, har det best?

 

 

Anonymous poster hash: 9eb41...680