Anonym bruker Skrevet 29. januar 2016 #1 Skrevet 29. januar 2016 Han er smart og oppegående. Bra jobb og ting på stell. Men, personligheten hans er verre enn en forsurna drittbleie om jeg kan si det sånn. Er det unger her på besøk er det alltid jeg som gjør alt med de, han bare kjefter og smeller. Kommer fra jobb og ligger og klager. Jeg gjør alt, handler, lager mat og ordner med ungene. Han trener de i fotball, thats it. Han beordrer og forteller meg hva jeg skal gjøre hele tiden. Tenker kun på seg selv. Klærne til ungene rører han ikke, det er av prinsipp! Når han gjør noe skal vi andre sitte å høre på hva han har gjort, det skal opphøyes. Jeg går på nåler innimellom for å være hans humør. Han tåler ikke flere lyder på en gang f.eks. Mest opptatt av seg og sitt! Det er nesten så jeg forrakter han. Vil ikke flytte fordi da må ungene være med den surpeisen alene. Om jeg er ute en kveld så ringer ungene i tur og orden fordi faren er irritert osv. Jeg har gitt opp for lengst! Reiser på ferier med ungene uten han når jeg vet han ikke kan ta fri, for det er mye morsommere:) Alt skal dreie seg om han og hans behov:( Måtte tiden gå fort til ungene blir 12 år! Anonymous poster hash: c0a1b...5d9
klg,2 boys now:) Skrevet 29. januar 2016 #2 Skrevet 29. januar 2016 Hørtes sikkelig trivelig ut😳Stakkars unger som vokser opp i det der..
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2016 #3 Skrevet 29. januar 2016 Hørtes sikkelig trivelig ut😳Stakkars unger som vokser opp i det der.. De har meg som tuller og tøyser og lager god stemning. Men, en svært konservativ far. Føler situasjonen som låst inntil de er 12 år. Hi Anonymous poster hash: c0a1b...5d9
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2016 #4 Skrevet 29. januar 2016 Høres ut som om han har problemer, kanskje en personlighetsforstyrrelse. Parterapi? Anonymous poster hash: af5cb...5d5
skinnfilla Skrevet 29. januar 2016 #5 Skrevet 29. januar 2016 Hvorfor ødelegge barndommen fram til de er 12? Vondt å lese at barn vokser opp sånn😔 Barn høres fra de er7 år i retten , om det var det du tenkte...
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2016 #6 Skrevet 29. januar 2016 Jeg skjønner at det høres ekstremt ut, og det er ikke sånn hele tiden. De ser fotballkamper og lager pizza etc og han tar de med på tur og sånn. Men, jevnt over en bedriten personlighet. Tro det eller ei, han jobber i PPT! I tillegg er han svært sterk personlighetsmessig. Jeg vil ikke ha nubbesjangs. Men, jammen som jeg kjemper og gjør langt mer enn hva jeg egentlig orker for at de fineste guttene mine skal ha det bra. Når jeg fikser og ordner alt så går ting stort sett på skinner... Anonymous poster hash: c0a1b...5d9
Ayn Skrevet 29. januar 2016 #7 Skrevet 29. januar 2016 Hvordan kan det ha seg at du ble forelsket i dette sjarmtrollet da?
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2016 #8 Skrevet 29. januar 2016 Hvordan kan det ha seg at du ble forelsket i dette sjarmtrollet da?Det har jeg grublet på, spurt venninner om, ja, jeg har kommet frem til at jeg var ung og dum.Vi drev med samme idrett og var opptatt hver kveld før vi fikk barn. Selv om vi hadde vært sammen i 5 år var det ikke masse tid vi hadde sammen. Ung, dum og lite livserfaren vil jeg si. Men, jeg ville gjort det igjen for de to vakre og nydelige barna mine. Anonymous poster hash: c0a1b...5d9
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2016 #9 Skrevet 29. januar 2016 Og du fikk barn med han fordi...? Anonymous poster hash: 6ee45...123
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2016 #10 Skrevet 30. januar 2016 bitter skjønner jeg Anonymous poster hash: 9d5de...c97
Gjest Antarctica Skrevet 30. januar 2016 #11 Skrevet 30. januar 2016 Herregud, hvis han er så lat at han "av prinsipp" ikke rører klærne deres en gang, hva frykter du egentlig med skilsmissen? Han vil jo snike seg unna alt han kan av samvær? Og det vil bli en ren gevinst både for ungene og deg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå