Mitt barn og våre barn- overbeskyttende?

[Anonym bruker]

Min mann er ufør.. Siden gan er hjemme forventer heg at han tar ut søppel og tømmer oppvaskmaskinen.. Totalt 15 min arbeid hele dagen..

 

Han lider av depresjon, angst og perioder med sterke hodesmerter. I de periodene dette er ille forventer jeg ikke noe..

 

Jeg har en datter på 13 år.. Vi har sammen to barn på 7 og 4 år.

 

Når jeg kommer hjem fra jobb finner jeg ofte ut at han har satt eldste til å gjøre sine oppgaver, i tillegg til at hun har lekser hun skal bli ferdig med før trening hver mandag og tirsdag.

 

Hun har faste oppgaver i hjemmet

- lager middag hver torsdag

- setter på tørketrommelen og vaskemaskinen hver onsdag

- vasker badet (sitt) oppe hver helg i tillegg til eget soverom.

Har hun planer, er hos far eller er borte med venner tar jeg det for henne.

 

Nå var jenta hjemme med 40 i feber fra onsdag og ut uken.

Mannen har fått henne til å delta i eller gjøre hans oppgaver disse dagene.

Han mente også at han skulle høre henne i gloseprøven hun skulle hatt på fredag, for å sikre at hun har lært seg glosene. Jeg hørte henne selv på tirsdag kveld.

 

jeg tente på alle plugger.... Jeg mente at man burde få lov til være syk uten å måtte testes hjemme.. Skolen tar seg av det.

Og hans slengbemerkning- Åh, beklager, jeg glemte at jeg ikke får lov til å kreve noe av den dyrebare dukka di.

 

Alle skal ta hensyn til ham... Når har er redusert, har anfall eller ligger med feber så løfter han knapt en finger... Man kan ikke be om noe, forvente noe... Og ofte har han ikke gjort noe til jeg er ferdig på jobb heller.. Annet enn å spille data og sove..

Jeg mener jeg ikke har høye forventninger til hans deltagelse, til og med 4-åringen deltar mer daglig enn mannen gjør... og når han da drar den skengbemerkningen IGJEN, da fikk jeg nok, og ble sint..

 

Han mener jeg er overbeskyttende og overdriver...

 

Er jeg virkelig bare vanskelig her?

 

 

Anonymous poster hash: c036b...3ba

[Anonym bruker]

Hvis han skal ta ut bosset kan han jo ta ut seg selv samtidig, om du skjønner hva jeg mener

 

Anonymous poster hash: 06a5e...fff

[Gjest Sekretøsa]

Det ligger vel mer bak enn bare dette, men jeg skjønner du reagerer.. Han tråkker over en grense som ikke er grei og du reagerer kanskje enda mer siden det ikke er hans barn.

Jeg har og en jente fra før som jeg forventet at mannen tar seg av, og behandler og oppdrar som sin egen. Likevel kan jeg bli sint hvis han kommer med utsagn som jeg tolker negativt.

Hun skal ikke måtte behøve og gjøre hans oppgaver i det store og hele, og hvertfall ikke når hun er syk! Jeg kunne nok funnet på å hørt henne i gloser selv, repetisjon skader ikke selvom man er syk.

[Anonym bruker]

Hva i all verden er galt med å høre henne i gloser? All ære til han for det!

Resten... ja, det får han skjerpe seg på. Depresjonen blir bare verre av å ikke gjort en dritt hele dagen. Han burde løfte på rævva, ut og hugg ved eller ihvertfall gjøre noe fysisk! Dette burde du kreve av han, fordi han bør og skal gjøre alt m for å være en god famiiefar!

 

Anonymous poster hash: 5ed24...ea3

[Anonym bruker]

Får han hjelp for depresjonen? Hvis ikke, krev det. Begynn hos fastlegen og få henvisning til psykolog. Depresjon blir ikke bedre av seg selv. 

Glosene - det er greit i mine øyne. 

 

Men å kreve at jenta gjør hans husarbeid når hun er syk, og måten han snakker om henne til deg (dyrebare dukka di), er helt uakseptabelt. Her ville jeg tatt en alvorlig prat med far og bedt han skjerpe seg. 13-åringen skal behandles med respekt, og skal ikke behandles annerledes bare fordi hun ikke er hans. Han valgte å flytte inn med DERE, ikke med deg. Han må oppføre seg, ingen i hele verden, ikke en gang min kjæreste, får lov til å oppføre seg dårlig mot datteren min. Ikke en gang om hun er i verste trassalderen eller tenåringskrisa. 

 

Barna kommer først, uansett. 

Anonymous poster hash: 5850c...2df

[Anonym bruker]

 

Får han hjelp for depresjonen? Hvis ikke, krev det. Begynn hos fastlegen og få henvisning til psykolog. Depresjon blir ikke bedre av seg selv. 

Glosene - det er greit i mine øyne. 

 

Men å kreve at jenta gjør hans husarbeid når hun er syk, og måten han snakker om henne til deg (dyrebare dukka di), er helt uakseptabelt. Her ville jeg tatt en alvorlig prat med far og bedt han skjerpe seg. 13-åringen skal behandles med respekt, og skal ikke behandles annerledes bare fordi hun ikke er hans. Han valgte å flytte inn med DERE, ikke med deg. Han må oppføre seg, ingen i hele verden, ikke en gang min kjæreste, får lov til å oppføre seg dårlig mot datteren min. Ikke en gang om hun er i verste trassalderen eller tenåringskrisa. 

 

Barna kommer først, uansett. 

 

Anonymous poster hash: 5850c...2df

 

 

Beklager, så ikke at hun faktisk hadde hele 40 i feber. Da er det noe helt annet, og jeg ville nok sagt i fra om dette med glosene også.  Du hadde allerede hørt henne i dem, da hadde han ikke trengt å gjøre det igjen når hun ligger syk. Høres ikke ut som at han tenker på jentas beste.

 

Anonymous poster hash: 5850c...2df

[Gjest Antarctica]

Mannen din slenger dritt fordi han selv føler seg verdiløs.

OK at han er syk, men har du alvorlig talt noe igjen for å drasse på ham? Hvis jeg bidro så lite til familien, uansett grunn, så ville jeg ga hatt dårlig samvittighet. Og i hvert fall hvis unger på fire år hadde en viktigere funksjon i hjemmet enn jeg.

[Anonym bruker]

Ja, han får behandling i form av Antidepressiva.

 

Kan hende jeg overreagerte fordi hun allerede hadde gjort mannens oppgaver den dagen og han hadde tilbragt 9 timer foran dataen..

Det rant over når han da i tillegg skulle teste henne..

Hadde vært noe annet om hun hadde 38 i feber og var i grei form.. Men hun hadde ligget på sofaen med 39 og 40 i feber.. utslått..

 

Hvis vi går fra hverandre vet jeg ikke hvordan han kommer til å klare seg.. Og hva med samvær? Hadde endt i 2 døgn med dataspilling, og eget ansvar for hygiene, mat og søvn for begge barna..

Og hvis det hadde blitt sak.. Hvordan skulle jeg bevist st han er egoistisk og uansvarlig?

 

Anonymous poster hash: c036b...3ba

[Anonym bruker]

Ja, han får behandling i form av Antidepressiva.

 

Kan hende jeg overreagerte fordi hun allerede hadde gjort mannens oppgaver den dagen og han hadde tilbragt 9 timer foran dataen..

Det rant over når han da i tillegg skulle teste henne..

Hadde vært noe annet om hun hadde 38 i feber og var i grei form.. Men hun hadde ligget på sofaen med 39 og 40 i feber.. utslått..

 

Hvis vi går fra hverandre vet jeg ikke hvordan han kommer til å klare seg.. Og hva med samvær? Hadde endt i 2 døgn med dataspilling, og eget ansvar for hygiene, mat og søvn for begge barna..

Og hvis det hadde blitt sak.. Hvordan skulle jeg bevist st han er egoistisk og uansvarlig?

 

Anonymous poster hash: c036b...3ba

 

Hvis du egentlig vil gå og er bekymret for hvordan samvær skal bli for barna så er det bare å begynne å dokumentere.

Men blir han alene og skal ha samvær så må han jo ta seg sammen. Det vil du jo også mærke når de kommer hjem. Er de ustelte og sultne så må du jo melde bekymring.

 

Anonymous poster hash: 185e8...d1f

[Nyttårs barn]

Mannen din slenger dritt fordi han selv føler seg verdiløs.

OK at han er syk, men har du alvorlig talt noe igjen for å drasse på ham? Hvis jeg bidro så lite til familien, uansett grunn, så ville jeg ga hatt dårlig samvittighet. Og i hvert fall hvis unger på fire år hadde en viktigere funksjon i hjemmet enn jeg.

Enig med Pashla.

Her er det nok mye som ikke er helt greit.

Jeg skal ikke si noe mer, da jeg ikke kjenner situasjonen fullt og helt, men jeg tenker mitt.

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke dette for å være slem, men jeg tror faktisk at mannen din klarer seg bedre om dere ikke der! Da må han ordne ting selv. Han vil nok slite i begynnelsen, så vil han sikkert sakte, men sikkert begynne å klare seg selv..

 

 

Nå duller jo alle med han.. Stedatter, kone og datter på 4!år.... Han er jo sååå syk og stakkarslig, og dessverre så lar dere han holde på. Jeg hadde aldri orket å bo slik!

 

 

Anonymous poster hash: d79f4...402

[pifi med tre nurk]

Huff det er jo selvfølgelig fælt å være ufør pga sykdom.. Men å sitte ni (!!!!) timer foran datan når man plages med hodepine??

Og antidepressiva, greit nok.

Men oppå et eller annet tidspunkt må man kanskje prøve samtalererapi, komme seg ut i frisk luft, eller ett eller annet som fordrer en slags aktivitet i det virkelige liv. Mannen har dessuten to barn så han kan ikke bare legge seg til, han er nødt til å bidra- uansett!

Sånn han prater om din datter er uakseptabelt og det burde han få lekser opp i klartekst!

[Gjest Antarctica]

Ja, han får behandling i form av Antidepressiva.

 

Kan hende jeg overreagerte fordi hun allerede hadde gjort mannens oppgaver den dagen og han hadde tilbragt 9 timer foran dataen..

Det rant over når han da i tillegg skulle teste henne..

Hadde vært noe annet om hun hadde 38 i feber og var i grei form.. Men hun hadde ligget på sofaen med 39 og 40 i feber.. utslått..

 

Hvis vi går fra hverandre vet jeg ikke hvordan han kommer til å klare seg.. Og hva med samvær? Hadde endt i 2 døgn med dataspilling, og eget ansvar for hygiene, mat og søvn for begge barna..

Og hvis det hadde blitt sak.. Hvordan skulle jeg bevist st han er egoistisk og uansvarlig?

 

Anonymous poster hash: c036b...3ba

Herregud.

Tror du virkelig han frivillig vil ha dem på samvær uten å hyre ekstra barnepasser samtidig? Han er jo helt ubehjelpelig.