Fortvilt over atferdsproblematikk

[Anonym bruker]

Sønnen min (11 år) har de siste 1,5 årene hatt tiltagende atferdsproblemer. Han var verdens blideste og herligste spedbarn og smårolling. Hadde det alltid travelt, gikk før han fylte 8 mnd, snakket klart i lange setninger lenge før han fylte to år. De første skoleårene gikk bra. Han var veldig sosial og inkluderende. Hadde mange venner og var skoleflink.

 

Sommeren 2014 gikk alt nedover. Han hadde i løpet av våren blitt mobbet av en gjeng eldre gutter, men dette stoppet etter at det ble satt inn tiltak. I løpet av forsommeren ble han mer og mer innesluttet og hissig, og i ferien hadde han utbrudd hvor han gikk helt i svart og hylte at han ville dø. Slo i stykker leker, slengte igjen dører etc. Jeg ble redd, og tok han med til lege for henvisning til bup. Henvisningen ble avslått.

Ved hjelp fra helsestasjonen fikk han noen samtaler med psykolog, men det hjalp ikke mye. Psykologen mente han ikke hadde noen diagnoser, men var sosialt umoden.

Han ble særere og særere, og et lett offer for plageånder. En gutt i parallellklassen var over lang tid skikkelig ekkel mot ham, og til slutt snappet det for sønnen min, som gikk til fysisk angrep på gutten.

 

Deretter har det fortsatt å gå nedover, og han har siden den gang slått to ganger til. Den ene gangen ble han sperret inne av to eldre jenter som skulle ta ham. Han ble livredd og krakilsk, og slo skikkelig hardt. Den siste episoden var heller ikke uprovosert, men hans respons var alt for sterk, og stod ikke i samsvar med triggeren.

 

Nå er han generelt hissig og lettantennelig.

Han tåler overhodet ikke repeterte lyder (f.eks. klikkelyder i mekaniske leker og musikk) eller støy. Er ekstremt redd (type panikk) for høyder, trange rom og mørket. I følge læreren har det ikke vært noen store episoder på skolen i det siste, men han er konstant småhissig og amper der også. Tar alt i verste mening.

 

Sist helg slo han sin bror så han fikk blåmerke og brølte til lillebroren på tre år så han ble livredd og hikstet lenge av gråt. Vi må hele tiden gå på glass for ikke å sette ham igang igjen. Alle episoder får selvfølgelig konsekvenser. Vi har måttet holde ham fast så han ikke raserer rommet sitt (har ødelagt mye der inne allerede, og blir lei seg etterpå). Vi prater mye når han er rolig, og blir da enige om grenser og konsekvenser, og disse holder vi oss til når det smeller. I gode perioder er han en utrolig god gutt, men masse omsorg for brødrene. Høflig og hjelpsom. Det er bare så synd at det stadig går lengre tid mellom disse periodene.

 

Vi har nå fått nytt avslag fra bup, og er fortvilte. Har innsett at vi må søke hjelp privat, for dette klarer vi ikke å hanskes med alene. Han er fortsatt skoleflink. Han scoret langt over de andre i klassen på nasjonale prøver, suger til seg alt av kunnskap, har en enorm læringskapasiter. Spesielt god i språk, og snakker svært godt engelsk. Har tidligere lest veldig mye (slukte to bøker på over 500 sider hver i høstferien), men har den siste mnd mistet interessen for lesing. Skolen har kontaktet ppt, men siden han er så skoleflink vil ikke de se på ham.

 

Jeg er livredd for at han skal synke lenger og lenger ned og skli bort fra oss. Livredd for å slippe ham avgårde på skolen, i bursdager og på andre sosiale arrangementer av frykt for at han skal slå noen. Vi følger alltid på fritidsaktiviteter. Redd for at han ikke skal slutte å slå.

 

Han sier selv at alt er kaos i hodet og kroppen. Han sliter veldig med å stå eller sitte i ro, og blir svært plaget når andre er urolige. Vil ikke lenger spise med familien. Jeg er redd for den dagen han finner ut at rusmidler kanskje kan gi ham den roen han søker.

 

Generelt er jeg fortvilet og redd. Skvetter hver gang telefonen ringer når han ikke er hjemme. Den siste mnd har vi knapt hatt en dag uten episoder.

