Dere som har barn som blir mobbet/ har blitt mobbet..

[Anonym bruker]

..har dere noen gang tenkt at dere selv kan ha bidratt til mobbingen?

Ved at dere feks har vært sløve ift barneoppdragelse, dårlig til å invitere andre barm hos dere, til følge opp deres eget barn, barnet deres har gått i "rare" klær, dere har dårlig råd etc?

Min oppfatning er at det er sjeldent barn fra ressurssterke familier, engasjerte foreldre etc som mobbes....

 

Anonymous poster hash: 16e47...89d

[Anonym bruker]

..har dere noen gang tenkt at dere selv kan ha bidratt til mobbingen?

Ved at dere feks har vært sløve ift barneoppdragelse, dårlig til å invitere andre barm hos dere, til følge opp deres eget barn, barnet deres har gått i "rare" klær, dere har dårlig råd etc?

Min oppfatning er at det er sjeldent barn fra ressurssterke familier, engasjerte foreldre etc som mobbes....

 

Anonymous poster hash: 16e47...89d

Dette provoserte meg faktisk veldig. Hva mener du med ressurssterke familier? Da kan jeg være like generaliserende og si at min erfaring er at det er barna fra disse såkalte ressurssterke familiene som mobber..

 

Jeg har en datter som har vært mobbet. Og nok aldri kommer til å bli inkludert i den "populære gjengen" (som har svært ressurssterke foreldre)

 

Jeg kan love deg at jeg har spurt meg selv "Hva har vi gjort feil?" "Hva kan jeg gjøre annerledes som mamma?" Men jeg har faktisk skiftet fokus og spør heller hva kunne foreldrene til mobberne ha gjort annerledes.. Hva gjør det at akkurat disse barna har så store problemer med å inkludere?

 

Vi har hatt god hjelp fra PPT og de konkluderer med at det er sosiale mekanismer i klassen som er årsaken, og at min datter er en sårbar jente fordi hun er litt annerledes enn de andre mht. interesser og hva hun er god å. Vi har som foreldre valgt å bygge opp under de lidenskapene datteren vår har for teater osv., og akseptert at hun ikke er ei idrettsjente.

 

Om vi er ressurssterke? Dersom du spør i kulturelle miljøer hvor penger ikke er øverste måleenhet - så ja. Jeg har høy utdannelse, veldig god jobb. Min mann er kunstner og har valgt å følge sin lidenskap. Derfor er vi ikke rike, selv om jeg har en veldig god inntekt. Vi har jobbet mye for at vår date skal bli inkludert, men er nå der at vi har akseptert at hun bare er annerledes enn de andre. Hun har funnet venner som hun trives sammen med, og hun stråler i de aktivitetene hun mestrer.

 

Ole Paus sa en gang at hans foreldre hadde hjulpet ham dit han er i dag ved å finne arenaer hvor han kunne mestre. Det er en tanke jeg har med meg hver dag..

 

Men det er klart at jeg kunne ønske alle barn var i stand til å inkludere på tross av ulikheter, og også i mange tilfeller at min datter klarte å tilpasse seg bedre..

 

 

 

Anonymous poster hash: 8dc87...f56

[Anonym bruker]

Har ikke blitt mobbet selv elelr har barn som er eller har vært mobbet, men lillesøsteren min har fått livet ødelagt av mobbing i hele grunnskolen. Vi kommer absolutt IKKE fra et ressurssvakt hjem, heller tvert i mot. Mine foreldre kjempet med nebb og klør mot skolen angående denne mobbingen, men kom ingen vei. Dette var på tidlig nittitallet.

Jeg har aldri vært mobbet, og var heller blant de populære - så din teori holder ikke vann. Det er 6 år mellom oss, så jeg fikk egentlig aldri med meg hvor ille hun hadde det siden jeg begynte på ungdomsskolen da hun begynte i første klasse. Jeg legger fullt og helt skylden på mobberene, deres foreldre og skolen.

Anonymous poster hash: 2d859...327

[Anonym bruker]

Min datter blir mobbet - men vet du, det er mobberne det er noe galt med!

