Jeg er så lei 😔

[Anonym bruker]

Har hyperemesis og ligger dag ut og dag inn på et mørkt rom med spybøtta godt plassert vedsidenav. Eneste gangen jeg orker kontakt er når samboer kommer for å bytte bøtta. ALT lukter så fælt. Hører på folk som lever vanlige liv utenfor vinduet og det føles mer og mer fjærnt for meg. Føles ut som kvalmen aldri går over. Jeg får ingen pauser. Jeg brekker meg av å åpne øynene innimellom. Har ikke mer å spy og det er vondt! Jeg kjenner å skrive denne mld gjør meg dårlig. Må bare dele med noen. Beklager veldig sytete innlegg. Noen som har hatt hyperemesis som kan minne meg på at dette faktisk går over, for det føles ikke sånn. Er bare 10 uker i dag. Tanken på flere uker sånn 😲 gått ned 8 kg på en mnd. Kjenner ikke meg selv igjen... Kan ikke være med min skjønne

 

Anonymous poster hash: 8ad91...b1f

[Anonym bruker]

Har hyperemesis og ligger dag ut og dag inn på et mørkt rom med spybøtta godt plassert vedsidenav. Eneste gangen jeg orker kontakt er når samboer kommer for å bytte bøtta. ALT lukter så fælt. Hører på folk som lever vanlige liv utenfor vinduet og det føles mer og mer fjærnt for meg. Føles ut som kvalmen aldri går over. Jeg får ingen pauser. Jeg brekker meg av å åpne øynene innimellom. Har ikke mer å spy og det er vondt! Jeg kjenner å skrive denne mld gjør meg dårlig. Må bare dele med noen. Beklager veldig sytete innlegg. Noen som har hatt hyperemesis som kan minne meg på at dette faktisk går over, for det føles ikke sånn. Er bare 10 uker i dag. Tanken på flere uker sånn 😲 gått ned 8 kg på en mnd. Kjenner ikke meg selv igjen... Kan ikke være med min skjønne

 

Anonymous poster hash: 8ad91...b1f

3 åring. Som ikke skjønner noen ting 😞 hvordan forklare henne at jeg må ligge..så lenge...

 

Anonymous poster hash: 8ad91...b1f

[Anonym bruker]

Ja, det går over, men det er helt jævlig mens det står på. Du har all min sympati. Premien i den andre enden er verdens beste. og selv om det virker uoverkommelig blir det raskt bedre når barnet er ute (kanskje du er heldig og blir bedre før, mange blir det). Jeg følte i alle fall en slags trygghet i det å vite at det med tiden bedret seg av seg selv.

 

Anonymous poster hash: 82b92...aa3

[Anonym bruker]

Gå til legen hvis du ikke har vært. En sånn vektnedgang skal tas på alvor. Kanskje du trenger væske intravenøst. Og det finnes kvalmestillende midler.

 

Anonymous poster hash: 79c6e...425

[Anonym bruker]

Stakkars deg!! Det finnes hjelp å få. Mange blir bedre etter noen dager med væske intravenøst på sykehuset. Får du i deg noe mat og drikke?

 

Anonymous poster hash: 3bcd1...bb2

[Anonym bruker]

Det går over til slutt. Det ER jævlig. Noe av det verste jeg har gått gjennom fysisk og psykisk. Du har min største medfølelse. Håper du har støtte rundt deg. Jenta di tåler dette en periode, bare si du er syk. Snart kan du kose og leke med henne igjen. God bedring og Lykke til!

 

Anonymous poster hash: a86da...4c3

[Anonym bruker]

sutre sutre sutre

Anonymous poster hash: fcf18...868

[*Miss Marple*]

Min dypeste medfølelse!

 

Det er rett og slett et helvete å være så dårlig over så lang tid, det er knallhardt både psykisk og fysisk.

 

Tanke som reddet meg var at jeg visste hva det var og jeg visste at det kom til å gå over. Det er en mager trøst når man nærmest teller minuttene til enda en dag er over, men man finner håp og trøst der man kan.

 

Krysser fingrene for at det gir seg ganske snart og gevinsten er jo gansk god da

 

God bedring og lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt hyperemsis i 3 av 4 sv skap. Moren min hadde også dette.

 

I de siste 2 sv skapene ble jeg lagt inn for intravenøs behandling på poliklinikken, allerede fra uke 6/7 i siste sv skapet, det var endel av et dagtilbud jeg fikk om å få bare komme inn noen timer på poliklinikken og så ga de meg intravenøst før jeg dro hjem igjen. Det hjalp veldig godt, og legen på sykehuset sa at mange ble mye bedre av å få væske jevnlig, for da "tynnet" man ut hormonnivåene littegranne. (Ikke spør meg om dette er rett, men det har nå funnet endel for meg) fikk da annenhver dag i en periode.

 

Verdt et forsøk, få fastlegen/jordmor til å henvise deg asap!

 

Anonymous poster hash: 7b363...16e

[geitemarken]

Det er det verste jeg har vært gjennom i allefall. Var langt nede psykisk. Verste var alle som ikke helt forsto hvor ille det var fordi "premien" var jo den beste. Det som holdt meg oppe var mitt konkurranse instinkt om jeg skal kalle det det. Jeg konkurrerte med meg selv om å finne ut hva som smaker ok både på opptur og nedtur. Tykke pølser tapte og appelsin vant. Tok av meg 12 kg første 12 uker. Da jeg klarte å kreke meg innom jobb i uke 25 kjente de meg ikke igjen. Jeg måtte til slutt innlegges og få væske intravenøst, og da kom jeg meg litt etter litt.

 

Men man må nesten bare ta time for time og dag for dag. Få tak i lydbøker, sett på radio, et eller annet så man får innpust av noe annet men som ikke krever noe som helst av deg.

 

Masse medfølelse sendes til deg.

[Kubbelyset]

Stakkars deg. ❤ Hva sier legen din da? Får du ikke noe hjelp derfra? Finnes kvalmestillende både som tabletter og som stikkpille hvis du kaster opp tablettene, men snakk med legen din om dette. Høres virkelig ikke godt ut

[Anonym bruker]

Min største medfølelse!

 

Jeg vet ikke hvordan det er å ha det. Men en gang hadde jeg omgangssyke eller ble matforgiftet og kastet opp ca hvert 5 minutt i 15 timer. Flere ganger med bare et minutt eller to før neste runde. Jeg brakk meg og kastet opp med en sånn kraft at jeg til slutt trodde at jeg ikke skulle overleve.

Og den sinnsyke hodepinen og smerten i kroppen hver gang jeg kastet opp, jeg glemmer det aldri.

 

Kvalme er totalt lammende. Å leve med det i uker og måneder, fy faen. Jeg vet om folk som bare har fått et barn pga det du går gjennom.

 

Anonymous poster hash: baf33...84d