 

Hva ville dere gjort? Noen som kjenner seg igjen? Som har forslag til hva dette kan være og hva vi kan foreta oss? Noe må vi gjøre for å hjelpe gutten vår, men vi er helt i villrede på hva.

 

Anonymous poster hash: f4ec4...5cb

[Snøfnugg75]

Uff! Så fælt! Stakkar deg og guten din. Eg hadde ikkje gitt meg. Klag på ppt! Kan du oppsøke privatpraktiserende psykolog?

[Anonym bruker]

BUP MÅ ta dette på alvor, press på! Ikke gi dere.

 

Og KREV utredning for ADD, AD/HD og asperger.

 

Er dere heldige er det hormoner og testosteron som går amok, dette vil roe seg når han blir eldre, men noe må gjøres i tilfelle det faktisk er noe som krever tilrettelegging.

 

Ville også lest litt om høysensitiv og introverte.

 

Og til sist.. Snakk med gutten, spør når han føler seg rolig og prøv å kartlegge litt.

 

Anonymous poster hash: 4aa41...a60

[Anonym bruker]

Uff! Så fælt! Stakkar deg og guten din. Eg hadde ikkje gitt meg. Klag på ppt! Kan du oppsøke privatpraktiserende psykolog?

Jo, jeg tror nok vi må gå privat. Det er grusomt for ham, og også for brødrene, oss og omgangskretsen. Jeg tror heldigvis han tar ut det meste hjemme, men jeg er så redd for at det skal renne over for ham. Fortsetter denne trenden går det ikke lenge før det påvirker klassemiljøet også (det gjør det nok innimellom allerede, men ikke mer enn et par andre i klassen gjør).

 

Ja, har blitt enig med læreren om å kontakte ppt igjen. Selv om han er faglig sterk trenger han sosial veiledning. Så vidt jeg vet skal de kunne hjelpe der. Vil stoppe/begrense dette før han ødelegger for mye for seg selv også.

HI

 

 

Anonymous poster hash: f4ec4...5cb

[Snøfnugg75]

Sjekk denne http://www.vfb.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=1696

[Anonym bruker]

BUP MÅ ta dette på alvor, press på! Ikke gi dere.

 

Og KREV utredning for ADD, AD/HD og asperger.

 

Er dere heldige er det hormoner og testosteron som går amok, dette vil roe seg når han blir eldre, men noe må gjøres i tilfelle det faktisk er noe som krever tilrettelegging.

 

Ville også lest litt om høysensitiv og introverte.

 

Og til sist.. Snakk med gutten, spør når han føler seg rolig og prøv å kartlegge litt.

 

Anonymous poster hash: 4aa41...a60

Ja, vi snakker som sagt mye når han er rolig, og han er selv med på å sette regler og konsekvenser (for eksempel hvis han nekter å avslutte spilling etter at den på forhånd utløpte tiden er utløpt -han får alltid beskjed 15 og 5 min før- skal vi fjerne PCen). Psykologen mente det ikke kunne være ADHD siden han har ekstremt god evne til å konsentrere seg når det er noe han liker å drive med. Vi når omtrent ikke frem til ham når han leser.

Jeg er redd hormonene har kastet bensin på det som ulmet fra før, og gruer meg til puberteten slår inn for fullt.

Jeg tror ikke han er introvert, da han er svært sosial. Han kan nok være høysensitiv på enkelte områder. Han er veldig musikalsk. Spiller piano, og jeg tror det gir ham litt pause fra kaoset i hodet, siden han må konsentrere seg om notene og forsvinner litt inn i musikken.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f4ec4...5cb

[Anonym bruker]

Sjekk denne http://www.vfb.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=1696

Tusen takk! Den skal jeg lese på i kveld. Ser veldig bra ut!

 

Anonymous poster hash: f4ec4...5cb

[Anonym bruker]

 

BUP MÅ ta dette på alvor, press på! Ikke gi dere.

Og KREV utredning for ADD, AD/HD og asperger.

Er dere heldige er det hormoner og testosteron som går amok, dette vil roe seg når han blir eldre, men noe må gjøres i tilfelle det faktisk er noe som krever tilrettelegging.

Ville også lest litt om høysensitiv og introverte.

Og til sist.. Snakk med gutten, spør når han føler seg rolig og prøv å kartlegge litt.Anonymous poster hash: 4aa41...a60

Ja, vi snakker som sagt mye når han er rolig, og han er selv med på å sette regler og konsekvenser (for eksempel hvis han nekter å avslutte spilling etter at den på forhånd utløpte tiden er utløpt -han får alltid beskjed 15 og 5 min før- skal vi fjerne PCen). Psykologen mente det ikke kunne være ADHD siden han har ekstremt god evne til å konsentrere seg når det er noe han liker å drive med. Vi når omtrent ikke frem til ham når han leser.

Jeg er redd hormonene har kastet bensin på det som ulmet fra før, og gruer meg til puberteten slår inn for fullt.

Jeg tror ikke han er introvert, da han er svært sosial. Han kan nok være høysensitiv på enkelte områder. Han er veldig musikalsk. Spiller piano, og jeg tror det gir ham litt pause fra kaoset i hodet, siden han må konsentrere seg om notene og forsvinner litt inn i musikken.

HiAnonymous poster hash: f4ec4...5cb

Bare en liten kommentar til det psykologen har sagt om at det ikke kan være ADHD fordi han klarer å konsentrerer seg når det er noe han liker. Mannen min har ADD, altså MINUS hyperaktiviteten. Han kan bli veldig oppslukt i ting han liker å gjøre, dette sa psykologen hans heter HYPERFOKUS.

 

Kanskje er det ADD sønnen din også har? Mannen min var, og er, veldig intelligent slik som du sier sønnen din er.

 

Anonymous poster hash: 3f656...ce0

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd, men vil bare si at dere virker som oppegående foreldre som virkelig står på for sønnen deres. Han er heldig. Stå på, syns det er rart at BUP ikke vil hjelpe til når det er adferdsproblemer og ikke vil utrede. Eller i hverfall veilede dere som foreldre. Vet hvor kronglete systemet er; vi har også en kamp pågående med PPT, og vi er snart der at vi gir opp. Å mase og spørre er det eneste som hjelper. Gå til lærere/lagleder og forklar problemene om og om igjen. 

Anonymous poster hash: 69281...bb6

[klg,2 boys now:)]

Stakkars gutt😢😢😢hjerte mitt blør for gutten din.

Enig med resten her høres veldig utvs ADHD,det med konsentrasjon på ting som fenger er vel noe av som er mest normalt for de med ADHD,add.

Er vel ikke uvanlig at barn som ikke har fått hjelp vil falle i en depresjon.hjelp han så fort dere får det til💪💪💪

[Anonym bruker]

Og en annen ting, introvert har ingenting å gjøre med å være sosial eller ikke. Som sagt, les litt om det.

 

 

Anonymous poster hash: 4aa41...a60

[Anonym bruker]

Hadde ringt barnevernet, de kan få fortgang i Bup! Bytte skole?

 

Anonymous poster hash: 611d3...c49

[Anonym bruker]

Dette er en gutt som ikke har det noe bra. Det er lett å tenke at han må ha hjelp, men det som er tydelig her er at han er blitt krenket. Mobberne har ødelagt noe inne i han, og han sliter med følelsene som får utløp igjennom sinne. 

Jeg var et slikt barn og var meget destruktiv i barne og tidlige tenårene. Det beste du kan gjøre er å elske "livskjiten" ut av den ungen, og lar han føle seg sett og hørt. 

 

Ser det nevnes både asberger og adhd - men jeg tror bare gutten din er lei seg. Så forferdelig lei seg at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg. 

Anonymous poster hash: f63bb...f25

[Anonym bruker]

Hadde ringt barnevernet, de kan få fortgang i Bup! Bytte skole?

 

Anonymous poster hash: 611d3...c49

Støtter denne. Har opplevd mye av det samme og det var helt grusomt å stå der å ikke kunne gjøre noe. Vi søkte han inn på bupa flere ganger enn jeg kan telle, men fikk alltid avslag. Til slutt tok jeg kontakt med barnevernet og meldte selv en bekymring på gutten. De måtte åpne sak og tiltaket deres var å sende en henvisning til bupa. Tok to uker fra de sendte henvisning til utredningen begynte. Etter intensive to uker med både fysiske og andre tester konkluderte de med at han har en meget spesiell form for adhd, sterkt angrepet. Han var da 17 år og valgte selv å begynne på medisiner. Han er i dag en helt ny gutt som trives og vokser 😊

 

Anonymous poster hash: 89e76...3d8

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det nr. 13 skriver. Problemene til gutten din ser ut til å ha startet etter at de eldre guttene mobbet ham. Han ble krenket og han sliter nå.

