Flere som ikke har besteforeldre i barnas hverdag?

[Anonym bruker]

Hvordan synes dere det er? Jeg tenker mye enn hvis...ser venninner og vennepar med barn og felles for dem alle er at de får mer eller mindre mye hjelp av besteforeldre..barnevakt, er der på middag, kan ta en time her og der i krisetilfelle, hjelpe til ved sykdom, koselig besteforeldretid osv.. skulle veldig ønske vi hadde den muligheten. Det er veldig tøft å være bare oss familien, aldri ha noen å lene seg på, er hele familien syk så er vi det, skal vi ut en sjelden gang så blir det barnevakt. Vi har ikke råd til det for ofte og barnevakten er jo aldri der til neste dag så må uansett opp med ungene. Aldri hatt en hel dag eller natt alene. Sånn drømmetanke for meg å kunne ta en date-kveld med samboer og i tillegg sove lenge og ta en rolig morgen før ungene evt hentes. I tillegg til alt jeg føler ungene går glipp av..det gode nære forholdet til besteforeldre..opplevelsen å overnatte hos dem, gjøre ting sammen med dem osv. Prøver å fokusere på alt vi faktisk har og hvor bra vi tross alt får til ting, men har et savn som er der, trist.

 

Anonymous poster hash: 78e54...191

[Anonym bruker]

Vi har besteforeldre til barna, og som er kjempeglad i dem. Men dessverre bor de langt unna, Sånn type 10timer med bil.

 

 

 

Jeg er litt delt. Av og til tenker jeg at det er kjempeleit at de ikke er her i hverdagen. Trist at ungene aldri kan bli henta tidlig i bhg av besteforeldre, aldri kan sove over spontant, aldri får være et par timer hos besteforeldre, mens vi gjør andre ting. Sjeldent at vi har barnepass, er vi syke, må vi bite tenna sammen og klare oss selv. Samtidig så er jeg litt martyr, og tenker at dette er faktisk våre barn,og vi som har valgt å få barn. Vi skal ikke belage oss på at besteforeldre skal hjelpe oss i en hverdag som er travel for de og..

 

 

Skal sies at svigers er fantastiske, og at de stiller opp der de kan.. De kjørte for eksempel ned her en natt når minste var alvorlig syk og måtte på sykehuset, slik at både jeg og pappaen kunne være der, og de hjemme med søsken. Svigermor tok en uke fri for å være der for oss. Og jeg er takknemlig for at de kommer når vi trenger de aller mest. Samtidig så savner jeg at de er der i hverdagen.. Jeg ser jo hvor mye hjelp venninner har av foreldre og svigerforeldre.. Og som sagt er det våre barn og vårt problem.

Anonymous poster hash: c66fd...ad7

[Anonym bruker]

Foreldrene til mannen min er 86 år gamle, han i rullestol og hun ganske redusert.

Mine foreldre er overhodet ikke interessert i å tilbringe tid med barnebarna, de kommer hit når vi inviterer dem men inviterer aldri tilbake og tilbyr aldri å ha barna.

 

Så vi klarer oss alene vi også.

 

Men bruker ikke negativ energi på det, sånn er det bare. Jeg vet hva slags bestemor jeg ønsker å bli en dag i fremtiden, men jeg gidder ikke bruke tid på bitre tanker over hva vi går glipp av det. Det kommer ingenting positivt ut av det.

Anonymous poster hash: bb223...cc7

[Anonym bruker]

Er jo også glad og stolt for at vi klarer oss selv, og det skulle vell kanskje bare mangle. Er ikke bitter på noen måte, bare tenker enn hvis i blant og synes det er litt trist at vi mangler den biten i livet vårt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 78e54...191

[Anonym bruker]

Mitt barn er så heldig å ha 6 besteforeldre, men det er ingen av dem vi ser i hverdagen.

Det er en kombinasjon av litt avstand, at de fremdeles er i full jobb og at flere av dem har fremdeles "små" barn (både mannen og jeg er eldst i våre søskenflokker og har fedre som er gift på nytt og har nye barn) 

 

Sånn det er nå er det bare min mamma som engasjerer seg veldig i snuppa. Hun ringer hver uke og snakker med henne og vi gjerne ha henne på besøk innimellom. Dette er topp, men savner veldig noen som er litt nærmere, som kunne tatt en dag med sykt barn når det kniper og som var litt mer opptatt av barnas hverdag

Anonymous poster hash: caa25...841

[Anonym bruker]

Vi bor 2 min unna besteforeldrene og barna ser dem nesten aldri, kun i selskaper osv. De er sååå slitne etter jobb, må skjønne. Vi er ikke slitne med 2 barn under tre år og nattevåk neida.

 

Anonymous poster hash: c1dd6...3bd

[*Miss Marple*]

Vi har de i hverdagen på den måten at de bor i nærheten og vi kan besøke de når vi vil, men en av konsekvensene ved å få barn i godt voksen alder er jo at besteforeldrene er tilsvarende gamle. De kan ha mini i korte perioder, dvs en time eller to, men henter aldri i barnehagen eller har på overnatting.

 

Rent praktisk for oss voksne er det helt greit og noe vi visste da vi bestemte oss for å starte på nytt med småbarn, men det er litt sårt at hun går glipp av mange koselige opplevelser som de eldre søskena fikk.

[Anonym bruker]

Mine foreldre er døde og mannens foreldre bor utenlands. I hverdagen er vi alene.

 

Har ett sett reservebesteforeldre som sier de vil, men får det ikke helt til. De har aldri hentet i bhg, de kommer innom en time eller to en gang i måneden og forventer da middag. De tar med det eldste barnet på kino ol. to-tre ganger i året.

 

Har nå fått kontakt med et annet par som savner barnebarna sine (som bor langt unna). Vi får se hvordan det utvikler seg.

 

Anonymous poster hash: 4168d...dca

[Anonym bruker]

vi har ingen hjelp i hverdagen, men har besøk noen ganger i året. dessverre er helsen dårlig hos alle besteforeldrene, så det begrenser seg med hjelp og barnepass. men vi koser oss veldig sammen når vi sees. kunne mer ønsket atsøsknene mine kunne stilt opp som barnevakt innimellom. De har masse hjelp av sine svigerforeldre, men det visst ikke at vi ikke hatt det.. og jeg er for dårlig til å spørre,, men det passer aldri..

vi visste før vi fikk barn at det ville være slik med besteforeldre, så det er ikke noe jeg tenker på.

men har noenganger tenkt at ungene sikkert hadde likt en reservebestemor..

 

Anonymous poster hash: 39a91...95a

[februarprins2013]

vi har bare mine foreldre ,men er nok det,men skulle gjerne hatt kontakt med eks svigerfar ,mer enn jeg har,men siden han bor et stykke unna og han er mye syk,så går ikke det