Noen her som holder sammen med mann/samboer

[Anonym bruker]

for å holde barna samlet, ikke måtte dele på dem, og fordi man vet at man ikke har sjanse til å finne seg en ordentlig mann hvis man blir alene? Og i tillegg har verken venninner, familie eller nettverk der man bor, men har ikke mulighet til å flytte?

Anonymous poster hash: 3aaf7...9fd

[Anonym bruker]

Kun den første er grunnen for min del. Er ikke redd for å ikke finne meg ny mann og har et helt normalt nettverk.

Anonymous poster hash: ef0fe...5ab

[Anonym bruker]

Kun første gjelder her også. Ikke så lenge igjen heldigvis.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

[Anonym bruker]

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

[Anonym bruker]

Hi, du bør jobbe med ditt eget selvbilde!

Det er ingen grunn til at du ikke skal kunne finne en annen ordentlig mann hvis du skulle bli singel igjen.

 

Du ramser opp bare "gode" grunner for å slippe å ta tak i eget liv. Det er ingen andre som kan gjøre det for deg, så det er bare du som kan ta tak.

 

Skaff deg nye venner, ta opp igjen kontakt med tidligere venner, fortell familien din at du ikke har det bra der du er. Skaff deg et nettverk. Gjør ting som er positivt for deg. Om du ikke trener, begynn å trene - om du ikke har mulighet til treningssenter, begynn å gå tur, gå på ski, gjør øvelser hjemme, sykle deg en tur. Se om du kan ta et kurs eller lignende for å bli kjent med andre der du bor. Meld deg frivillig til oppgaver i klubber barna er i.

Gjør ting som er positivt for deg selv.

 

Gjør du det så vil du etter hvert se at de argumentene du bruker nå bare er unnskyldninger for å slippe å ta tak i eget liv.

Bygg opp selvbildet ditt, da får du det mye bedre

Anonymous poster hash: 04cf7...73d

[Anonym bruker]

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

[Anonym bruker]

 

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Men er det en god lærdom? De lærer at de skal "ofre seg selv og være ulykkelig" fordi de valgte noe som på tidspunktet var riktig men som utviklet seg til å bli feil.. for hva? For en misforstått ide om at barn har det best i en samlet familie selv om foreldrene har det fælt.. det må jo påvirke dynamikken i familien.. det finnes flere store studier som gir klare indikasjoner på at "å holde sammen for barnas skyld" nettopp ikke er til barnas beste..

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

[Anonym bruker]

 

 

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Men er det en god lærdom? De lærer at de skal "ofre seg selv og være ulykkelig" fordi de valgte noe som på tidspunktet var riktig men som utviklet seg til å bli feil.. for hva? For en misforstått ide om at barn har det best i en samlet familie selv om foreldrene har det fælt.. det må jo påvirke dynamikken i familien.. det finnes flere store studier som gir klare indikasjoner på at "å holde sammen for barnas skyld" nettopp ikke er til barnas beste..

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Men vi har det ikke fælt, vi samarbeider om barna selvom jeg er drittlei.

 

Hva de studiene du nevner angår så finnes det vel flust av studier som antyder at det er best å holde familien samlet også.

Jeg tror det er mye bedre fremfor et ustabilt liv med foreldre som flyr på byen og dater stadig nye potensielle kjærester. I mine øyne gjør det større skade å se sine foreldre som tåpelige hormonelle tenåringer enn voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst og fullfører det de startet.

Selvsagt forutsatt at det ikke er vold inne i bildet

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

[Anonym bruker]

 

for å holde barna samlet, ikke måtte dele på dem, og fordi man vet at man ikke har sjanse til å finne seg en ordentlig mann hvis man blir alene? Og i tillegg har verken venninner, familie eller nettverk der man bor, men har ikke mulighet til å flytte?

 

Anonymous poster hash: 3aaf7...9fd

Her hører jeg bare at du har gitt opp. Ikke at livet ditt er håpløst.