 

Kan sønnen din være en av de som er ekstra begavet og veldig intelligent? Slike barn søker ofte til eldre barn fordi de ofte på mange måter er mer moden enn de på egen alder. Problemet er at selv om de er langt mer på mange områder så er de ofte ikke det på andre områder, og da stikker de seg ut. Kan det ligge noe slikt bak den mobbingen som startet adferdsproblemene hans?

 

Typisk blir da at han ikke passer inn noe sted, han finner ikke sin plass. Han passer ikke inn blant de jevnaldrende, og han passer ikke inn blant de som er eldre.

Jeg synes mye av det du forteller kan tyde på at han kanskje er en av disse intelligente barna.

Sjekk ut denne linken: http://www.lykkeligebarn.no/

Hvis du går på Ressurser så finner du bl.a. "kjennetegn" og linker til informasjon om intelligente barn.

Jeg prøvde å finne en artikkel om en gutt som fikk "versting"-stemplet, men som viste seg å "bare" være svært intelligent, men fant den dessverre ikke i farta.

Disse barna får det langt bedre når de forstår hvordan de fungerer som de gjør og finner metoder å takle det på.

 

Det virker som om gutten din også er høysensitiv, og der er det også mye å lære både for han og dere, han kan lære seg å beskytte seg selv. Kanskje er noe av temperamentet hans på skolen fordi læresituasjonen er for urolig?

 

Når problemene startet med mobbing, og har forverret seg etter to videre mobbeepisoder, da tenker jeg at man må ta tak i problemene mobbing gir hos den som utsettes for det. Han må få hjelp til å finne tilbake til et godt selvbilde, bli trygg på seg selv og andre igjen.

 

En helt annen ting dere kan vurdere er å sjekke om sønnen din kanskje har en proteinintoleranse. Gå inn på Lab1.no og les litt om proteinintoleranser der og peptid-test. Om man får i seg proteiner man ikke tåler kan det gi adferdsproblemer og sinneproblematikk.

 

Jeg tror jeg ville diskutert med en fagperson om det å bytte skole kan være et alternativ også. Kanskje han trenger en ny start?

Anonymous poster hash: 9b8d2...8d0

[Anonym bruker]

For meg som har PTSD så river dette i meg. Han har blitt mobbet, følt seg utrygg, stengt inne osv. Og reaksjonene hans treffer meg virkelig!!

 

Han har opplevd en traume og virkningene kommer nå!

 

Jeg trodde jo at det bare var folk som har opplevd krig og slikt som fikk posttraumatisk stresslidelse, men neida! Ble diagnosert for et år siden, enda det som førte til dette skjedde i barnealder.

 

Ikke gi dere! Gå til barnevernet hvis bup avslår søknaden!

KREV at han får hjelp! Han SKRIKER om hjelp!!

 

Får så vondt av å lese om dette.. Og det å tenke på at for hver dag, hver time, hvert minutt så river det i den lille kroppen hans. Smerte, redsel og sinne. Hjelp han!

 

Anonymous poster hash: b80df...aa7

[Snøfnugg75]

Eg vert heilt matt over korleis enkelte foreldre må kjempe for å få hjelp til sine barn. Naboen her har holdt på med sin gutt i mange år. Han er nå diagnostisert med asbergers men det tok seks år (!) frå dei først ba om hjelp til dei fekk dette. Hadde det ikkje vore ressurssterke foreldre, så tør eg ikkje tenke på korleis denne guten skulle hatt det. Stå på for barnet ditt!

[Anonym bruker]

Gutten trenger hjelp.

Høres ut som han rett og slett er traumatisert! Posttraumatisk stressyndrom el lign.

 

Anonymous poster hash: b29ad...bd4

[Nyttårs barn]

Tror gutten din sliter med ettervirkninger av denne mobbingen.

En annen ting som slår meg er at han er veldig intelligent og ikke helt kanskje finner sin plass på skolen, hva med om han kunne gå på internasjonal skole.

Akkurat som de som har lavere intelligens enn snittet har de som ligger et godt stykke over en risiko for flere ting. De har større risiko for depresjon, for å føle seg utenfor og for ikke å få riktig stimulering.