Tips mot å være husredd

[Anonym bruker]

Jeg har lenge bodd i en bolig hvor det var ganske "åpent" til min brors leilighet, og jeg har dermed aldri bodd helt alene. Men nå skal jeg flytte i sokkelleilighet, bare jeg og barnet mitt. Jeg kjenner jeg gruer meg veldig, er ganske husredd.

 

Noen tips til hvordan komme over det?

Anonymous poster hash: 39c92...31b

[Anonym bruker]

Det er ikke annet å gjøre enn å bare hive seg i det, dessverre. Så enkelt, men så vanskelig.

 

Anonymous poster hash: e29d1...eca

[Anonym bruker]

hva er grunnen til at du er husredd? er du like redd på dagen som kvelden? 

Anonymous poster hash: 4ecde...a31

[Anonym bruker]

Skaff deg alarm. Jobb med tankene dine. Bor du i sokkelleilighet er du uansett ikke alene i huset.

 

Anonymous poster hash: 4cc9d...95c

[MarianeA]

Skaff deg alarm. Jobb med tankene dine. Bor du i sokkelleilighet er du uansett ikke alene i huset.

 

Anonymous poster hash: 4cc9d...95c

Jeg slet hele barndommen med å være husredd og fikk virkelig problemer da jeg som ung fikk barn og skulle flytte for meg selv. For meg hadde ikke alarm eller slike innretninger hjulpet, for jeg var ikke redd innbruddstyver eller annet tyvpakk, men derimot spøkelser og gjenferd. Fantasien min løp stadig løpsk med meg og jeg kunne innbille meg at det feks hang et lik i dusjen og jeg torde verken å gå på do eller pusse tenner den kvelden.

 

Jeg var så redd at jeg innså at jeg måtte gjøre noe. Jeg sa til meg selv at nå var jeg voksen og kunne ikke bo for meg selv hvis jeg skulle fortsette å tro på sånt tull og tøys.

Neste steg var å se etter når jeg fikk slike tanker og det var ikke lett. Når jeg fikk tanker om liket i dusjen, ja så gikk jeg og kikket etter. Og selvsagt var det ingenting der. Jeg måtte gjøre det noen ganger og det gikk ikke lenge før jeg lo av meg selv som i det hele tatt hadde trodd at noe sånt kunne skje.

 

Det var ikke bare liket i dusjen, men lyder og slike ting. Jeg undersøkte og sa til meg selv at her er det ingenting. Kjelleren var det verste, men også her var det nødvendig å overbevise meg selv om at det var fritt for skrømt.

 

I løpet av kort tid var faktisk min redsel borte,og det var deilig å ferdes fritt i huset også når det var mørkt og ikke minst slippe å holde seg fordi jeg ikke torde å gå på do. 

[Anonym bruker]

Jeg gikk rundt i hele huset å sa " dette er mitt hus, og jeg er ikke redd i mitt eget hus" høyt. Hahah... jeg har alltid vært husredd men på en eller annen måte har dette funka.

Hender jeg blir redd nå også, gjerne på mørke kvelder - men da sier jeg det igjen. JEG NEKTER Å VÆRE REDD I MITT HUS.

 

 

Anonymous poster hash: f9f1b...674

[Anonym bruker]

 

hva er grunnen til at du er husredd? er du like redd på dagen som kvelden? 

 

Anonymous poster hash: 4ecde...a31

 

 

 

Er som regel ikke redd på dagen nei, mest når mørket kommer (men er likevel ikke mørkeredd, har gått ute i både fjøs og garasjer uten lys på natta uten problem). Det høres nok dumt ut for mange, men jeg er vokst opp i et gammelt hus hvor det har skjedd mye rart som ikke kan forklares.  Vi hadde også alarmsystem med bevegelsesdetektor, men denne gjorde meg bare enda mer redd. Titt og stadig forsvant nøkkelbrikken når kvelden kom og alarmen skulle på, og de nettene var det både fottrinn og bråk i første etasje. En gang i sent tenårene var jeg alene hjemme og ble så redd at jeg løp ut i -5 grader i pysjen og ba en kompis om å hente meg. Nøkkelbrikken var alltid tilbake på kroken sin morgenen etterpå. 

 

Får håpe redselen forsvinner når jeg flytter inn i ny leilighet, og at alt dette blir igjen i barndomshjemmet :-) 

 

Anonymous poster hash: 39c92...31b