Stresset og ukomfortabel i ny jobb

[Anonym bruker]

Jeg har endelig fått fast og full jobb etter 4,5 års høyere utdanning. Er veldig fornøyd, det er en spennende og utfordrende jobb, og det er deilig med skikkelig lønn for første gang på mange år.

Allikevel - jeg begynte i denne stillingen nå etter nyttår, og jeg er så stresset og lite komfortabel. Kjenner veldig på det at jeg kommer rett fra skolebenken, og at det er mye jeg ikke kan og vet... Jobber knallhardt for å holde meg faglig oppdatert, samtidig er denne jobben så mye mer enn fag. Føler meg nesten litt utilstrekkelig, og at jeg har tatt meg vann over hodet. Savner min gamle stilling, hvor jeg var helt trygg og hadde mindre ansvar. Samtidig må man jo utfordre seg selv for å utvikle seg, men kan noen være så snill å fortelle meg at det blir bedre?? Dette går utover både livskvalitet og nattesøvn; jeg drømmer at jeg gjør feil eller kommer for sent på jobb...

 

Anonymous poster hash: 005f6...eb7

[MarianeA]

Dette er ganske vanlig.Stå på så blir det bedre etterhvert.

[Superdolly]

Helt normalt. Jeg hadde det også slik da jeg begynte.

[TPK]

Alle føler seg vel litt utilstrekkelig i en ny jobb. Du skal jo ha noe å strekke deg etter. Var kjedelig hvis du kunne alt første dagen... Gi det minst noen måneder.

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i dette. Jeg opplevde det første året som lærer (u.trinn) som ekstremt krevende. Følte jeg jobbet 24/7, enten med undervisning, rettearbeid, forbredelser til neste dag og å sette meg inn i rutiner/lese rapporter.

 

Gråt ofte, og vurderte å si opp minst én gang i uka. Lå i senga om kvelden og gikk igjennom neste dags undervisningstimer i detalj.

 

Når har jeg jobbet sim lærer i åtte år, og situasjonen er helt annerledes. Jeg er mer erfaren, mer trygg på meg selv og vet at jeg kan takle ting på sparket om jeg må. Slik blir det nok med deg også etterhvert HI. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 4786d...be4

[Anonym bruker]

Ja, helt normalt. Hadde det også slik. Det er intenst!

 

Anonymous poster hash: 7b5e5...71f

[Anonym bruker]

Kan som de andre bare bekrefte at det du opplever er helt normalt

 

Og du har jo knapt begynt en gang, så veldig forståelig.

 

Jeg er helseutdannet, og blant både min yrkesgruppe og andre helseyrker så er det helt normalt å føle det slik det første året.

 

Husker jeg stresset mye i begynnelsen selv. Gikk også utover søvn, gikk gjennom arbeidsdagen ettermiddag og kveld hjemme og lurte på om jeg kunne gjort noe bedre, om jeg hadde glemt noe osv.

 

Jeg måtte til slutt gjøre en "avtale" med meg selv. Avtalen gikk på at jeg hver dag skulle gjøre mitt beste på jobb. Og så akseptere at det er godt nok. Har du gjort ditt beste underveis i løpet av dagen så er det ikke så mye mer du kunne ha gjort. Greier du å virkelig akseptere dette så vil du få det mye lettere. Jeg kunne i hvert fall med hånden på hjertet si at jeg gjorde mitt beste, og da var det lettere å akseptere at det også måtte være godt nok.

En annen dum ting jeg gjorde var å sammenligne mine egne prestasjoner med de som hadde både 10 og 20 års erfaring innen yrket. Jeg mente seriøst at jeg burde prestere like bra som dem på alle måter. Det innså jeg etter hvert ikke var helt realistisk Da valgte jeg å fokusere anderledes, jeg valgte å ha de dyktigste som forbilder og lære mest mulig av dem, ha som mål å bli like god på sikt. Da hadde jeg noe å strebe etter, men jeg kunne likevel senke stresskuldrene mine og være mindre stresset fordi jeg ikke kunne alt de kunne. I tillegg så var det greit å være ydmyk for den erfaringen de hadde, og huske at man aldri slutter å lære.

 

Så gi litt slipp. Du kan faktisk ikke gjøre noe mer enn ditt beste, og har du gjort ditt beste så er det godt nok!

Anonymous poster hash: ff627...b16