Er barna dine redde for dyr?

[MarianeA]

Jeg leser ofte her inne om barn som er redde for dyr,og da spesielt hund. Ofte viser det seg at foreldre som ikke liker dyr eller er redd dem overfører slike holdninger til barna sine.

Forteller dere at hunden til naboen kan bite? Eller lar du barna dine omgås dyr slik at de også lærer å ha respekt for de firbente?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad i både hunder og katter, er oppvokst på gård med mange forskjellige dyr. Mannen min er allergisk mot det meste så vi har ikke dyr, men omgås det ofte blant venner og familie.

 

Begge mine er litt redde for hunder. De er 2 og 5, og jeg tror det går på at de fleste hunder blir store i forhold til de. Hopper en hund opp på 2-åringen er det jo som et lite overfall. Håper det går seg til med tiden da, men syns en del med hund burde vært flinkere til å holde hunden i bånd eller ha litt mer kustus på den. Alle hunder vi kjenner er heldigvis snille, men det er jo likevel et dyr vi snakker om.

 

Anonymous poster hash: e69b2...130

[Anonym bruker]

Nei, barna her er ikke redde for dyr. Vi har både hund og katt selv, så det er nok grunnen.

 

Anonymous poster hash: 71fa1...24d

[Anonym bruker]

Jeg og mannen er veldig glade i dyr. Ungen går i gårdsbarnehage, men synes dyr er skumle.

Satser på at det blir bedre med tiden.

 

Anonymous poster hash: d35a3...c86

[Gjest Kira]

Mine er vokst opp med hunder, og elsker alt av dyr.

 

Min mor er kjempe redd for fugler. Husker hvordan hun skvatt til hvis det kom en fugl som fløy lavt og at hun gikk omvei i byen for å unngå duene. Dette har hun videreført til meg. Jeg er ganske skvetten selv. Derfor jobber jeg hardt med egne reaksjoner når barna og jeg er i nærheten av fugler.

Så du har nok rett i at mange foreldre overfører egen redsel for ting til barn. Sannsynligvis er det mange som ikke tenker over det, men barn får med seg mye.

[Gjest Antarctica]

De var opprinnelig ikke redde, nei. Men da fireåringen ble angrepet av katt i sandkassa og klort til blods midt i fjeset, da ble han redd.

[Anonym bruker]

Ja selvfølgelig forteller jeg at hunden til naboen kan bite. Jeg forteller at alle hunder kan bite hvis man man plager eller ikke er forsiktig med dem. (Man skal selvsagt også la være å plage noen fordi det er kjipt for dem man plager, men det er greit å vite at de kan ta igjen også.) Og dessuten sier jeg at han alltid skal spørre eieren før han går bort til og evt klapper en hund.

 

Jeg er selv livredd for hunder, men sønnen min er det ikke. Han tar de forholdsregler jeg har lært ham, og deretter klapper og leker han med dem av hjertens lyst. Så jeg klapper meg selv litt på skulderen for det, selv om jeg egentlig regner med han bare er litt tøffere av natur enn meg.

Anonymous poster hash: a14e2...fe5

[Anonym bruker]

Vi har katt. Både jeg og mannen min er vokst opp med hund og min bror har hund. Vi er ikke redde. Men eldste barnet vårt (9) er veldig redd hunder.

 

Vi jobber med det, men redd, er hun.

Vi har aldri sagt at hunden kan bite osv, men hun synest løse hunder er skumle, og at de bjeffer høyt.

 

Hun er ikke redd hester, katter eller andre dyr.

 

Anonymous poster hash: 10e18...21c

[Anonym bruker]

Skulle inn å skrive at gutten min er redd for mus, krokodiller og slanger. Haha, nei hund det er han ikke redd for. Ikke katter heller. Han syns hunder er sååå nusselige. Jeg er ikke så glad i hunder og pappaen er direkte redd etter en uheldig episode hvor han ble kraftig bitt som barn. Men det er ikke blitt "overført" til barnet hvertfall. Han elsker generelt dyr  

Anonymous poster hash: 02f34...750

[Anonym bruker]

Eldste min er redd dyr. Bittesmå kattunger og gullfisk var en stund et problem til og med. Komt seg litt, men generelt foretrekker h*n avstand mellom seg og dyr generelt. Iflg h*n lukter de vondt og bråker.

Spesielt hunder, de er h*n ikke intr i. En labrador hoppet på h*n da h*n var 16mnd, det sitter fremdeles i. Vi har prøvd forskjellig, men h*n er ikke intr i kontakt med hunder - heller ikke valper.

Aldri drevet med skremsel, h*n er født sånn. Alltid vært forsiktig rundt dyr og hatt lite intr av kontakt.

Katter, kaniner og lam er innafor nå, mens større dyr og hunder (uansett str) er nei-nei.

Er selv oppvokst på gård og har et veldig avslappet forhold til dyr. Men er ikke noe begeistret for hunder, ikke redd - men syns de generelt er ekle. Hilser på de, koser og klapper de når det passer seg, for å vise eldste at de ikke er farlige.

 

Anonymous poster hash: 3340f...bb5

[Anonym bruker]

Haha - overhode ikke!

 

Har ei forsiktig frøken, men hun og pappaen har alltid plukket opp alt som er av småkryp og hun har tidlig blitt kjent med både hunder og katter.

 

Nå er hun godt og vel skolejente, men plukker upp meitemark på vei hjem fra skolen f.eks. for å putte i våre blomsterbed (det er en av de mer sjarmerende variantene....)

