Gå til innhold

Mann som ikke deltar i familielivet - er det håp?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har fire barn, to "egne" der far er ute av bildet, og to små felles med samboer. Situasjonen er slik: han hjelper aldri de eldste med lekser, kjører dem aldri på treninger eller finner på noe annet med dem. Han er aldri med på avgjørende kamper til eldste eller når den nest eldste må klare et nytt krav (svømming). I helgene er det jeg som tar alle fire med på grilling, aking, ski og skøyter, badeland, museer, brannstasjon osv. Jeg har oversikt over lekser, foreldresamtaler, babykontroller, barnehageting og lignende. Jeg jobber 100 % mens samboer er for tiden arbeidsledig (akkurat ferdig med permisjonen sin). Er det et håp og hva må jeg eventuelt gjøre? Han virker jo helt uinteressert i familielivet. Og jo, han blir invitert med på ting hele tiden, jeg spør hva han ønsker å gjøre den og den helga. Det eneste han er med oss på, er familiemiddager og bursdager hos hans familie, der han tilbringer tiden med å prate med familien. Han er flink pappa når han MÅ, men ellers er det null vilje til å finne på noe med ungene.



Anonymous poster hash: 89b1e...085
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Høres veldig slitsomt ut... Og trist å gjøre alt alene når man skal være to om ting. Regner med du har prøvd å snakke med han? Jeg hadde klikket om jeg gikk i full jobb og ble sliten. Er han deprimert pga jobb? Mulig det ligger noe der.. Men han må ta seg sammen så du ikke brenner deg helt ut. Da vil du finne ut at du likesågodt greier deg alene. Da vil det være for sent. Dessverre er menn litt blinde på slikt.. Mulig han aldri vil endre seg, men gi han beskjed å stå på ditt.

 

Anonymous poster hash: 120bd...0d0

Skrevet

Men så sett ned foten da kvinne!

 

Du lar ham jo holde på på dette viset- du finner deg i det.

 

Still krav til ham som han må følge opp.

 

Men først av alt må dere sette dere ned og ha en god prat om hva dere forventer dere av hverandre.



Anonymous poster hash: d2eb8...0fe
Skrevet

Er det fordi det ikke er hans barn? Engasjerer han seg mer i deres felles barn?

 

Anonymous poster hash: 630d0...29b

Skrevet

 

Men så sett ned foten da kvinne!

 

Du lar ham jo holde på på dette viset- du finner deg i det.

 

Still krav til ham som han må følge opp.

 

Men først av alt må dere sette dere ned og ha en god prat om hva dere forventer dere av hverandre.

 

Anonymous poster hash: d2eb8...0fe

 

 

 

Jeg har prøvd å kreve og si at han BLIR med oss, men man kan ikke tvinge en voksen mann til å bli med på noe han ikke ønsker å være med på. Blir sur stemning, men jeg kan ikke frata barna aktiviteter fordi jeg skal oppdra samboer.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Skrevet

Er det fordi det ikke er hans barn? Engasjerer han seg mer i deres felles barn?

 

Anonymous poster hash: 630d0...29b

 

 

Nei. Han har verken vært på babysvømming, aketurer eller noe. Han har vært et par ganger ute på gårdsplassen og akt med den eldste av de to felles, kanskje 2-3 ganger i vinter.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Skrevet

Kanskje han har vansker med å finne sin plass i familien? Det er ikke alltid like lett med dine og våre barn - snakker av erfaring. Sett dere ned å snakk sammen. Kanskje vet han ikke hvorfor det er slik nå, men mulig han reflekterer mer etter dere har pratet. Hos oss måtte faren ta mer ansvar for sine barn, slik at jeg ikke hele tiden fikk føle på ansvaret for alle barna, men at jeg fikk mulighet til å noen ganger få kvalitetstid med min "kjernefamilie". Det er en hårfin balanse i slike familier, men jeg følte jeg drukna litt (stebarn med utfordringer) og da fjernet jeg meg fra situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

Skrevet

Ta ham med på fvk! Jeg hadde ikke orket å ha det sånn.

Skrevet

Kanskje han har vansker med å finne sin plass i familien? Det er ikke alltid like lett med dine og våre barn - snakker av erfaring. Sett dere ned å snakk sammen. Kanskje vet han ikke hvorfor det er slik nå, men mulig han reflekterer mer etter dere har pratet. Hos oss måtte faren ta mer ansvar for sine barn, slik at jeg ikke hele tiden fikk føle på ansvaret for alle barna, men at jeg fikk mulighet til å noen ganger få kvalitetstid med min "kjernefamilie". Det er en hårfin balanse i slike familier, men jeg følte jeg drukna litt (stebarn med utfordringer) og da fjernet jeg meg fra situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

 

 

Her bor mine barn hos oss 100 % da de ikke har samvær med far. Han kan selvfølgelig ta de minste mens jeg holder på med de største, men det er ikke akseptert at mine eldste blir utelukket fra familien fordi de ikke er hans.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Skrevet

Visste du ikke dette før du fikk felles barn med han?