 

Anonymous poster hash: 953e2...26b

[Anonym bruker]

 

 

 

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Men er det en god lærdom? De lærer at de skal "ofre seg selv og være ulykkelig" fordi de valgte noe som på tidspunktet var riktig men som utviklet seg til å bli feil.. for hva? For en misforstått ide om at barn har det best i en samlet familie selv om foreldrene har det fælt.. det må jo påvirke dynamikken i familien.. det finnes flere store studier som gir klare indikasjoner på at "å holde sammen for barnas skyld" nettopp ikke er til barnas beste..

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Men vi har det ikke fælt, vi samarbeider om barna selvom jeg er drittlei.

 

Hva de studiene du nevner angår så finnes det vel flust av studier som antyder at det er best å holde familien samlet også.

Jeg tror det er mye bedre fremfor et ustabilt liv med foreldre som flyr på byen og dater stadig nye potensielle kjærester. I mine øyne gjør det større skade å se sine foreldre som tåpelige hormonelle tenåringer enn voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst og fullfører det de startet.

Selvsagt forutsatt at det ikke er vold inne i bildet

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Så du tenker at det eneste alternativet til å forbli sammen er å forvandle seg til en fjortis ?

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Men er det en god lærdom? De lærer at de skal "ofre seg selv og være ulykkelig" fordi de valgte noe som på tidspunktet var riktig men som utviklet seg til å bli feil.. for hva? For en misforstått ide om at barn har det best i en samlet familie selv om foreldrene har det fælt.. det må jo påvirke dynamikken i familien.. det finnes flere store studier som gir klare indikasjoner på at "å holde sammen for barnas skyld" nettopp ikke er til barnas beste..

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Men vi har det ikke fælt, vi samarbeider om barna selvom jeg er drittlei.

 

Hva de studiene du nevner angår så finnes det vel flust av studier som antyder at det er best å holde familien samlet også.

Jeg tror det er mye bedre fremfor et ustabilt liv med foreldre som flyr på byen og dater stadig nye potensielle kjærester. I mine øyne gjør det større skade å se sine foreldre som tåpelige hormonelle tenåringer enn voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst og fullfører det de startet.

Selvsagt forutsatt at det ikke er vold inne i bildet

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Så du tenker at det eneste alternativet til å forbli sammen er å forvandle seg til en fjortis ?

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Selvsagt ikke. Tror du misforsto meg. Jeg var kanskje litt utydelig.

 

Jeg har sett altfor mange som bryter ut av et greit forhold fordi de har "vokst fra hverandre", som oppfører seg som fjortiser på sjekkemarkedet etter bruddet. Dette mener jeg er mye verre for barna enn at mamma og pappa lever sammen uten kjærlighet, men samarbeider for å fullføre oppgaven.

De lærer at det ikke er greit å bare gi opp noe som ikke ble helt som man hadde tenkt, men fullfører løpet. Ikke optimalt, men bedre enn alternativet synes jeg.

 

Ja, vi lever bare en gang, men vi lever først og fremst for barna våre. Egen lykke kommer i andre rekke for meg.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

[Anonym bruker]

 

 

 

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Men er det en god lærdom? De lærer at de skal "ofre seg selv og være ulykkelig" fordi de valgte noe som på tidspunktet var riktig men som utviklet seg til å bli feil.. for hva? For en misforstått ide om at barn har det best i en samlet familie selv om foreldrene har det fælt.. det må jo påvirke dynamikken i familien.. det finnes flere store studier som gir klare indikasjoner på at "å holde sammen for barnas skyld" nettopp ikke er til barnas beste..

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Men vi har det ikke fælt, vi samarbeider om barna selvom jeg er drittlei.

 

Hva de studiene du nevner angår så finnes det vel flust av studier som antyder at det er best å holde familien samlet også.

Jeg tror det er mye bedre fremfor et ustabilt liv med foreldre som flyr på byen og dater stadig nye potensielle kjærester. I mine øyne gjør det større skade å se sine foreldre som tåpelige hormonelle tenåringer enn voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst og fullfører det de startet.

Selvsagt forutsatt at det ikke er vold inne i bildet

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Så du mener det er eneste alternativ?

 

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Men er det en god lærdom? De lærer at de skal "ofre seg selv og være ulykkelig" fordi de valgte noe som på tidspunktet var riktig men som utviklet seg til å bli feil.. for hva? For en misforstått ide om at barn har det best i en samlet familie selv om foreldrene har det fælt.. det må jo påvirke dynamikken i familien.. det finnes flere store studier som gir klare indikasjoner på at "å holde sammen for barnas skyld" nettopp ikke er til barnas beste..

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Men vi har det ikke fælt, vi samarbeider om barna selvom jeg er drittlei.

 

Hva de studiene du nevner angår så finnes det vel flust av studier som antyder at det er best å holde familien samlet også.

Jeg tror det er mye bedre fremfor et ustabilt liv med foreldre som flyr på byen og dater stadig nye potensielle kjærester. I mine øyne gjør det større skade å se sine foreldre som tåpelige hormonelle tenåringer enn voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst og fullfører det de startet.

Selvsagt forutsatt at det ikke er vold inne i bildet

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Så du tenker at det eneste alternativet til å forbli sammen er å forvandle seg til en fjortis ?

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Selvsagt ikke. Tror du misforsto meg. Jeg var kanskje litt utydelig.

 

Jeg har sett altfor mange som bryter ut av et greit forhold fordi de har "vokst fra hverandre", som oppfører seg som fjortiser på sjekkemarkedet etter bruddet. Dette mener jeg er mye verre for barna enn at mamma og pappa lever sammen uten kjærlighet, men samarbeider for å fullføre oppgaven.

De lærer at det ikke er greit å bare gi opp noe som ikke ble helt som man hadde tenkt, men fullfører løpet. Ikke optimalt, men bedre enn alternativet synes jeg.

 

Ja, vi lever bare en gang, men vi lever først og fremst for barna våre. Egen lykke kommer i andre rekke for meg.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Barna lærer at egen Lykke kommer i andre rekke.

 

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Men er det en god lærdom? De lærer at de skal "ofre seg selv og være ulykkelig" fordi de valgte noe som på tidspunktet var riktig men som utviklet seg til å bli feil.. for hva? For en misforstått ide om at barn har det best i en samlet familie selv om foreldrene har det fælt.. det må jo påvirke dynamikken i familien.. det finnes flere store studier som gir klare indikasjoner på at "å holde sammen for barnas skyld" nettopp ikke er til barnas beste..

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Men vi har det ikke fælt, vi samarbeider om barna selvom jeg er drittlei.

 

Hva de studiene du nevner angår så finnes det vel flust av studier som antyder at det er best å holde familien samlet også.

Jeg tror det er mye bedre fremfor et ustabilt liv med foreldre som flyr på byen og dater stadig nye potensielle kjærester. I mine øyne gjør det større skade å se sine foreldre som tåpelige hormonelle tenåringer enn voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst og fullfører det de startet.

Selvsagt forutsatt at det ikke er vold inne i bildet

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Så du tenker at det eneste alternativet til å forbli sammen er å forvandle seg til en fjortis ?

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Selvsagt ikke. Tror du misforsto meg. Jeg var kanskje litt utydelig.

 

Jeg har sett altfor mange som bryter ut av et greit forhold fordi de har "vokst fra hverandre", som oppfører seg som fjortiser på sjekkemarkedet etter bruddet. Dette mener jeg er mye verre for barna enn at mamma og pappa lever sammen uten kjærlighet, men samarbeider for å fullføre oppgaven.

De lærer at det ikke er greit å bare gi opp noe som ikke ble helt som man hadde tenkt, men fullfører løpet. Ikke optimalt, men bedre enn alternativet synes jeg.

 

Ja, vi lever bare en gang, men vi lever først og fremst for barna våre. Egen lykke kommer i andre rekke for meg.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Ja?

Og når de selv blir store er det DERES lykke som skal utsettes...?

Ungene dine er så lykkelige som du selv er. De som tror de gir barna en idyllisk barndom ved å ofre seg, de tar feil. "Children would rather be from a broken home than live in one"

[Anonym bruker]

Nei, jeg skilte meg for barnas skyld. Ville gjerne at de skulle vokse opp i et hjem med ekte kjærlighet slik at de har gode rollemodeller når de selv skal ut og leve livet sitt. Fant etterhvert min fanstastiske nåværende mann og har aldri angret et sekund på valget mitt. Vi lever i kjærlighet og harmoni, noe både mine første barn og våre felles barn bærer preg av.....

Anonymous poster hash: 1faac...14c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Men er det en god lærdom? De lærer at de skal "ofre seg selv og være ulykkelig" fordi de valgte noe som på tidspunktet var riktig men som utviklet seg til å bli feil.. for hva? For en misforstått ide om at barn har det best i en samlet familie selv om foreldrene har det fælt.. det må jo påvirke dynamikken i familien.. det finnes flere store studier som gir klare indikasjoner på at "å holde sammen for barnas skyld" nettopp ikke er til barnas beste..

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Men vi har det ikke fælt, vi samarbeider om barna selvom jeg er drittlei.

 

Hva de studiene du nevner angår så finnes det vel flust av studier som antyder at det er best å holde familien samlet også.

Jeg tror det er mye bedre fremfor et ustabilt liv med foreldre som flyr på byen og dater stadig nye potensielle kjærester. I mine øyne gjør det større skade å se sine foreldre som tåpelige hormonelle tenåringer enn voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst og fullfører det de startet.

Selvsagt forutsatt at det ikke er vold inne i bildet

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Så du tenker at det eneste alternativet til å forbli sammen er å forvandle seg til en fjortis ?

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Selvsagt ikke. Tror du misforsto meg. Jeg var kanskje litt utydelig.

 

Jeg har sett altfor mange som bryter ut av et greit forhold fordi de har "vokst fra hverandre", som oppfører seg som fjortiser på sjekkemarkedet etter bruddet. Dette mener jeg er mye verre for barna enn at mamma og pappa lever sammen uten kjærlighet, men samarbeider for å fullføre oppgaven.

De lærer at det ikke er greit å bare gi opp noe som ikke ble helt som man hadde tenkt, men fullfører løpet. Ikke optimalt, men bedre enn alternativet synes jeg.

 

Ja, vi lever bare en gang, men vi lever først og fremst for barna våre. Egen lykke kommer i andre rekke for meg.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Ja?

Og når de selv blir store er det DERES lykke som skal utsettes...?

Ungene dine er så lykkelige som du selv er. De som tror de gir barna en idyllisk barndom ved å ofre seg, de tar feil. "Children would rather be from a broken home than live in one"

"Ungene dine er så lykkelige som du selv er".

 

Det er muligens den største livsløgnen av de alle. Ungene blåser faktisk i om foreldrene er lykkelige, ihvertfall frem til de er ganske store. Unger er små egoistiske vesen som stort sett er opptatt av hvordan de selv har det. At foreldrene har det bra er noe de rett og slett går ut fra til de får bevis for det motsatte.

 

Ingen har selvsagt godt av å vokse opp i et hjem hvor de voksne går rundt og er ulykkelig, men om den/de voksne klarer å ta seg sammen og leve sammen som venner er jeg ganske sikker på at ungene foretrekker det i stede for skilsmisse.

 

Når man snakker med voksne som har opplevd at foreldrene skilte seg, vil de nærmest uten unntak trekke frem bruddet som det verste de har opplevd.

 

Det bør faktisk bety mer enn mors følelse av lykke!

 

 

Anonymous poster hash: 4090d...bab

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Men er det en god lærdom? De lærer at de skal "ofre seg selv og være ulykkelig" fordi de valgte noe som på tidspunktet var riktig men som utviklet seg til å bli feil.. for hva? For en misforstått ide om at barn har det best i en samlet familie selv om foreldrene har det fælt.. det må jo påvirke dynamikken i familien.. det finnes flere store studier som gir klare indikasjoner på at "å holde sammen for barnas skyld" nettopp ikke er til barnas beste..

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Men vi har det ikke fælt, vi samarbeider om barna selvom jeg er drittlei.

 

Hva de studiene du nevner angår så finnes det vel flust av studier som antyder at det er best å holde familien samlet også.

Jeg tror det er mye bedre fremfor et ustabilt liv med foreldre som flyr på byen og dater stadig nye potensielle kjærester. I mine øyne gjør det større skade å se sine foreldre som tåpelige hormonelle tenåringer enn voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst og fullfører det de startet.

Selvsagt forutsatt at det ikke er vold inne i bildet

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Så du tenker at det eneste alternativet til å forbli sammen er å forvandle seg til en fjortis ?

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Selvsagt ikke. Tror du misforsto meg. Jeg var kanskje litt utydelig.

 

Jeg har sett altfor mange som bryter ut av et greit forhold fordi de har "vokst fra hverandre", som oppfører seg som fjortiser på sjekkemarkedet etter bruddet. Dette mener jeg er mye verre for barna enn at mamma og pappa lever sammen uten kjærlighet, men samarbeider for å fullføre oppgaven.

De lærer at det ikke er greit å bare gi opp noe som ikke ble helt som man hadde tenkt, men fullfører løpet. Ikke optimalt, men bedre enn alternativet synes jeg.

 

Ja, vi lever bare en gang, men vi lever først og fremst for barna våre. Egen lykke kommer i andre rekke for meg.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Ja?

Og når de selv blir store er det DERES lykke som skal utsettes...?

Ungene dine er så lykkelige som du selv er. De som tror de gir barna en idyllisk barndom ved å ofre seg, de tar feil. "Children would rather be from a broken home than live in one"

"Ungene dine er så lykkelige som du selv er".

 

Det er muligens den største livsløgnen av de alle. Ungene blåser faktisk i om foreldrene er lykkelige, ihvertfall frem til de er ganske store. Unger er små egoistiske vesen som stort sett er opptatt av hvordan de selv har det. At foreldrene har det bra er noe de rett og slett går ut fra til de får bevis for det motsatte.

 

Ingen har selvsagt godt av å vokse opp i et hjem hvor de voksne går rundt og er ulykkelig, men om den/de voksne klarer å ta seg sammen og leve sammen som venner er jeg ganske sikker på at ungene foretrekker det i stede for skilsmisse.

 

Når man snakker med voksne som har opplevd at foreldrene skilte seg, vil de nærmest uten unntak trekke frem bruddet som det verste de har opplevd.

 

Det bør faktisk bety mer enn mors følelse av lykke!

 

 

Anonymous poster hash: 4090d...bab

De merker om mor vantrives. Tro du meg. En deprimert mor er mye mer skadelig å vokse opp med enn en skilt en

 

Anonymous poster hash: 953e2...26b

[Anonym bruker]

Hilsen en som har prøvd begge deler!

 

Anonymous poster hash: 953e2...26b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Men er det en god lærdom? De lærer at de skal "ofre seg selv og være ulykkelig" fordi de valgte noe som på tidspunktet var riktig men som utviklet seg til å bli feil.. for hva? For en misforstått ide om at barn har det best i en samlet familie selv om foreldrene har det fælt.. det må jo påvirke dynamikken i familien.. det finnes flere store studier som gir klare indikasjoner på at "å holde sammen for barnas skyld" nettopp ikke er til barnas beste..