Datteren min har ikke så mye selvtillit fra før av og kom dessverre i en klasse med en jenteflokk som stort sett blir styrt av en "diva". Denne divaen velger da å befeste sin maktposisjon ved å fryse ut datteren min fra det gode selskap og datteren min er dessverre et lett bytte siden hun ikke er så trygg på seg selv. Det handler mye om det sosiale spill i klassen og lite om oss som familie. De som vil mobbe finner alltid noe å mobbe med. Vi er ikke rike. Har akkurat vært gjennom en skilsmisse. Men jenta har skapet fullt av klær og det er ikke slike ting hun plages for. Kulturelt ligger vi absolutt i den resurssterke ende av skalaen og jeg er absolutt engasjert i mine barns liv.

Jeg vil si at hvis jeg fikk høre at mine barn tok del i mobbing så ville jeg VIRKELIG begynne å sette spørsmålstegn ved mine egne evner og metoder for barneoppdragelse. Da har man virkelig sviktet!

Anonymous poster hash: 5c100...186

[Anonym bruker]

 

Min datter blir mobbet - men vet du, det er mobberne det er noe galt med!

Datteren min har ikke så mye selvtillit fra før av og kom dessverre i en klasse med en jenteflokk som stort sett blir styrt av en "diva". Denne divaen velger da å befeste sin maktposisjon ved å fryse ut datteren min fra det gode selskap og datteren min er dessverre et lett bytte siden hun ikke er så trygg på seg selv. Det handler mye om det sosiale spill i klassen og lite om oss som familie. De som vil mobbe finner alltid noe å mobbe med. Vi er ikke rike. Har akkurat vært gjennom en skilsmisse. Men jenta har skapet fullt av klær og det er ikke slike ting hun plages for. Kulturelt ligger vi absolutt i den resurssterke ende av skalaen og jeg er absolutt engasjert i mine barns liv.

Jeg vil si at hvis jeg fikk høre at mine barn tok del i mobbing så ville jeg VIRKELIG begynne å sette spørsmålstegn ved mine egne evner og metoder for barneoppdragelse. Da har man virkelig sviktet!

 

Anonymous poster hash: 5c100...186

 

Helt likt vår situasjon. Minus skilsmissen.

 

Det jeg har opplevd -- da dette startet allerede i barnehagen - er at fagpersonene med en gang rettet fokus mot min datters sosiale evner. Ingen spørsmål ble stilt ved den sosiale kompetansen til barna som utestengte. Det var akkurat som om det ble sett på som en styrke - å forstå det sosiale spillet.

 

Heldigvis ble fokuset mer nyansert på barneskolen, og når PPT kom inn i bildet var det de barna som hadde et behov or å bestemme det sosiale spillet som ble gjenstand for bekymring. Det var dette som gjorde at jeg igjen klarte å slutte å se etter feilene ved min datter og meg selv.

 

Anonymous poster hash: 8dc87...f56

[Anonym bruker]

Her ble min datter litt mobbet på barneskolen. Hun var den pene jenta, en utrolig dyktig hip hop danser, utrolig sosialt flink, bra selvtillit. Ble veldig godt fulgt opp hjemmefra, og hadde ikke rare klær eller noe sånt. Hun startet på ny skole i 4. klasse, og hun ble ekstremt populær med en gang, spesielt blant guttene. Noen av jentene i klassen taklet dette veldig dårlig, og startet å mobbe. Nå har vi og alltid kontaktet skolen umiddelbart, og krevd at noe skulle skje. Så mobbingen rakk aldri og eskalere, og ble alltid stoppet tidlig. Disse jentene er nå 15 år, og mobber fortsatt. Men min datter har de holdt seg unna de siste årene.

 

Og det er aldri barnet som blir mobbet sin feil, samme om barnet har rare klær, briller, rare foreldre, fattige foreldre. Så er det aldri en grunn til å mobbe et barn. Det er alltid mobberne sin feil.

Anonymous poster hash: c3780...ceb

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet og kom ikke fra et ressurssvakt hjem, men hadde rare barnslige klær og andre interesser enn de andre. Dette er selvsagt ingen grunn til å mobbe, men skulle ønske mine foreldre satte prinsippene litt til sides og lot meg få de tingene de andre hadde, for det hjalp ikke på at jeg så helt annerledes ut og hadde andre fritidsaktiviteter enn de andre i klassen.

 

Anonymous poster hash: 23deb...869

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet og kom ikke fra et ressurssvakt hjem, men hadde rare barnslige klær og andre interesser enn de andre. Dette er selvsagt ingen grunn til å mobbe, men skulle ønske mine foreldre satte prinsippene litt til sides og lot meg få de tingene de andre hadde, for det hjalp ikke på at jeg så helt annerledes ut og hadde andre fritidsaktiviteter enn de andre i klassen.

 

Anonymous poster hash: 23deb...869

 

Jeg skjønner deg godt her. Det er foreldrenes ansvar å legge det godt til rette for barna sosialt. Samtidig er det foreldrenes ansvar å oppdra mennesker som er i stand til å ta egne valg og ikke bare dilte etter. Så spørsmålet er vel også om foreldre ikke bryr seg, eller om de ønsker at barnet skal ha verdier som stikker dypere enn merket på buksa.

 

Jeg var også en av dem som ikke hadde de hippeste klærne, men vi var nok mange flere som ikke brydde oss om det da enn nå i dag.

 

Jeg ser til at datteren min har klær som hun har lyst til å gå med, og som ser rene og fine ut. Men jeg lar henne selv bestemme hvilke fritidsaktiviteter hun skal holde på meg. Hun burde kanskje spilt håndball, emn hun liker det ikke. Hun er derfor en av få i klassen som ikke spiller på håndballaget. Og hun er den eneste som er opptatt av rock og spiller teater.. Men det er HENNE. Kanskje vil hun senere ønske at jeg motiverte henne til å spille på lag med de andre, men jeg tror at hun kommer ut av det med en tro på at hennes egne interesser er like mye verd som andre.

 

Ellers vil jeg si at det er kjempetrist at du opplevde å bli mobbet. Jeg ha vært der selv. Men opplever faktisk at jeg har blitt en sterkere person av det. Ikke på grunn av, men heller på tross, som Kaizers sier

 

Anonymous poster hash: 8dc87...f56

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra et svært ressurssvakt hjem. Ikke hadde jeg moderne klær, de var arvet og ganske rar.. Jeg hadde også helt andre interesser enn de andre barna. Ikke flink i sport, best faglig, ikke med på noen fritidsaktiviteter, aldri med venner hjem, og foreldrene mine hadde så lite penger at vi ofte ikke hadde mat. I tillegg kunne de knapt ha oppfostret en geit. 

 

Jeg ble ikke mobbet. Noen har sikkert slengt en kommentar eller to i løpet av skoletiden, men jeg har i såfall aldri brydd meg. Mange slang veldig mye dritt i tenårene, men jeg slengte like mye dritt tilbake. Hadde veldig mange venner i alle år. Jeg tror at grunnen til det er at jeg er flink til å tilpasse meg sosialt. Jeg tilpasser meg menneskene jeg snakker med, det har jeg alltid gjort. Jeg kalkulerer alltid svarene jeg gir og ting jeg sier i forhold til hvem jeg snakker med. 

 

Uansett så tror jeg ikke man kan se på foreldrene, hjemme og oppdragelsen hvem som blir mobbet. Jeg tror det er ganske tilfeldig og kommer an på situasjon. Selvfølgelig blir man kanskje mer utsatt om foreldrene ikke bidrar eller legger til rette for at barn lærer de sosiale kodene, men jeg tror likevel ikke det er avgjørende.

Anonymous poster hash: 5e1c0...983

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 10 år som er populær og henger med den populære gjengen... 😕 Har oppfatning ofte at de er de jentene som er midt mellom som ofte blir mobbet. Altså den som har så lyst å være den populære og henge i samme gjeng som divaen men som havner utenfor. Det minst populære finner ofte hverandre og har en god oppvekst. Har venner og har det bra.

Jeg hater mobbing og prøver å få min datter sin populære plassering til noe nyttig. Hun skal stoppe mobbing og alltid si fra til meg om det er mobbing på skolen. Hun forteller meg alt og vi har tett forhold.

Noen er dessverre litt mer sårbare enn andre og takler ikke en dårlig kommentar, mens andre bryr seg ikke om en stygg kommentar. For meg er mobbing noe som skjer over tid der barn blir utestengt og snakket stygt til. Min datter får ofte sleive kommentarer om "du har falskt smil"... "den jakken var stygg". . O.l. Da er jeg den mammaen som sier at det kan hun bare heve seg over og ikke bry seg om. Så lenge hun ikke hører daglige kommentarer og har ingen venner/blir utestengt så er det ikke alltid mobbing i mine øyne. Livet er fylt med kommentarer og sjalusi fra ung til gammel og det er viktig og ikke ta seg nær av alt som blir sagt.

 

Anonymous poster hash: ede91...6ee

[Anonym bruker]

Hi her

Rart å lese at så mange mener at dere som foreldre ikke kunne gjort NOE annerledes.. Tankevekker!!

 

Anonymous poster hash: 16e47...89d

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet som barn. Sett i etterpåklokskapens lys var det ingenting mine foreldre kunne gjort annerledes. Mine foreldre var ressurssterke og jeg hadde mange venner.

 

De to som mobbet meg derimot, kom fra ressurssvake hjem. De mobbet flere, ikke bare meg. Og foreldrene deres kunne gjort mye annerledes.

 

Slutt å legge skylda på ofrene! Du fremstår ikke akkurat som den skarpeste kniven i skuffen med de "billige" analysene dine...

 

Anonymous poster hash: a8a5a...ace

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet som barn. Sett i etterpåklokskapens lys var det ingenting mine foreldre kunne gjort annerledes. Mine foreldre var ressurssterke og jeg hadde mange venner.

 

De to som mobbet meg derimot, kom fra ressurssvake hjem. De mobbet flere, ikke bare meg. Og foreldrene deres kunne gjort mye annerledes.

 

Slutt å legge skylda på ofrene! Du fremstår ikke akkurat som den skarpeste kniven i skuffen med de "billige" analysene dine...

 

Anonymous poster hash: a8a5a...ace

Tror det er alltid er noe foreldrene til mobbeofrene kunne gjort annerledes for å forhindre/ stoppe mobbing..

 

 

Anonymous poster hash: 16e47...89d

[Anonym bruker]

Hi her

Rart å lese at så mange mener at dere som foreldre ikke kunne gjort NOE annerledes.. Tankevekker!!

 

Anonymous poster hash: 16e47...89d

Det høres ikke ut som om du har tenkt tanken at mobbernes foreldre kunne gjort noe annerledes heller... Like tankevekkende..

 

Jeg mener, som tidligere sagt, at foreldre må jobbe for å hjelpe barna med sosiale vansker.

 

 

 

Men det skal ikke gå på kompromiss med det å la barna få lov til å være individualister. Det er gjerne barna som skiller seg ut i væremåte og interesser som opplever mobbing - det er ikke tilfeldig at mange kunstnere, musikere og skuespillere har opplevd mobbing. Verden ville vært fattigere dersom disse kreative barna ble klemt inn i standardformen for å tilpasses de andre...

 

Og du har fortsatt ikke definert ressurssvak familie..

 

 

Anonymous poster hash: 8dc87...f56

[Anonym bruker]

..har dere noen gang tenkt at dere selv kan ha bidratt til mobbingen?

Ved at dere feks har vært sløve ift barneoppdragelse, dårlig til å invitere andre barm hos dere, til følge opp deres eget barn, barnet deres har gått i "rare" klær, dere har dårlig råd etc?

Min oppfatning er at det er sjeldent barn fra ressurssterke familier, engasjerte foreldre etc som mobbes....

 

Anonymous poster hash: 16e47...89d

 

 

Skal mobbing bli teke tak i. Virker det som om mobberen må slåst, spytte, klore, lugge og etc på den som mobba.

 

Da blir foreldra invitert til møte og da kan mobbeoffer forelda glefse til.

 

Anonymous poster hash: bc98f...796

[Anonym bruker]

 

Jeg ble mobbet som barn. Sett i etterpåklokskapens lys var det ingenting mine foreldre kunne gjort annerledes. Mine foreldre var ressurssterke og jeg hadde mange venner.

 

De to som mobbet meg derimot, kom fra ressurssvake hjem. De mobbet flere, ikke bare meg. Og foreldrene deres kunne gjort mye annerledes.

 

Slutt å legge skylda på ofrene! Du fremstår ikke akkurat som den skarpeste kniven i skuffen med de "billige" analysene dine...

 

Anonymous poster hash: a8a5a...ace

Tror det er alltid er noe foreldrene til mobbeofrene kunne gjort annerledes for å forhindre/ stoppe mobbing..

 

 

Anonymous poster hash: 16e47...89d

Foreldrene mine stoppet det.

 

Er du like dum i virkeligheten som du fremstår her?

 

Anonymous poster hash: a8a5a...ace

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ble mobbet som barn. Sett i etterpåklokskapens lys var det ingenting mine foreldre kunne gjort annerledes. Mine foreldre var ressurssterke og jeg hadde mange venner.

 

De to som mobbet meg derimot, kom fra ressurssvake hjem. De mobbet flere, ikke bare meg. Og foreldrene deres kunne gjort mye annerledes.

 

Slutt å legge skylda på ofrene! Du fremstår ikke akkurat som den skarpeste kniven i skuffen med de "billige" analysene dine...

 

Anonymous poster hash: a8a5a...ace

Tror det er alltid er noe foreldrene til mobbeofrene kunne gjort annerledes for å forhindre/ stoppe mobbing..

 

 

Anonymous poster hash: 16e47...89d

Foreldrene mine stoppet det.

 

Er du like dum i virkeligheten som du fremstår her?

 

Anonymous poster hash: a8a5a...ace

Så bra!

Det er hele poenget mitt, foreldrene til de som mobbes må ta mer ansvar!!

 

Anonymous poster hash: 16e47...89d

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ble mobbet som barn. Sett i etterpåklokskapens lys var det ingenting mine foreldre kunne gjort annerledes. Mine foreldre var ressurssterke og jeg hadde mange venner.

 

De to som mobbet meg derimot, kom fra ressurssvake hjem. De mobbet flere, ikke bare meg. Og foreldrene deres kunne gjort mye annerledes.

 

Slutt å legge skylda på ofrene! Du fremstår ikke akkurat som den skarpeste kniven i skuffen med de "billige" analysene dine...

 

Anonymous poster hash: a8a5a...ace

Tror det er alltid er noe foreldrene til mobbeofrene kunne gjort annerledes for å forhindre/ stoppe mobbing..

 

 

Anonymous poster hash: 16e47...89d

Foreldrene mine stoppet det.

 

Er du like dum i virkeligheten som du fremstår her?

 

Anonymous poster hash: a8a5a...ace

Så bra!

Det er hele poenget mitt, foreldrene til de som mobbes må ta mer ansvar!!

 

Anonymous poster hash: 16e47...89d

Det er ganske stor forskjell på å avverge det slik du skriver i hovedinnlegget og det å stoppe det.

 

Anonymous poster hash: a8a5a...ace

[Katta82]

Usikker på kva du kallar ressurssterke. Men då eg gikk på barneskulen (på tidlig 90-tallet) var eg den einaste som hadde to foreldre i full jobb. Begge hadde utdanning og vi hadde eit stort og nytt hus. Eg hadde foreldre som fulgte meg godt opp.

 

Mor mi hjalp mange av dei heimeverande mødrene med å søke på jobbar. Mange fekk små vaskejobbar og vikarstillingar. Men dei fleste hadde lavare inntekt enn oss. Eg gikk ofte rundt med brød og boller som mamma hadde baka og leverte på dørene til desse som hadde det trongast økonomisk. Særleg barn i 4 av desse familiane syns det var vanskeleg at eg visste om deira situasjon. (Foreldra gråt av glede då dei fekk mat). Desse barna begynte å mobbe meg. Då rulla ballen. Andre var redde for å bli mobba av desse barna og stilte seg ikkje bak meg.

 

Eg tenke at det er lettast å forebygge mobbing ved å ha fokus på å unngå at mobbing oppstår, og då meiner eg ikkje å passe på at alle skal vere likast mogeleg for at dei skal sleppe å bli mobba. Men at ein skal unngå at det blir mobbarar av barna/ungdommen. Og ja. Foreldra har stort potensialet for å oppdra slik at mobbing ikkje oppstår. Men ein må og innsjå at barna er meir andre plasser enn i heimen og ein kan ikkje gi foreldra direkte skyld for å ikkje ha oppdratt barna sine godt nok heller. Det er mykje meir nyansert enn det!

[Gjest Antarctica]

Eh, nei, jeg har aldri tenkt at andres dårlige oppførsel er min skyld?

 

I mitt ene barns tilfelle så jeg at gutten som mobbet var ensom og mistilpass. Det handlet ikke i det hele tatt om offeret.