Hadde du turt å si opp?

[Anonym bruker]

En jobb som ikke ble slikt du tenkte.Gleder seg ikke til å gå på jobb.For tiden hjemme i permisjon med tvillinger, har en som begynner på skole til høsten og jeg kjenner at det er ikke fristende å begynne å jobbe igjen.Jeg vil være hjemme et par år til.Jeg vil være der for barna mine,særlig når mannen min er 70%borte iløpet av året.Mannen er enig.Alt faller jo på meg.Såfremst ikke noe veldig unventet skjer så har vi råd til at jeg blir hjemme.Hva ville dere gjort?

 

Anonymous poster hash: 2a144...9d3

[Mamma_til_2]

Så lenge økonomien er ok uten at du jobber så hvorfor ikke. Du vill jo få kontantstøtten.

[Anonym bruker]

Go for it! Valgte det samme selv med mine tvillinger, og har nytt hvert sekund av tiden!

Anonymous poster hash: daeba...9a6

[Anonym bruker]

Ja, er vell ikke værre enn at man finner seg en ny jobb om det absolutt ikke går....kjenner bare jeg er litt redd...

 

Anonymous poster hash: 2a144...9d3

[Anonym bruker]

Gjør det dere føler er riktig for dere:) Tiden med barna får man aldri igjen, og så lenge du trives med å være hjemme og dere har lyst og muligheten, er det jo bare å gjøre det. Bare husk at det kan gjøre at du kommer litt "etter" i arbeidslivet i forhold til eventuelle drømmejobber, og at du taper pensjon og mister rettigheter som arbeidsledighetstrygd og eventuelt foreldrepenger ved ny graviditet, hvis du er lenge uten inntekt.

 

Anonymous poster hash: 4c2f4...e90

[pitrijorg]

Bli hjemme om du har råd til det. Blor det kjedelige dager kan du få deg en liten bi-jobb mens barn er på skole/barnehage eller finne på noe annet som gjør dagen givende. Hvorfor vie 80% av dagen din til noe du ikke vil??

[Anonym bruker]

Men hvordan føles det å "leve av mannen"?Kontantstøtta er jo grei, men året etter?

 

Anonymous poster hash: 2a144...9d3

[Anonym bruker]

Med et større barn og små tvillinger vil jeg også tro at det er vanskelig å få kabalen til å gå opp hjemme med en mann som er mye borte. Men viktig at du ønsker dette selv, ikke bare føler at du må fordi mannen jobber som han gjør. Du kan lete etter andre jobber mens du er hjemme, også, da, og velge om du takker ja eller nei om du får tilbud om noe spennende senere.

 

Anonymous poster hash: 4c2f4...e90

[Anonym bruker]

Hva med å ta ulønnet perm ett år i stedet? Så kan du jo søke etter andre jobber som du liker evt jobbe redusert. Å si opp en fast stilling ville jeg ikke gjort.

 

Anonymous poster hash: d7136...1f7

[Anonym bruker]

Ja, det er vanskelig å få det til å gå opp.Jeg er som sagt mye alene.Og hvis jeg begynner igjen er det i 100%,minimum 90% pga de trenger folk på heltid!dette gjelder helg også.Mannen er enig i at jeg sier opp og han mener også at det kommer til å bli bare stress hvis jeg skal fortsette.

 

Anonymous poster hash: 2a144...9d3

[Anonym bruker]

Det ville jeg gjort. Jeg sa opp i permisjonen pga mistrivsel, selv om jeg ikke hadde noe annet å gå til. En av de beste avgjørelse e jeg har tatt.

 

Anonymous poster hash: d6506...dc2

[Anonym bruker]

Okei.Man har vell ikke krav på noe etter kontantstøtta?

 

Anonymous poster hash: 2a144...9d3

[Anonym bruker]

Okei.Man har vell ikke krav på noe etter kontantstøtta?

 

Anonymous poster hash: 2a144...9d3

Dagpenger?

 

Anonymous poster hash: aff45...364

[Anonym bruker]

Ikke dagpenger hvis jeg sier opp vell?😳

 

Anonymous poster hash: 2a144...9d3

[Surogvanskelig]

 

Okei.Man har vell ikke krav på noe etter kontantstøtta?

 

Anonymous poster hash: 2a144...9d3

Dagpenger?

 

Anonymous poster hash: aff45...364

Man må være aktiv jobbsøker for å ha krav på dagpenger, samt opparbeidet seg dagpengegrunnlag

[Jussi]

Du kan søke permisjon i ett år i førsteomgang? Mye tryggere! Husk og søk før du er ferdig med foreldrepermisjon

[Anonym bruker]

Jeg ville i det minste hatt en deltidsstilling. Om jeg skulle gått i 3 år hjemme med små barn og uten annen fast voksenkontakt enn en mann som var bortreist det meste av tiden ville jeg blitt sprø.

Anonymous poster hash: cd915...963

[Anonym bruker]

Nei, jeg koser meg hjemme😊Vi har daglig kontakt med voksne😉Jeg tror jeg har funnet ut av hva jeg vil nå🤓

 

Anonymous poster hash: 2a144...9d3

[Anonym bruker]

Vi blir å gjøre det slik neste gang vi blir gravide. Gjorde det sånn første gang. Gikk hjemme med barnet til hun var 3 år. Absolutt det beste for barnet og oss som familie. 

Passer selvfølgelig ikke for alle, men for oss var det det rette. Jeg kjedet meg iblant - det skal jeg innrømme. Men drev litt med frivillighetsarbeid imens så fikk jeg iallefall gjøre litt nytte for meg ute i samfunnet også og da var det ikke fult så kjedelig allikevel.

Anonymous poster hash: b7c26...bb2

[Anonym bruker]

Spyr av dere som planlegger å gå hjemme etter fødselspermisjon og få dagpenger fordi dere er liksom blitt arbeidsledig. Fy søren som dere utnytter systemet. Skulle vært ulovlig.

 

Anonymous poster hash: 6376a...5a6

[Mamma til 2 søte]

Spyr av dere som planlegger å gå hjemme etter fødselspermisjon og få dagpenger fordi dere er liksom blitt arbeidsledig. Fy søren som dere utnytter systemet. Skulle vært ulovlig.

 

Anonymous poster hash: 6376a...5a6

Det er ikke lov. Så du kan spy så mye du vil.

For å få dagpenger MÅ man være reel arbeidssøker og søke på det som er. Det er vel kurs også på 6-8 uker eller noe. Deltar man ikke eller takker nei til jobb man får tilbud om mister man dagpengene. Ingen kan gå hjemme med små barn og få dagpenger for det er en fulltidsjobb slik jeg har forstått det.

[Anonym bruker]

Eh...det er da ingen som går hjemme for å få dagpenger?!?det får man vell ikke?Jeg vil være hjemme for å oppdra mine egne barn jeg, uten noe annet enn kjærlighet i belønning💞💙

 

Anonymous poster hash: 2a144...9d3