Anonym bruker Skrevet 26. januar 2016 #1 Skrevet 26. januar 2016 Nå har min eksmann som jeg var sammen med i 13 år og har 2 barn sammen med blitt kjæresten med hun som mobbet meg dag inn og dag ut i 9 år på skolen. Jeg er helt ferdig med min eksmann og ønsker han alt godt, men det at han har blitt sammen med hun gjorde min hverdag til ett mareritt gjør innmari vondt. Vet ikke hvordan jeg skal klare å takle det å sende mine barn hjem til de. Trenger ikke å si at hun nå er blitt voksen og sikkert har forandret seg, for meg har hun ikke det. For er hun den samme. Anonymous poster hash: b07a4...33a
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2016 #2 Skrevet 26. januar 2016 hvordan vet du at hun er den samme? Anonymous poster hash: d91e5...5b3
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2016 #3 Skrevet 26. januar 2016 For meg vil hun være den samme. Hadde du visst all den jævelskapen hun gjorde mot meg og andre så hadde du skjønt at det er vanskelig å tilgi. Anonymous poster hash: b07a4...33a
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2016 #4 Skrevet 26. januar 2016 For en kjip situasjon. Jeg skjønner veldig godt at du er fortvilet. Anonymous poster hash: ca5bb...8da
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2016 #5 Skrevet 26. januar 2016 Æsj. Så kjipt. Du har jo ikke annet valg enn å forholde deg til henne. Du er voksen nå. Du trenger ikke tilgi, men være voksen. Dette klarer du Anonymous poster hash: c1a6a...391
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2016 #6 Skrevet 26. januar 2016 Jeg skal klare å oppføre meg fint og vise at jeg i vertfall er ett godt menneske. Men det gjør ufattelig vondt. Med hans tidligere kjæreste fant vi gjerne på ting alle sammen med barna våre, det klarer jeg nok ikke denne gangen. Ille nok å sende de hjem til de. Har jeg lov til å håpe på at dette forholdet ikke varer lenge? Anonymous poster hash: b07a4...33a
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2016 #7 Skrevet 26. januar 2016 Jeg skal klare å oppføre meg fint og vise at jeg i vertfall er ett godt menneske. Men det gjør ufattelig vondt. Med hans tidligere kjæreste fant vi gjerne på ting alle sammen med barna våre, det klarer jeg nok ikke denne gangen. Ille nok å sende de hjem til de. Har jeg lov til å håpe på at dette forholdet ikke varer lenge? Anonymous poster hash: b07a4...33a Lov å håpe på at han ikke involverer barna i dette før det er gått lang nok tid. Min eks er også sammen med en dame som mislikte meg sterkt og aldri var hyggelig mot meg i barndom/ungdom. Jeg var venninne med søsteren hennes og var en del hjemme hos familien. Hun var alltid "den sure søsteren". Hun og en bestevenninne av henne var alltid hånlige mot andre, og plukket seg ut ofre. Ikke alltid meg, men likevel... Jeg fortalte det faktisk til eksen da han vurderte å bli sammen med henne. Hun har også daglig omgang med den nevnte bestevenninnen (som han ikke utstår!) men den kamelen så han ut til å svelge. Skjebnens ironi: sønnen deres er blitt ganske mye mobbet i barneskolen. De skylder på rektor og lærere, og det er nok en del av sannheten. Men det har kanskje åpnet øynene hennes for hva mobbing gjør med et individ. Anonymous poster hash: 05872...df9
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2016 #8 Skrevet 26. januar 2016 Jeg skjønner at dette er veldig vanskelig, men det ser ut til at du blir nødt til å forholde deg til at situasjonen er som den er. Vet eksmannen din hvordan den nye kjæresten behandlet de da dere var barn? Hvis han ikke vet det synes jeg du bør fortelle ham det. Ikke for å bryte opp forholdet dem imellom, men fordi jeg tror det er viktig for deg at han forstår hvorfor dette er vanskelig for deg. Dere trenger å lage en felles forståelse av hvordan dere skal forholde dere til hverandre. Kanskje det kan være en ide at dere tar en tur på famiievernkontoret alle tre (eller alle fire, hvis du har en ny mann)? Jeg vil tro dere kan trenge å ha noen utenfra til å hjelpe dere å holde samtalen konstruktiv. Og du, jeg vet du sier at vi ikke skal si at hun er voksen og kanskje har forandret seg. Men det er faktisk en mulighet for at hun har det. Det betyr ikke at det som skjedde med deg er mindre vondt, eller at du på noen som helst måte er pliktig til å tilgi. Men siden du nå er nødt til å forholde deg til dama, så kan det være greit å ha i bakhodet at det ikke er sikkert at det blir like ille denne gangen. Jeg skjønner at det er vanskelig, antagelig nesten uoverkommelig, men hvis du klarer å være stor nok til å gi henne en ny sjanse, så gjør du dine barn en kjempetjeneste. De har alt å vinne på at de voksne rundt dem klarer å omgås på en god måte. Anonymous poster hash: 3b72c...398
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå