Hvordan leve i et forhold uten sex...

[Anonym bruker]

Er ilag med verdens flotteste mann, men dessverre er sexlivet vårt ikke eksisterende. Vi har snakket og prøvd å få det til å fungerende i snart 8 år, men dessverre begynner jeg å innfinne meg med at det er et håpløst prosjekt.

Skilsmisse er uaktuelt, vi fungerer fint sammen ellers. Problemet mitt er at jeg blir sur og grinete av å ikke få sex. Får meg ikke til å være utro heller. Er det noen som er i samme situasjon? Hvordan klarer dere å leve med det? Nå tenker jeg helst på de som faktisk føler et seksuelt behov. Ikke de som klarer seg fint uten sex...

Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

[Anonym bruker]

Ser du spør de som klarer å leve med det, men jeg klarte det ikke. Jeg gikk på en smell med utroskap og fikk hele min seksualitet vekket til live igjen (jeg gikk tydeligvis litt i dvale på den fronten når jeg ikke fikk dekt behovet på flere år). Jeg gikk fra han og ser nå at det er det beste jeg kunne gjort. Det seksuelle henger sammen med andre ting, og fant ut etter hvert at det som tilsynelatende var et harmonisk sexløst forhold ikke var det i det hele tatt...

 

Anonymous poster hash: 3280b...e62

[Anonym bruker]

Ser du spør de som klarer å leve med det, men jeg klarte det ikke. Jeg gikk på en smell med utroskap og fikk hele min seksualitet vekket til live igjen (jeg gikk tydeligvis litt i dvale på den fronten når jeg ikke fikk dekt behovet på flere år). Jeg gikk fra han og ser nå at det er det beste jeg kunne gjort. Det seksuelle henger sammen med andre ting, og fant ut etter hvert at det som tilsynelatende var et harmonisk sexløst forhold ikke var det i det hele tatt...

 

Anonymous poster hash: 3280b...e62

Takk for svar. Er redd for å gjøre det samme. Er igrunn vondt å få tilbakemeldinger fra andre menn om at jeg er flott, når personen jeg helst vil ha det av ikke bryr seg stort.. 

 

Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

[Anonym bruker]

Har dere diskutert muligheten for åpent forhold?

 

Jeg forstår det slik at det er hos ham problemet ligger, og da tenker jeg også at dersom han ikke kan/vil/får til å ha sex, er det ikke rett å nekte deg et normalt sexliv heller.

 

På sikt tror jeg uansett ikke forholdet deres vil være like bra fordi du kommer til å bli mer og mer frustrert, så jeg ville faktisk eventuelt revurdert skilsmisse siden sex er viktig for deg.

Anonymous poster hash: 105de...207

[Anonym bruker]

 

Har dere diskutert muligheten for åpent forhold?

 

Jeg forstår det slik at det er hos ham problemet ligger, og da tenker jeg også at dersom han ikke kan/vil/får til å ha sex, er det ikke rett å nekte deg et normalt sexliv heller.

 

På sikt tror jeg uansett ikke forholdet deres vil være like bra fordi du kommer til å bli mer og mer frustrert, så jeg ville faktisk eventuelt revurdert skilsmisse siden sex er viktig for deg.

 

Anonymous poster hash: 105de...207

 

Vi har så vidt snakket om åpent forhold, men jeg klarer egentlig ikke å forestille meg at det kan fungere. Ha sex med andre menn, for å deretter gå hjem igjen til den jeg elsker fungerer ikke for meg. Bestille inn masse sex leketøy kanskje HI

 

 

Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

[Anonym bruker]

Jeg satt ultimatum, begge gangene jeg plutselig befant meg i sexløst forhold. Første gangen fungerte det ikke så bra, tørken skyldtes det at han var på masse andre jenter, yngre og finere enn meg (attenåringer med sprettpupper og perfekt flat mage vs. tjuefemåring med strekkmerker og raserte pupper etter amming av to barn), så det ble bitter skilsmisse. Denne gangen satt jeg ultimatum, og plutselig så snudde alt, han forvandlet seg fra kjedelig og egoistisk elsker som ville ha sex en gang i året for at jeg skulle slutte å mase, i fyrig, eksperimentell og vågal elsker som vil ha 2 ganger i uka.