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Men vi har det ikke fælt, vi samarbeider om barna selvom jeg er drittlei.

 

Hva de studiene du nevner angår så finnes det vel flust av studier som antyder at det er best å holde familien samlet også.

Jeg tror det er mye bedre fremfor et ustabilt liv med foreldre som flyr på byen og dater stadig nye potensielle kjærester. I mine øyne gjør det større skade å se sine foreldre som tåpelige hormonelle tenåringer enn voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst og fullfører det de startet.

Selvsagt forutsatt at det ikke er vold inne i bildet

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Så du tenker at det eneste alternativet til å forbli sammen er å forvandle seg til en fjortis ?

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Selvsagt ikke. Tror du misforsto meg. Jeg var kanskje litt utydelig.

 

Jeg har sett altfor mange som bryter ut av et greit forhold fordi de har "vokst fra hverandre", som oppfører seg som fjortiser på sjekkemarkedet etter bruddet. Dette mener jeg er mye verre for barna enn at mamma og pappa lever sammen uten kjærlighet, men samarbeider for å fullføre oppgaven.

De lærer at det ikke er greit å bare gi opp noe som ikke ble helt som man hadde tenkt, men fullfører løpet. Ikke optimalt, men bedre enn alternativet synes jeg.

 

Ja, vi lever bare en gang, men vi lever først og fremst for barna våre. Egen lykke kommer i andre rekke for meg.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Ja?

Og når de selv blir store er det DERES lykke som skal utsettes...?

Ungene dine er så lykkelige som du selv er. De som tror de gir barna en idyllisk barndom ved å ofre seg, de tar feil. "Children would rather be from a broken home than live in one"

Vi har nok litt forskjellig syn på hva som er viktige verdier.

Jeg synes det er svært viktig å fullføre ting man har startet. Mye viktigere enn å kaste et prosjekt i søpla for å jakte på egen tilfredsstillelse.

Mye bedre for barna å oppleve at mor og far samarbeider og fullfører jobben selvom de ikke elsker hverandre lenger. Voksne ansvarlige mennesker lærer ikke barna sine bruk og kast mentalitet hvis det kan unngås.

Jeg har nok venner som har gått fra hverandre og jaktet på neste fantastiske mann eller kvinne som tenåringer. Barna er ikke spesielt imponerte over sine foreldre. Slikt skal ikke mine barn oppleve. Det er svært egoistisk gjort.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

 

Så hvis det kun er for å holde barna samlet, hvor bra er det egentlig for barna? Hva lærer de?

 

Anonymous poster hash: b67d9...afe

De lærer at man fullfører et prosjekt uansett om det ikke utvikler seg slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er selvsagt ikke vold ell i bildet, men jeg er drittlei hele samlivet så det skal bli deilig endelig å slippe å forholde seg til en jeg ikke liker noe særlig lenger.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Men er det en god lærdom? De lærer at de skal "ofre seg selv og være ulykkelig" fordi de valgte noe som på tidspunktet var riktig men som utviklet seg til å bli feil.. for hva? For en misforstått ide om at barn har det best i en samlet familie selv om foreldrene har det fælt.. det må jo påvirke dynamikken i familien.. det finnes flere store studier som gir klare indikasjoner på at "å holde sammen for barnas skyld" nettopp ikke er til barnas beste..

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Men vi har det ikke fælt, vi samarbeider om barna selvom jeg er drittlei.

 

Hva de studiene du nevner angår så finnes det vel flust av studier som antyder at det er best å holde familien samlet også.

Jeg tror det er mye bedre fremfor et ustabilt liv med foreldre som flyr på byen og dater stadig nye potensielle kjærester. I mine øyne gjør det større skade å se sine foreldre som tåpelige hormonelle tenåringer enn voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst og fullfører det de startet.

