Hvem er din hjertesten?

[Anonym bruker]

Vi har 3 barn. Jeg tar meg i å tenke at minsten er han jeg er mest knyttet til. Han er den som er mest lik meg, både av utseende og personlighet. Han er min hjertesten❤️ Jeg er selvfølgelig glad i alle barna mine, men føler allikevel vi har et spesielt bånd. Kanskje det er fordi han er minst og "babyen" min... Føler det er feil å tenke slik, men de to største begynner å bli store og selvstendige, og jeg ser de løsriver seg mer og mer fra meg. Andre som kjenner seg igjen?

 

Anonymous poster hash: 13de4...bb4

[Anonym bruker]

Hjertesten? Er det noe?

Øyenstein har jeg hørt om..

 

Nei, jeg kjenner ikke på at jeg holder mer av ett av barna mine enn de andre. Håper jeg aldri gjør det, for det er dritkjipt å vokse opp som den som ikke er det. Og tro meg, det merker et barn.. Selv om man ikke tror man gjør forskjell. Bare nevner det..

 

Anonymous poster hash: f8211...e7f

[Frøken_fjong]

Jeg liker ikke noen av barna mer eller mindre . De betyr akkurat nøyaktig like mye for meg ❤️Har heller ikke noe spesielt bånd til en av de . Har bånd til begge ❤️

[liniss - mamma til tre små]

Hjertesten

?

 

 

Har to barn, begge betyr like mye. Begge gjør meg varm om hjertet. Begge ville jeg gjort hva som helst for og begge setter jeg høyest av alt :-) like knyttet til begge , noe annet ville vært fryktelig..

[Anonym bruker]

Jeg ville kjempet og gått igjennom hva som helst for alle 3! Som jeg skriver er jeg selvfølgelig glad i alle, jeg mener ikke at jeg ikke er glad i de to største. Minsten og jeg er mest like, de to andre er pappaen sin opp av dage. Jeg tenker at det enten bunner i det, eller at han er minst og trenger mest beskyttelse og omsorg.

 

Anonymous poster hash: 13de4...bb4

[Anonym bruker]

Vi har 3 barn. Jeg tar meg i å tenke at minsten er han jeg er mest knyttet til. Han er den som er mest lik meg, både av utseende og personlighet. Han er min hjertesten❤️ Jeg er selvfølgelig glad i alle barna mine, men føler allikevel vi har et spesielt bånd. Kanskje det er fordi han er minst og "babyen" min... Føler det er feil å tenke slik, men de to største begynner å bli store og selvstendige, og jeg ser de løsriver seg mer og mer fra meg. Andre som kjenner seg igjen?

 

Anonymous poster hash: 13de4...bb4

Jeg har det nok litt slik med eldste. Jeg fikk en fødselsdepresjon da han ble født og strevde med tilknytningen. Syns fortsatt det er leit å tenke på og får ondt av både han og meg, selv om alt gikk bra. Jeg er ekstra svak for han hvis han gråter eller har det leit. Må stadig passe meg for ikke å sy puter under armene hans . Men jeg er line glad i begge barna mine.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ec14...99a

[februarprins2013]

glad jeg bare ha ett barn

[pifi med tre nurk]

Jeg har tre barn, to jenter og en gutt. Største jenta er meg opp av dage, både utseendet og i sinn, gutten er pappa opp av dage og minsten er en så god blanding at hun er seg selv mest av alt! Alle er spesielle og unike og jeg elsker alle tre helt betingelsesløst, alle tre er mine øyenstener!

[Anonym bruker]

Hjertesten? Du mener kanskje øyesten (selv om dette vel heller ikke er et ord mange strør rundt seg med)?

Anonymous poster hash: 4624f...c84