 

Anonymous poster hash: 51ba6...35c

Skrevet

Visste du ikke dette før du fikk felles barn med han?

 

Anonymous poster hash: 51ba6...35c

 

 

Nei. Han har flere nieser og nevøer og har vært veldig deltakende overfor dem og familien sin generelt. Han var også mye mer deltakende med mine barn etter at "tilvenningsperioden" tok slutt, før vi fikk felles. Særlig nå som den siste er kommet til verden, er han helt lukket og giddalaus.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Skrevet

 

Kanskje han har vansker med å finne sin plass i familien? Det er ikke alltid like lett med dine og våre barn - snakker av erfaring. Sett dere ned å snakk sammen. Kanskje vet han ikke hvorfor det er slik nå, men mulig han reflekterer mer etter dere har pratet. Hos oss måtte faren ta mer ansvar for sine barn, slik at jeg ikke hele tiden fikk føle på ansvaret for alle barna, men at jeg fikk mulighet til å noen ganger få kvalitetstid med min "kjernefamilie". Det er en hårfin balanse i slike familier, men jeg følte jeg drukna litt (stebarn med utfordringer) og da fjernet jeg meg fra situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

 

Her bor mine barn hos oss 100 % da de ikke har samvær med far. Han kan selvfølgelig ta de minste mens jeg holder på med de største, men det er ikke akseptert at mine eldste blir utelukket fra familien fordi de ikke er hans.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Det skjønner jeg godt :) Men som sagt, det er en hårfin balanse, og alle må føle seg inkludert. Jeg vet ikke alder på barna, men er de litt eldre, så mulig de skjønner at de har en annen far (selv om at ikke stiller opp) og at far til de minste av og til bare tilbringer tid med sine barn. Verden er ikke alltid rettferdig (uheldigvis en viktig lærdom). Det er uansett viktig at alle i familien blir hørt, ellers risikerer man å bryte opp den familien man har.

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

Skrevet

 

 

Kanskje han har vansker med å finne sin plass i familien? Det er ikke alltid like lett med dine og våre barn - snakker av erfaring. Sett dere ned å snakk sammen. Kanskje vet han ikke hvorfor det er slik nå, men mulig han reflekterer mer etter dere har pratet. Hos oss måtte faren ta mer ansvar for sine barn, slik at jeg ikke hele tiden fikk føle på ansvaret for alle barna, men at jeg fikk mulighet til å noen ganger få kvalitetstid med min "kjernefamilie". Det er en hårfin balanse i slike familier, men jeg følte jeg drukna litt (stebarn med utfordringer) og da fjernet jeg meg fra situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

 

Her bor mine barn hos oss 100 % da de ikke har samvær med far. Han kan selvfølgelig ta de minste mens jeg holder på med de største, men det er ikke akseptert at mine eldste blir utelukket fra familien fordi de ikke er hans.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Det skjønner jeg godt :) Men som sagt, det er en hårfin balanse, og alle må føle seg inkludert. Jeg vet ikke alder på barna, men er de litt eldre, så mulig de skjønner at de har en annen far (selv om at ikke stiller opp) og at far til de minste av og til bare tilbringer tid med sine barn. Verden er ikke alltid rettferdig (uheldigvis en viktig lærdom). Det er uansett viktig at alle i familien blir hørt, ellers risikerer man å bryte opp den familien man har.

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

 

 

 

Det forstår de. Men særlig den eldste har i det siste begynt å reagere at han bare korrigerer oppførselen deres og lager middag, men kommer aldri med ros eller er med dem på noe som helst.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Skrevet

 

 

 

Kanskje han har vansker med å finne sin plass i familien? Det er ikke alltid like lett med dine og våre barn - snakker av erfaring. Sett dere ned å snakk sammen. Kanskje vet han ikke hvorfor det er slik nå, men mulig han reflekterer mer etter dere har pratet. Hos oss måtte faren ta mer ansvar for sine barn, slik at jeg ikke hele tiden fikk føle på ansvaret for alle barna, men at jeg fikk mulighet til å noen ganger få kvalitetstid med min "kjernefamilie". Det er en hårfin balanse i slike familier, men jeg følte jeg drukna litt (stebarn med utfordringer) og da fjernet jeg meg fra situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

Her bor mine barn hos oss 100 % da de ikke har samvær med far. Han kan selvfølgelig ta de minste mens jeg holder på med de største, men det er ikke akseptert at mine eldste blir utelukket fra familien fordi de ikke er hans.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Det skjønner jeg godt :) Men som sagt, det er en hårfin balanse, og alle må føle seg inkludert. Jeg vet ikke alder på barna, men er de litt eldre, så mulig de skjønner at de har en annen far (selv om at ikke stiller opp) og at far til de minste av og til bare tilbringer tid med sine barn. Verden er ikke alltid rettferdig (uheldigvis en viktig lærdom). Det er uansett viktig at alle i familien blir hørt, ellers risikerer man å bryte opp den familien man har.