Selvsagt forutsatt at det ikke er vold inne i bildet

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Så du tenker at det eneste alternativet til å forbli sammen er å forvandle seg til en fjortis ?

 

Anonymous poster hash: 39119...0a0

Selvsagt ikke. Tror du misforsto meg. Jeg var kanskje litt utydelig.

 

Jeg har sett altfor mange som bryter ut av et greit forhold fordi de har "vokst fra hverandre", som oppfører seg som fjortiser på sjekkemarkedet etter bruddet. Dette mener jeg er mye verre for barna enn at mamma og pappa lever sammen uten kjærlighet, men samarbeider for å fullføre oppgaven.

De lærer at det ikke er greit å bare gi opp noe som ikke ble helt som man hadde tenkt, men fullfører løpet. Ikke optimalt, men bedre enn alternativet synes jeg.

 

Ja, vi lever bare en gang, men vi lever først og fremst for barna våre. Egen lykke kommer i andre rekke for meg.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Ja?

Og når de selv blir store er det DERES lykke som skal utsettes...?

Ungene dine er så lykkelige som du selv er. De som tror de gir barna en idyllisk barndom ved å ofre seg, de tar feil. "Children would rather be from a broken home than live in one"

Vi har nok litt forskjellig syn på hva som er viktige verdier.

Jeg synes det er svært viktig å fullføre ting man har startet. Mye viktigere enn å kaste et prosjekt i søpla for å jakte på egen tilfredsstillelse.

Mye bedre for barna å oppleve at mor og far samarbeider og fullfører jobben selvom de ikke elsker hverandre lenger. Voksne ansvarlige mennesker lærer ikke barna sine bruk og kast mentalitet hvis det kan unngås.

Jeg har nok venner som har gått fra hverandre og jaktet på neste fantastiske mann eller kvinne som tenåringer. Barna er ikke spesielt imponerte over sine foreldre. Slikt skal ikke mine barn oppleve. Det er svært egoistisk gjort.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Og det fins ingen mellomting, altså? I ditt syn er man enten en total slut som ikke venter et kvarter mellom hver ny flørt, eller man biter tennene sammen og "gjennomfører" et forhold ingen av partene trives i...?

 

 

Jeg har nemlig også nok av eksempler på barn som ikke er spesielt imponerte over foreldrene, for da de endelig ble skilt pustet ungene lettet ut. Og spurte "hvorfor skjedde ikke dette før?!"

Å være voksen i fryseboksen er noe helt annet enn å vokse opp i den. Man får bare én oppvekst...

Endret 30. januar 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

Ja jeg gjør det. Er i tvil hver dag om jeg gjør det rette for meg selv, men som skilsmissebarn selv vil jeg så gjerne at barna skal få oppleve mer stabilitet enn jeg gjorde. Jeg setter meg selv i andre rekke, er glad hver dag for at jeg får være med barna mine hele tiden, og passer på å være venner med samboer. Vi nyter livet som best vi kan... men å oppleve den store kjærligheten? Nei, den må jeg finne en annen plass, om noen år...

 

Anonymous poster hash: 2ed3d...e5b

[Anonym bruker]

Ja jeg gjør det. Er i tvil hver dag om jeg gjør det rette for meg selv, men som skilsmissebarn selv vil jeg så gjerne at barna skal få oppleve mer stabilitet enn jeg gjorde. Jeg setter meg selv i andre rekke, er glad hver dag for at jeg får være med barna mine hele tiden, og passer på å være venner med samboer. Vi nyter livet som best vi kan... men å oppleve den store kjærligheten? Nei, den må jeg finne en annen plass, om noen år...