Anonymous poster hash: 8d7b2...cd8

[Anonym bruker]

 

Ser du spør de som klarer å leve med det, men jeg klarte det ikke. Jeg gikk på en smell med utroskap og fikk hele min seksualitet vekket til live igjen (jeg gikk tydeligvis litt i dvale på den fronten når jeg ikke fikk dekt behovet på flere år). Jeg gikk fra han og ser nå at det er det beste jeg kunne gjort. Det seksuelle henger sammen med andre ting, og fant ut etter hvert at det som tilsynelatende var et harmonisk sexløst forhold ikke var det i det hele tatt...Anonymous poster hash: 3280b...e62

Takk for svar. Er redd for å gjøre det samme. Er igrunn vondt å få tilbakemeldinger fra andre menn om at jeg er flott, når personen jeg helst vil ha det av ikke bryr seg stort..  Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

Det er litt tabu å si, men det er vondt for den som er utro også når slikt skjer. Det ble en vanvittig stor krise for meg. Jeg tenkte som du, et brudd er uaktuelt, og utroskap ligger ikke for meg, men når jeg endelig fikk seksuell oppmerksomhet fra en tidligere flamme som jeg i tillegg kan prate med om alt, klarte jeg ikke å la være.

 

Vi er seksuelle vesener, og det må man ta hensyn til. For noen betyr det seksuelle lite, og man må da ta hensyn til det (slik som muligens mannen din er, og min eks), mens for andre er det en ganske stor del av det å leve et fullverdig liv, og det er usunt å undertrykke det tror jeg. Jeg ble ulykkelig av sexmangel - og det handler ikke bare om inn ut og orgasmer, men det handler om den nærheten man føler med et annet mennesket, det å føle seg begjært og å begjære noen andre, kjenne at kroppen er fantastisk og full av sterke følelser.

 

Spør deg selv om dette:

Er dere nære hverandre til tross for null sex?

Snakker dere om alt mulig, som følelser, vanskeligheter, intime greier, eller er det en avstand der?

Elsker du egentlig ham og han deg, eller er dere sammen pga barn, hus, økonomi, praktiske årsaker?

Har du lavt selvbilde pga manglende bekreftelse fra mannen pga det her, eller trenger du ikke den oppmerksomheten?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3280b...e62

[Anonym bruker]

 

 

Ser du spør de som klarer å leve med det, men jeg klarte det ikke. Jeg gikk på en smell med utroskap og fikk hele min seksualitet vekket til live igjen (jeg gikk tydeligvis litt i dvale på den fronten når jeg ikke fikk dekt behovet på flere år). Jeg gikk fra han og ser nå at det er det beste jeg kunne gjort. Det seksuelle henger sammen med andre ting, og fant ut etter hvert at det som tilsynelatende var et harmonisk sexløst forhold ikke var det i det hele tatt...Anonymous poster hash: 3280b...e62

Takk for svar. Er redd for å gjøre det samme. Er igrunn vondt å få tilbakemeldinger fra andre menn om at jeg er flott, når personen jeg helst vil ha det av ikke bryr seg stort..  Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

Det er litt tabu å si, men det er vondt for den som er utro også når slikt skjer. Det ble en vanvittig stor krise for meg. Jeg tenkte som du, et brudd er uaktuelt, og utroskap ligger ikke for meg, men når jeg endelig fikk seksuell oppmerksomhet fra en tidligere flamme som jeg i tillegg kan prate med om alt, klarte jeg ikke å la være.

 

Vi er seksuelle vesener, og det må man ta hensyn til. For noen betyr det seksuelle lite, og man må da ta hensyn til det (slik som muligens mannen din er, og min eks), mens for andre er det en ganske stor del av det å leve et fullverdig liv, og det er usunt å undertrykke det tror jeg. Jeg ble ulykkelig av sexmangel - og det handler ikke bare om inn ut og orgasmer, men det handler om den nærheten man føler med et annet mennesket, det å føle seg begjært og å begjære noen andre, kjenne at kroppen er fantastisk og full av sterke følelser.

 

Spør deg selv om dette:

Er dere nære hverandre til tross for null sex?

Snakker dere om alt mulig, som følelser, vanskeligheter, intime greier, eller er det en avstand der?

Elsker du egentlig ham og han deg, eller er dere sammen pga barn, hus, økonomi, praktiske årsaker?

Har du lavt selvbilde pga manglende bekreftelse fra mannen pga det her, eller trenger du ikke den oppmerksomheten?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3280b...e62

 

Merker vi ta avstand til hverandre. Jeg føler meg stadig vekk på krigsstien, og kan være veldig krass mot han. Vi elsker hverandre, men det at han er så egoistisk når det gjelder sex sliter på meg. Føler det går utover selvbilde mitt, selv om han er flink i hverdagen å ta på meg og gi meg oppmerksomhet.

 

Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

[Anonym bruker]

Kan han ikke ha sex? Eller vil han ikke?

Har dere andre muligheter til å tilfredsstille hverandre på?

 

Anonymous poster hash: e7ee8...f12

[Anonym bruker]

 

 

 

Ser du spør de som klarer å leve med det, men jeg klarte det ikke. Jeg gikk på en smell med utroskap og fikk hele min seksualitet vekket til live igjen (jeg gikk tydeligvis litt i dvale på den fronten når jeg ikke fikk dekt behovet på flere år). Jeg gikk fra han og ser nå at det er det beste jeg kunne gjort. Det seksuelle henger sammen med andre ting, og fant ut etter hvert at det som tilsynelatende var et harmonisk sexløst forhold ikke var det i det hele tatt...Anonymous poster hash: 3280b...e62

Takk for svar. Er redd for å gjøre det samme. Er igrunn vondt å få tilbakemeldinger fra andre menn om at jeg er flott, når personen jeg helst vil ha det av ikke bryr seg stort..  Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

Det er litt tabu å si, men det er vondt for den som er utro også når slikt skjer. Det ble en vanvittig stor krise for meg. Jeg tenkte som du, et brudd er uaktuelt, og utroskap ligger ikke for meg, men når jeg endelig fikk seksuell oppmerksomhet fra en tidligere flamme som jeg i tillegg kan prate med om alt, klarte jeg ikke å la være.Vi er seksuelle vesener, og det må man ta hensyn til. For noen betyr det seksuelle lite, og man må da ta hensyn til det (slik som muligens mannen din er, og min eks), mens for andre er det en ganske stor del av det å leve et fullverdig liv, og det er usunt å undertrykke det tror jeg. Jeg ble ulykkelig av sexmangel - og det handler ikke bare om inn ut og orgasmer, men det handler om den nærheten man føler med et annet mennesket, det å føle seg begjært og å begjære noen andre, kjenne at kroppen er fantastisk og full av sterke følelser.Spør deg selv om dette:Er dere nære hverandre til tross for null sex?Snakker dere om alt mulig, som følelser, vanskeligheter, intime greier, eller er det en avstand der?Elsker du egentlig ham og han deg, eller er dere sammen pga barn, hus, økonomi, praktiske årsaker?Har du lavt selvbilde pga manglende bekreftelse fra mannen pga det her, eller trenger du ikke den oppmerksomheten?Anonymous poster hash: 3280b...e62

Merker vi ta avstand til hverandre. Jeg føler meg stadig vekk på krigsstien, og kan være veldig krass mot han. Vi elsker hverandre, men det at han er så egoistisk når det gjelder sex sliter på meg. Føler det går utover selvbilde mitt, selv om han er flink i hverdagen å ta på meg og gi meg oppmerksomhet. Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

Har han sagt noe om hvorfor han ikke har sex med deg? Jeg tror du må kvitte deg med tanken om at han er egoistisk, med mindre han bevisst ikke gir deg sex som en slags syk straff eller noe.

 

Kjenner igjen avstanden og knekken i selvbildet. På meg høres det ut som at du enten er nødt til å virkelig få snakka med han om det her, finne årsaker og sette i gang tiltak. Løsningen er ikke å ikke ha sex når det er viktig for deg. Funker ikke det, så tror jeg du får det bedre uten han. Dessverre....

 

Anonymous poster hash: 3280b...e62

[Luksusdyret]

 

 

 

 

Ser du spør de som klarer å leve med det, men jeg klarte det ikke. Jeg gikk på en smell med utroskap og fikk hele min seksualitet vekket til live igjen (jeg gikk tydeligvis litt i dvale på den fronten når jeg ikke fikk dekt behovet på flere år). Jeg gikk fra han og ser nå at det er det beste jeg kunne gjort. Det seksuelle henger sammen med andre ting, og fant ut etter hvert at det som tilsynelatende var et harmonisk sexløst forhold ikke var det i det hele tatt...Anonymous poster hash: 3280b...e62

Takk for svar. Er redd for å gjøre det samme. Er igrunn vondt å få tilbakemeldinger fra andre menn om at jeg er flott, når personen jeg helst vil ha det av ikke bryr seg stort..  Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

Det er litt tabu å si, men det er vondt for den som er utro også når slikt skjer. Det ble en vanvittig stor krise for meg. Jeg tenkte som du, et brudd er uaktuelt, og utroskap ligger ikke for meg, men når jeg endelig fikk seksuell oppmerksomhet fra en tidligere flamme som jeg i tillegg kan prate med om alt, klarte jeg ikke å la være.Vi er seksuelle vesener, og det må man ta hensyn til. For noen betyr det seksuelle lite, og man må da ta hensyn til det (slik som muligens mannen din er, og min eks), mens for andre er det en ganske stor del av det å leve et fullverdig liv, og det er usunt å undertrykke det tror jeg. Jeg ble ulykkelig av sexmangel - og det handler ikke bare om inn ut og orgasmer, men det handler om den nærheten man føler med et annet mennesket, det å føle seg begjært og å begjære noen andre, kjenne at kroppen er fantastisk og full av sterke følelser.Spør deg selv om dette:Er dere nære hverandre til tross for null sex?Snakker dere om alt mulig, som følelser, vanskeligheter, intime greier, eller er det en avstand der?Elsker du egentlig ham og han deg, eller er dere sammen pga barn, hus, økonomi, praktiske årsaker?Har du lavt selvbilde pga manglende bekreftelse fra mannen pga det her, eller trenger du ikke den oppmerksomheten?Anonymous poster hash: 3280b...e62

Merker vi ta avstand til hverandre. Jeg føler meg stadig vekk på krigsstien, og kan være veldig krass mot han. Vi elsker hverandre, men det at han er så egoistisk når det gjelder sex sliter på meg. Føler det går utover selvbilde mitt, selv om han er flink i hverdagen å ta på meg og gi meg oppmerksomhet. Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

Har han sagt noe om hvorfor han ikke har sex med deg? Jeg tror du må kvitte deg med tanken om at han er egoistisk, med mindre han bevisst ikke gir deg sex som en slags syk straff eller noe.

 

Kjenner igjen avstanden og knekken i selvbildet. På meg høres det ut som at du enten er nødt til å virkelig få snakka med han om det her, finne årsaker og sette i gang tiltak. Løsningen er ikke å ikke ha sex når det er viktig for deg. Funker ikke det, så tror jeg du får det bedre uten han. Dessverre....

 

Anonymous poster hash: 3280b...e62

 

 

 

Aseksuelle mennesker som ikke opplyser partnere før de etablerer et seriøst forhold, om sin aseksualitet, er ekstremt egoistiske etter min mening. De etablerer et forhold på falske premisser og tvinger sin partner til enten å være utro eller leve i sexløst forhold.

[Anonym bruker]

Tenk på det slik: hvorfor skal du tilpasse deg hans manglende sexdriv (så fremt han ikke jobber med å få opp lysta eller jobber med det som er eventuelle underliggende årsaker) når du tydelig har sterke behov som ikke han oppfyller?

 

Om han er aseksuell, er det som hun over skriver at du har inngått et forhold på falske premisser. Det må dere begge ta støyten av nå, enten utfallet blir at du må gå fra han eller at dere jobber med det her. Det er ikke noe blivende sted, slik det er nå.

 

Anonymous poster hash: 3280b...e62

[Anonym bruker]

Han er ikke aseksuell. Han er veldig glad i sex, og har det gjerne med meg. Problemet er at det kun er hans behov som gjelder. Å tilfredsstille meg er ikke et tema. Høres ut som en bagatell sikkert, men er utrolig frustrerende for meg. Har snakket mye om det, og han skjønner at jeg er frustrert. Likevel blir det aldri noen bedring. 

Skjønner igrunn lite av hva som er problemet. 

Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ser du spør de som klarer å leve med det, men jeg klarte det ikke. Jeg gikk på en smell med utroskap og fikk hele min seksualitet vekket til live igjen (jeg gikk tydeligvis litt i dvale på den fronten når jeg ikke fikk dekt behovet på flere år). Jeg gikk fra han og ser nå at det er det beste jeg kunne gjort. Det seksuelle henger sammen med andre ting, og fant ut etter hvert at det som tilsynelatende var et harmonisk sexløst forhold ikke var det i det hele tatt...Anonymous poster hash: 3280b...e62

Takk for svar. Er redd for å gjøre det samme. Er igrunn vondt å få tilbakemeldinger fra andre menn om at jeg er flott, når personen jeg helst vil ha det av ikke bryr seg stort.. Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

Det er litt tabu å si, men det er vondt for den som er utro også når slikt skjer. Det ble en vanvittig stor krise for meg. Jeg tenkte som du, et brudd er uaktuelt, og utroskap ligger ikke for meg, men når jeg endelig fikk seksuell oppmerksomhet fra en tidligere flamme som jeg i tillegg kan prate med om alt, klarte jeg ikke å la være.Vi er seksuelle vesener, og det må man ta hensyn til. For noen betyr det seksuelle lite, og man må da ta hensyn til det (slik som muligens mannen din er, og min eks), mens for andre er det en ganske stor del av det å leve et fullverdig liv, og det er usunt å undertrykke det tror jeg. Jeg ble ulykkelig av sexmangel - og det handler ikke bare om inn ut og orgasmer, men det handler om den nærheten man føler med et annet mennesket, det å føle seg begjært og å begjære noen andre, kjenne at kroppen er fantastisk og full av sterke følelser.Spør deg selv om dette:Er dere nære hverandre til tross for null sex?Snakker dere om alt mulig, som følelser, vanskeligheter, intime greier, eller er det en avstand der?Elsker du egentlig ham og han deg, eller er dere sammen pga barn, hus, økonomi, praktiske årsaker?Har du lavt selvbilde pga manglende bekreftelse fra mannen pga det her, eller trenger du ikke den oppmerksomheten?Anonymous poster hash: 3280b...e62

Merker vi ta avstand til hverandre. Jeg føler meg stadig vekk på krigsstien, og kan være veldig krass mot han. Vi elsker hverandre, men det at han er så egoistisk når det gjelder sex sliter på meg. Føler det går utover selvbilde mitt, selv om han er flink i hverdagen å ta på meg og gi meg oppmerksomhet. Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

Har han sagt noe om hvorfor han ikke har sex med deg? Jeg tror du må kvitte deg med tanken om at han er egoistisk, med mindre han bevisst ikke gir deg sex som en slags syk straff eller noe.

 

Kjenner igjen avstanden og knekken i selvbildet. På meg høres det ut som at du enten er nødt til å virkelig få snakka med han om det her, finne årsaker og sette i gang tiltak. Løsningen er ikke å ikke ha sex når det er viktig for deg. Funker ikke det, så tror jeg du får det bedre uten han. Dessverre....

 

Anonymous poster hash: 3280b...e62

 

Aseksuelle mennesker som ikke opplyser partnere før de etablerer et seriøst forhold, om sin aseksualitet, er ekstremt egoistiske etter min mening. De etablerer et forhold på falske premisser og tvinger sin partner til enten å være utro eller leve i sexløst forhold.

Nå er det vel ikke alle som har pult en haug før de finner seg en kjæreste. Så sexliv trengs ikke ha vært et tema før man blir ganske gammel. Hvordan vet man at man er aseksuell som 20 åring?

Alle liker vel sex når de er forelsket, men den gir seg etter noen år.

 

Anonymous poster hash: 10ec9...959

[Anonym bruker]

 

Er ilag med verdens flotteste mann, men dessverre er sexlivet vårt ikke eksisterende. Vi har snakket og prøvd å få det til å fungerende i snart 8 år, men dessverre begynner jeg å innfinne meg med at det er et håpløst prosjekt.

Skilsmisse er uaktuelt, vi fungerer fint sammen ellers. Problemet mitt er at jeg blir sur og grinete av å ikke få sex. Får meg ikke til å være utro heller. Er det noen som er i samme situasjon? Hvordan klarer dere å leve med det? Nå tenker jeg helst på de som faktisk føler et seksuelt behov. Ikke de som klarer seg fint uten sex...