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

 

Det forstår de. Men særlig den eldste har i det siste begynt å reagere at han bare korrigerer oppførselen deres og lager middag, men kommer aldri med ros eller er med dem på noe som helst.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Oisann, det er ikke bra oppførsel av en voksen mann! Håper dere finner det grunnleggende problemet og klarer å løse floken. Mitt tips er fremdeles at han av og til får være bare pappa til sine barn. Kanskje oppførselen bunner i at han føler at det er forventet av ham at han også skal være pappa til de største barna? Han er selvsagt en omsorgsperson, men jeg synes ikke det skal forventes at han inntar papparollen. Snakker av erfaring her også. Det ble iallefall feil for meg å innta mammarollen, tross i at (bio) mor ikke fulgte opp. Det ble mer arbeid på mannen min, men det er tross alt han som er pappaen til flere barn. Vi har forøvrig fulgt råd fra profesjonelle (både fvk, parterapi og psykolog) da vi innså at dette kunne bli et større problem i vår familie i fremtiden, så det er ikke tatt helt ut av det blå :)

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

Skrevet

Om det gjelder ift alle ting i hverdagen (husarbeid, egne aktiviteter, trening, kulturelle interesser o.l) i tillegg til null engasjement med barna holder jeg en knapp på en tur til legen.



Anonymous poster hash: 2ff63...779
Skrevet

 

Om det gjelder ift alle ting i hverdagen (husarbeid, egne aktiviteter, trening, kulturelle interesser o.l) i tillegg til null engasjement med barna holder jeg en knapp på en tur til legen.

 

Anonymous poster hash: 2ff63...779

 

 

 

Hva kan legen hjelpe til med? Jeg har nevnt familieterapi, spurt om han var deprimert, men han er visst ikke det og familieterapi er uaktuelt.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Skrevet

 

 

 

 

Kanskje han har vansker med å finne sin plass i familien? Det er ikke alltid like lett med dine og våre barn - snakker av erfaring. Sett dere ned å snakk sammen. Kanskje vet han ikke hvorfor det er slik nå, men mulig han reflekterer mer etter dere har pratet. Hos oss måtte faren ta mer ansvar for sine barn, slik at jeg ikke hele tiden fikk føle på ansvaret for alle barna, men at jeg fikk mulighet til å noen ganger få kvalitetstid med min "kjernefamilie". Det er en hårfin balanse i slike familier, men jeg følte jeg drukna litt (stebarn med utfordringer) og da fjernet jeg meg fra situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

Her bor mine barn hos oss 100 % da de ikke har samvær med far. Han kan selvfølgelig ta de minste mens jeg holder på med de største, men det er ikke akseptert at mine eldste blir utelukket fra familien fordi de ikke er hans.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Det skjønner jeg godt :) Men som sagt, det er en hårfin balanse, og alle må føle seg inkludert. Jeg vet ikke alder på barna, men er de litt eldre, så mulig de skjønner at de har en annen far (selv om at ikke stiller opp) og at far til de minste av og til bare tilbringer tid med sine barn. Verden er ikke alltid rettferdig (uheldigvis en viktig lærdom). Det er uansett viktig at alle i familien blir hørt, ellers risikerer man å bryte opp den familien man har.

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

 

Det forstår de. Men særlig den eldste har i det siste begynt å reagere at han bare korrigerer oppførselen deres og lager middag, men kommer aldri med ros eller er med dem på noe som helst.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Oisann, det er ikke bra oppførsel av en voksen mann! Håper dere finner det grunnleggende problemet og klarer å løse floken. Mitt tips er fremdeles at han av og til får være bare pappa til sine barn. Kanskje oppførselen bunner i at han føler at det er forventet av ham at han også skal være pappa til de største barna? Han er selvsagt en omsorgsperson, men jeg synes ikke det skal forventes at han inntar papparollen. Snakker av erfaring her også. Det ble iallefall feil for meg å innta mammarollen, tross i at (bio) mor ikke fulgte opp. Det ble mer arbeid på mannen min, men det er tross alt han som er pappaen til flere barn. Vi har forøvrig fulgt råd fra profesjonelle (både fvk, parterapi og psykolog) da vi innså at dette kunne bli et større problem i vår familie i fremtiden, så det er ikke tatt helt ut av det blå :)

 

Anonymous poster hash: 02aa8...46a

 

 

 

Nå ser ikke mine barn sin far i det hele tatt, det har vært null samvær siden 2008. Samboer har bodd sammen med oss siden 2010. Per dags dato så gjør han ingenting med de eldste, altså NULL. Så det er ikke slik at jeg krever at han stiller opp for dem hele tiden, men å spørre for eksempel hvordan det gikk på en test på skolen eller bli med på kamp/svømmeoppvisning er vel ikke så mye å forlange.

 

Anonymous poster hash: 89b1e...085

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...