Anonymous poster hash: 71b45...87a

[Gjest Sekretøsa]

Vi har katter og mange i familien har hund. Minste er litt skeptisk uten at han har opplevd noe fælt,men det er lov det. De lærer å ha respekt for dyrene selvsagt. Jeg lager aldri et nummer ut av at dyr kan gjøre sånn eller slik, men forteller feks at minste ikke skal dra pus i halen for da blir pus sint

[Anonym bruker]

Barnet mitt har vokst opp med katt. Han er redd for hunder etter en lei episode hos veterinæren da katten vår var syk.. 😕

 

Anonymous poster hash: 15e1d...ab3

[Gemini77]

Barna mine elsker dyr og har ekstrem empati med alle levende vesener, om det så er insekter. De er også vokst opp med hund. Jeg er veldig dyreelsker og det overføres nok også til barna.

[Anonym bruker]

Nei. Bare edderkopper, og det har hun lært i barnehagen!! >:-(

 

Anonymous poster hash: 7d373...7c2

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med dyr og elsker dyr. Når jeg var liten var jeg redd hund etter at en hund glefsa etter meg. Har komt over dette og liker hunder, men føler fortsatt ubehag dersom løse hunder løper mot meg.

 

Jeg vil ikke at mine barn skal vere redd dyr, så fra de har vært små har vi hilst på dyr for å bli vandt med de. Og som 1 åring likte eldste hunder godt. Men når han var på besøk hos sin onkel tok han et skinn over hodet og kom inn i stua og lekte sau. Hunden til onkel reagerte på dette og knurra og bjeffa, og måtte holdes for å ikke "angripe". Etter dette har han vært redd hunder. Vi prøver å få han dus, setter oss ned med han og lar han hilse på hunder i sitt tempo, men han er fortsatt livredd. Også hjelper det ikke med hundeeiere som lar hunder gå gelt opp i gutten når de er ite på tur og soer "han er jo ikke farlig.."

Lillebror er og redd, men det er nok fordi dtorebror er redd...

 

Anonymous poster hash: c20b6...594

[Anonym bruker]

Nei heldigvis ikke. Vi har hatt hund før og nå har vi to katter og to hamstere 😉

 

Anonymous poster hash: 0f32b...26a

[TPK]

Eldste er redd hunder plutselig. Jeg vet ikke hvorfor, men det må nokha skjedd noe som ikke vi vet om. Han sier at det ikke er noe. Vi har både katt og hund i nærmeste familie.

[Anonym bruker]

Mine er redde for hunder etter han ene ble bitt. Jeg elsker hunder og prøver å lære dem at man må være forsiktig, men at hunder generelt ikke er farlige. Et par hunder vi kjenner godt godtar de, men de klapper dem helst ikke.

 

Anonymous poster hash: 48b18...17f

[Appelsinpiken]

Har to som elsker dyr, og en som er livredd. Hun livredde er redd ganske mye, og spesielt ting hun ikka kan kontrollere selv.

Hun får omgås dur når hun selv vil, og det må, så langt det lar seg gjøre, være på hennes premisser.

Så vi blir veldig glad når hun feks har lyst til å sete seg opp på en hest eller bare klappe en hund.

Endret 30. januar 2016 av Appelsinpiken

[Snøfnugget]

Ettåringen her elsker dyr. Han storkoser seg på bondegårdsbesøk og liker å klappe alt fra kaniner, geiter og hester. Tanten hans har en liten hund som han har hatt mye kontakt med fra starten av, og de er veldig glad i hverandre

[Anonym bruker]

Nei, her har vi hatt både katt, hund og marsvin. Flere andre i familien har også dyr. Ungen er ikke redd noen dyr så vidt jeg vet. Men får beskjed om å ikke gå rett bort til ukjente hunder. Han er ikke redd de, bare respekterer dyrene.

Anonymous poster hash: 16922...888

[Anonym bruker]

Nei, veldig glad i dyr. Vi har både hund og katt. Men mamma og pappa hadde en katt som de var redde for. Det var vel egentlig vi alle sammen. El diablo.

 

Anonymous poster hash: 0b2d7...0ba

[Anonym bruker]

Det er nok litt både foreldres holdninger og medfødte egenskaper tror jeg. Mine er ikke redd for dyr i det hele tatt. Jeg selv liker vanlige dyr, men et redd reptiler f.eks. Eldste barnet mitt er ikke redd noe dyr, har stor interesse for alle dyr. hun omgås slanger og holder og koser med!!! kongepyton selvom jeg er redd. Hun har holdt og matet falker og andre rovfugler (reservat) og håndmatet fjellrever, klappet en elg (bjørneparken ). Hun har hilst på og matet elefanter. Har latt de ha nærkontakt med alle dyr der jeg anser det for trygt, de har vært på bondegårder, bjørnepark, reptilpark. De studerer alt av insekter og småkryp og de lærer å ha respekt for alle dyr og lærer de om forskjellige dyr sine instinkter og behov. Jeg forteller de om hva dyr kan gjøre, f.eks at en hund kan bite om den blir stresset eller skremt, hest kan sparke osv. Den eldste ble bitt av et dyr da hun var liten, men det har ikke skremt henne tydeligvis.

 

Anonymous poster hash: 72bcc...446

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke dyr, spesielt ikke hunder, men har virkelig jobbet med å ikke videreføre det. Vi er lite med hunder å gjøre og ungen er dessverre skeptisk til dem. Andre dyr går fint, spesielt sauer og lam.

 

Anonymous poster hash: 45a63...36c