 

Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

Jeg ville ha funnet meg en annen å ha sex med. Mannen din kan velge å ikke ha et sexliv, men han kan ikke velge at ikke du skal ha et.

 

Anonymous poster hash: 67646...2ba

[Gjest Antarctica]

 

Han er ikke aseksuell. Han er veldig glad i sex, og har det gjerne med meg. Problemet er at det kun er hans behov som gjelder. Å tilfredsstille meg er ikke et tema. Høres ut som en bagatell sikkert, men er utrolig frustrerende for meg. Har snakket mye om det, og han skjønner at jeg er frustrert. Likevel blir det aldri noen bedring.

Skjønner igrunn lite av hva som er problemet.

 

Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

Han vil pule, men ikke på en måte som er godt for deg?

Er du sikker på at dette er et godt og raust forhold?

[Anonym bruker]

 

Han er ikke aseksuell. Han er veldig glad i sex, og har det gjerne med meg. Problemet er at det kun er hans behov som gjelder. Å tilfredsstille meg er ikke et tema. Høres ut som en bagatell sikkert, men er utrolig frustrerende for meg. Har snakket mye om det, og han skjønner at jeg er frustrert. Likevel blir det aldri noen bedring.

Skjønner igrunn lite av hva som er problemet.

 

Anonymous poster hash: e5a7f...9f5

Han vil pule, men ikke på en måte som er godt for deg?

Er du sikker på at dette er et godt og raust forhold?

Han er rett og slett en super mann, men dårlig i senga? Har vært borti et par sånne! Morsomme, bra verdier, oppmerksomme og rause, men fullstendig evneveike når det kom til sex. Han ene mistet ereksjonen hver gang jeg tok frem vibratoren, han andre har jeg bare gitt opp å få noe ut av, men han godtar i det minste at jeg bruker vibrator. Ellers går jeg i dusjen etterpå og tilfeedstiller meg med hånddusjen og skaftet på en hårbørste.

 

Anonymous poster hash: 7755d...976

[Anonym bruker]

Nå mistet du litt av min sympati HI. Han er glad i sex og vil gjerne ha det, men du vil ikke fordi du føler deg lite tilfredsstilt? Det er du som har satt dere i denne situasjonen da og egentlig er det mannen din som bør være utro, hvis noen av dere skal det. Skjønner ikke at man bevisst kan kutte ut sex. Snakk med sexolog

 

Anonymous poster hash: 746ab...b76

[Anonym bruker]

Nå mistet du litt av min sympati HI. Han er glad i sex og vil gjerne ha det, men du vil ikke fordi du føler deg lite tilfredsstilt? Det er du som har satt dere i denne situasjonen da og egentlig er det mannen din som bør være utro, hvis noen av dere skal det. Skjønner ikke at man bevisst kan kutte ut sex. Snakk med sexolog

 

Anonymous poster hash: 746ab...b76

Det høres vel mer ut som at hun har forsøkt å be om å bli tilfredsstilt under samleie, men at han ikke evner eller gidder dette. Jeg hadde ikke giddet å ligge med noen igjen og igjen hvis jeg aldri fikk orgasme.

 

Anonymous poster hash: 7755d...976

[Anonym bruker]

Nå mistet du litt av min sympati HI. Han er glad i sex og vil gjerne ha det, men du vil ikke fordi du føler deg lite tilfredsstilt? Det er du som har satt dere i denne situasjonen da og egentlig er det mannen din som bør være utro, hvis noen av dere skal det. Skjønner ikke at man bevisst kan kutte ut sex. Snakk med sexolog

 

Anonymous poster hash: 746ab...b76

Seriøst? Så sex for deg er godt nok om mannen din bruker kroppen din for det som er godt for han, men driter i om du liker det eller oppnår nytelse?

Det høres jo nesten verre ut enn å ikke ha sex i det hele tatt for meg.

Jævlig ydmykende da, å måtte gå på badet å tilfredsstille seg selv for å få glede av sexen...

 

 

Anonymous poster hash: ae1c1...2c1

[Anonym bruker]

Ingen av oss vi ha sex med andre. Vi har snakket endel i dag, og begge vil det skal fungere. Bedre kommunikasjon er nok viktig der. Tusen takk for tilbakemeldinger HI

Anonymous poster hash: e5a7f...9f5