Jeg skal visst bli 4 barnsmor. Min historie.

[Anonym bruker]

Vel. Etter å ikke ha følt meg helt i form over lengre tid fant jeg ut jeg skulle ta meg en tur til legen å ta noen blodprøver. Sjokket var mildt sagt stort da jeg fant ut at jeg var ca 13!!!! uker på vei.

 

Jeg har en 8 åring og tvillingjenter på 2.5 år. Hatt hormonspiral siden siste fødsel, og jeg om mannen har diskutert sterilisering. Meningen var at han snart skulle dra til legen å søke om henvisning. Den gang ei. Jeg skulle ikke ha flere (ikke min mann heller) så hva gjør man da når man finner ut at man har et lite menneske inni seg enda en gang.

 

Jeg hadde lite symptomer i begge de andre graviditetene, og siden jeg har hormonspiral og skjelden blødning hadde jeg på ingen måte noen mistanke om graviditet på nytt. I tillegg har jeg jo litt polstring så har liksom ikke merket noe. Annet en at jeg bar vært mye trett og sliten.

 

Vel siden jeg var såppass på vei, fant vi ut at vi måtte fortelle dette til familien. Vi bestilte tre t-skjorter på jentene sine stod det "jeg skal bli storesøster" på eldste sin stod det jeg skal bli storebror...igjen! Så dro vi på besøk til mormor. Hun så det ikke før det hadde gått en tid og alle tre barna satt i sofaen. Om jeg fikk sjokk av graviditeten fikk hvertfall mamma det.

 

Jeg var redd hun skulle få hjerteinfarkt. Hun er litt bekymret, forståelig nok. Det er jeg også. Som om jeg ikke er sliten nok i fra før. Men jeg måtte bare putte på en maske og late som at vi syntes dette var fantastisk slik at hun skulle senke skuldrene.

 

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Jeg er kjemperedd, fortvilet og tydeligvis full av hormoner. Jeg vet jo det vil gå over siden jeg bare har visst det i ca et par uker men akkurat nå er det rimelig kaotisk.

 

Utad later vi som om dette var en hyggelig overraskelse, men hjemme bare gråter jeg. Fortell meg dere som har 4 eller fler at det går over?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 319b3...8c5

[Anonym bruker]

Gratulerer! Fire barn er en berikelse ❤️

 

 

 

Anonymous poster hash: 31cf7...d71

[Anonym bruker]

Det går bra. Det blir tøft en periode, men det går bra. Jeg lover.

Mannen bør få sterilisert seg fort som fy da, ingen grunn til å utsette det.

 

Anonymous poster hash: 1c368...7bf

[Anonym bruker]

Blir magisk å få nr 4. Tvillinger er kos, men tungt. Nå har du fått muligheten til virkelig å kose deg glugg ihjel med "sistemann"?... Dette kommer til å bli supert! Og forskjellen fra tre til fire er nix og nada:) Kos deg- og gled deg!

Anonymous poster hash: ba512...b66

[Anonym bruker]

Gratulerer!

 

Kjenner følelsen. Hadde akkurat signert på ny jobb (og ennå ikke begynt) sa jeg oppdaget graviditeten, ca 10 uker på vei.

 

Jeg lå på badegulvet og gråt og tok sikkert ti tester. Nektet å tro det før legen bekreftet graviditeten. Min mann hadde tidligere sagt at han ikke ønsket flere barn.

 

Han var helt fantastisk og støttet meg. Jeg ringte min påtroppende jobb, som til dette så fint.

 

Nå fyller hun snart fem og er vår aller største glede!

 

Anonymous poster hash: 8e523...3db

[Anonym bruker]

Stakkar. Så synd i deg.

 

Anonymous poster hash: 96c50...2f7

[Gjest Antarctica]

Til lykke - tross alt?

Når det har sunket inn klarer du forhåpentligvis å glede deg.

Må de gå inn og pille ut spiralen nå?

[Anonym bruker]

Her var heller ikke nr 4 planlagt, jeg gråt da jeg testet positivt, hvordan i alle dager skulle jeg orke dette (nr 3 var 11 mnd gammel da jeg testet positivt).

 

Men det har gått så fint, når man først har tre barn er det ikke noen stor overgang å få en til, her føyde hun seg bare inn i flokken

 

Nå er mine barn 7, 8, 12 og 14 år og er en så fin gjeng, vi har aldri angret altså. Yngstmann er hele familiens solstråle og jeg kunne virkelig ikke tenkt meg livet uten henne.

 

Du hadde tvillinger sist, det er slitsomt. Nå får du bare en liten baby og kan kose deg glugg, du kommer til å få en fantastisk permisjon hvor du kan nyte den lille og sistemann i flokken. Etterhvert nå skal du på ultralyd, du kommer til å kjenne liv, og sjokket skyves til side av et sakte våknende morsinstinkt. Plutselig tar du seg selv i å stryke på magen og snakke til denne lille som vokser inni der, som kommer til dere helt uten å spørre om lov først, som insisterer på å ha livets rett helt på egenhånd. Du kommer til å elske den lille og ting faller på plass, jeg lover.

Anonymous poster hash: f0930...bb3

[Anonym bruker]

Mye sant over her. Overgangen fra tre til fire er ikke så stor. 1, 2, mange;) Med tvillinger sist var det nok ekstra slitsomt, én baby vil ikke bli like stressende. I tillegg er dere rutinerte på mye nå. Og barnet på 8 begynner å bli stor, klarer mer og mer selv, og vil sikkert synes det er stas å gå hjelpe litt til, også, så lenge det gjøres til noe positivt. Barna vil få mye glede av hverandre, og når babyen først har kommet og dere blir kjent med det nye mennesket vil dere aldri kunne forestille dere et liv uten. Nå er det som det er, uansett, og ikke annet å gjøre enn å fokusere på det positive. Og ikke vær redd for å be om barnevakt og hjelp, ofte vil folk hjelpe, men vil ikke trenge seg på. Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: d8ada...390

[BareEnTil]

Har nr 4 i magen fra før har eg en jente og tvillinggutter. Gler meg veldig til nr 4- en berikelse❤️Lykke til❤️

[Nr4snart]

Har akkurat fått nr 4, og vi koser oss veldig her! Overgangen fra 3 til 4 har ikke vært stor. Husk at du nå kun får en baby, og at jentene vokser seg større før babyen kommer. Det kommer til å gå fint!

[Anonym bruker]

Gratulerer!! Dere er heldige og det kommer til å gå fint😊

 

Anonymous poster hash: 6387b...ff0

[Anonym bruker]

Gratulerer!! Så heldige dere er😊

Du er da så dreven nå at dette blir ingen sak😀

 

Anonymous poster hash: 2fb26...ae1