Trenger jeg psykolog?

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet her mange ganger, om jenta mi som i høst begynte i første klasse. Hun som har en bestevenn i parallellklassen, men ikke kjente noen fra før i sin egen klasse.

 

Vel, hun og bestevenninnen har alltid lekt sammen, i alle friminutt og på skolen. De har begynt på friidrett, og når jeg skulle hente jenta mi der idag, så fikk jeg vondt i magen. Bestevenninnen til jenta mi lekte med en annen jente! Jenta mi sto sammen med en gutt og en voksen som skulle lære de volleyball. Jenta mi og bestevenninnen lekte altså ikke sammen, noe som er veldig uvanlig.

 

Jenta mi så ut til å storkose seg, men jeg er så redd for at hun ikke skal ha venner, jeg blir kvalm!!

 

Hadde jeg fortalt følelsene mine til noen, tror jeg at de hadde fått meg tvangsinnlagt. Derfor henvender jeg meg nå til dere!

 

Burde jeg bekymre meg? Burde jeg prøve å ta livet med ro og bare se ann situasjonen? Er dette vanlig at barn gjør? Trodde barn holdt sammen, ikke ar de plutselig skifter bestevenn etter 3 år?

 

Jeg kan umulig være frisk

 

Anonymous poster hash: b1e1e...941

[Anonym bruker]

ja, du trenger psykolog.

 

Anonymous poster hash: a1d60...9d9

[Anonym bruker]

Dette er ikke helt normalt nei, tenker jeg.

Bekymret kan du bli om datteren din kommer og er lei seg fordi bestevenninden ikke vil være sammen med henne mer.

Hvor mye tid bruker du på å bekymre deg på at hun skal bli venneløs?

Se det positive i det. Hun sto med en gutt, så flott, kanskje de finner tonen😊

 

Anonymous poster hash: 90b1a...91e

[Miss Chocolate]

Du burde jo være glad de har flere venner 😳😳😳 ikke reagere sånn som du gjør..

[Anonym bruker]

Hadde du problemer med å få venner selv som barn? Var du mye ensom?

Anonymous poster hash: c2b3f...6f2

[Anonym bruker]

Absolutt ikke. Men følte meg aldri som noens førstevalg og dette var veldig sårt

 

Anonymous poster hash: b1e1e...941

[Snøfnugg75]

Jenta di har det bra, ta det med ro.

 

Dette er heilt normalt.

 

Det er også normalt å vere bekymra for barnet sitt, men ikkje få panikk. Dette går fint!

[Anonym bruker]

Så dette er ikke normal tankegang fra min side?

 

Anonymous poster hash: b1e1e...941

[Anonym bruker]

Så dette er ikke normal tankegang fra min side?

 

Anonymous poster hash: b1e1e...941

 

Det er ikke veldig unormalt, men det er ikke riktig eller nødvendig av den grunn. Jeg har det på samme måte, men jeg hadde sosiale problemer som barn, som jeg spurte deg om lenger opp. Så jeg er livredd for at sønnen min skal få det på samme måte som meg. Både jeg og mannen min må til stadighet minne meg på at sønnen min er mye flinkere sosialt enn det jeg noen gang har vært, så det er ingen grunn til bekymring. Høres ikke ut som det er det når det gjelder datteren din heller.

 

Anonymous poster hash: c2b3f...6f2

[Gjest Antarctica]

Nei. Det er ikke normalt. Du projiserer din egen fortid over på henne og overidentifiserer deg med henne.

Du har skrevet her mange ganger før. Søk hjelp!

[Gjest Muji81]

Jeg synes det er litt voldsomt å oppsøke psykolog før du har snakket med noen andre.

 

Er det noen du kunne åpnet deg for? Venninne? Mor? Mann? Prest?

 

Angsttanker kan være som troll, de sprekker når de eksponeres for sollys. Å la disse tankene kverne i hodet vil bare øke dem.

 

Hvis psykolog, så må det i hvert fall være en privatpraktiserende...

[Anonym bruker]

Jeg synes det er litt voldsomt å oppsøke psykolog før du har snakket med noen andre.

 

Er det noen du kunne åpnet deg for? Venninne? Mor? Mann? Prest?

 

Angsttanker kan være som troll, de sprekker når de eksponeres for sollys. Å la disse tankene kverne i hodet vil bare øke dem.

 

Hvis psykolog, så må det i hvert fall være en privatpraktiserende...

Hvorfor det?

 

Anonymous poster hash: e58ab...8eb

[Gjest Muji81]

 

Jeg synes det er litt voldsomt å oppsøke psykolog før du har snakket med noen andre.

 

Er det noen du kunne åpnet deg for? Venninne? Mor? Mann? Prest?

 

Angsttanker kan være som troll, de sprekker når de eksponeres for sollys. Å la disse tankene kverne i hodet vil bare øke dem.

 

Hvis psykolog, så må det i hvert fall være en privatpraktiserende...

Hvorfor det?

 

Anonymous poster hash: e58ab...8eb

Hvorfor privatpraktiserende? Fordi jeg tror det er svært usannsynlig at hun vil få et tilbud i det offentlige.

 

Jeg tenker folk muligens har for lite tiltro til samtaler med venner og familie. Hi synes å trenge omsorg og bekreftelse, det kan hun få hos noen som er glad i henne