 

Anonymous poster hash: 2ed3d...e5b

Akkurat👍🏻. Glad det tydeligvis finnes andre som tenker slik. Lykke til og stå på for barna dine

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

[Gjest Antarctica]

 

Ja jeg gjør det. Er i tvil hver dag om jeg gjør det rette for meg selv, men som skilsmissebarn selv vil jeg så gjerne at barna skal få oppleve mer stabilitet enn jeg gjorde. Jeg setter meg selv i andre rekke, er glad hver dag for at jeg får være med barna mine hele tiden, og passer på å være venner med samboer. Vi nyter livet som best vi kan... men å oppleve den store kjærligheten? Nei, den må jeg finne en annen plass, om noen år...

 

Anonymous poster hash: 2ed3d...e5b

Akkurat👍🏻. Glad det tydeligvis finnes andre som tenker slik. Lykke til og stå på for barna dine

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Ja, for det beste man kan gjøre for sine barn er å vise dem at livet slutter når man fyller 25 😄

[Anonym bruker]

 

 

Ja jeg gjør det. Er i tvil hver dag om jeg gjør det rette for meg selv, men som skilsmissebarn selv vil jeg så gjerne at barna skal få oppleve mer stabilitet enn jeg gjorde. Jeg setter meg selv i andre rekke, er glad hver dag for at jeg får være med barna mine hele tiden, og passer på å være venner med samboer. Vi nyter livet som best vi kan... men å oppleve den store kjærligheten? Nei, den må jeg finne en annen plass, om noen år...

 

Anonymous poster hash: 2ed3d...e5b

Akkurat👍🏻. Glad det tydeligvis finnes andre som tenker slik. Lykke til og stå på for barna dine

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Ja, for det beste man kan gjøre for sine barn er å vise dem at livet slutter når man fyller 25 😄

Livet er vel ikke slutt selvom man lever med en man ikke elsker. Kjærlighet til partneren er ikke eneste lykke i livet.

Jeg har det tipp topp og opplever hver dag den største kjærlighet som finnes i mine barn. At jeg ikke elsker mannen min lenger ødelegger på ingen måte resten av livet.

Sikkert deilig å leve sammen med mr right, men ikke avgjørende for at jeg skal ha det bra. Faktisk tror jeg ikke jeg vil flytte sammen med noen ny mann når jeg skiller meg fra mannen, men isteden nyte å være bare meg.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Ja jeg gjør det. Er i tvil hver dag om jeg gjør det rette for meg selv, men som skilsmissebarn selv vil jeg så gjerne at barna skal få oppleve mer stabilitet enn jeg gjorde. Jeg setter meg selv i andre rekke, er glad hver dag for at jeg får være med barna mine hele tiden, og passer på å være venner med samboer. Vi nyter livet som best vi kan... men å oppleve den store kjærligheten? Nei, den må jeg finne en annen plass, om noen år...

 

Anonymous poster hash: 2ed3d...e5b

Akkurat👍🏻. Glad det tydeligvis finnes andre som tenker slik. Lykke til og stå på for barna dine

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Ja, for det beste man kan gjøre for sine barn er å vise dem at livet slutter når man fyller 25 😄

Livet er vel ikke slutt selvom man lever med en man ikke elsker. Kjærlighet til partneren er ikke eneste lykke i livet.

Jeg har det tipp topp og opplever hver dag den største kjærlighet som finnes i mine barn. At jeg ikke elsker mannen min lenger ødelegger på ingen måte resten av livet.

Sikkert deilig å leve sammen med mr right, men ikke avgjørende for at jeg skal ha det bra. Faktisk tror jeg ikke jeg vil flytte sammen med noen ny mann når jeg skiller meg fra mannen, men isteden nyte å være bare meg.

 

Anonymous poster hash: d71d5...a02

Du har det sikkert tipp topp, hvis du sier det.

 

Derifra syns jeg det er litt merkelig å kommentere "godt at vi er flere"... Er det godt? At dere er flere som lever i forhold dere ikke ønsker å være i, og som har nedtelling til det blir slutt? Det er ikke "godt". Selv om du føler deg litt mindre ensom ved å se det.