Barn som ikke klarer de "sosiale reglene", eks ADHD...

[Anonym bruker]

Barn som ikke klarer følge de sosiale reglene, de uskrevne regler... det er jo sosialt selvmord. Tragisk. Men hvordan få venner og naboer til å ville leke med dette barnet SELV om det er utfordringer? 

Anonymous poster hash: 9951d...9a6

[Anonym bruker]

Øve, hjelpe barnet ved å si de uskreve reglene høyt fram til de er automatisert.

 

Anonymous poster hash: 434c4...a88

[Luksusdyret]

Venner og naboer? Er det snakk om ditt barn? Vanskelig, dessverre. Jeg var selv slikt barn, og sliter enda i voksen alder. Grunnen til at jeg ikke forstod de sosiale kodene, var at jeg ble mobbet og utestengt. Deltar du ikke i lek og ser hvordan andre oppfører seg, så lærer du heller ikke dette selv. Og så blir man mer mobbet fordi man ikke klarer å henge med, så blir ond sirkel dette. Hvis det er et barn i nabolaget, vel, foreldre bør fortelle sine barn at man skal inkludere alle, ikke bare de kule og dem som ser ut som deg og oppfører seg som deg. Det skal være rom for å være annerledes.

[Anonym bruker]

Venner og naboer? Er det snakk om ditt barn? Vanskelig, dessverre. Jeg var selv slikt barn, og sliter enda i voksen alder. Grunnen til at jeg ikke forstod de sosiale kodene, var at jeg ble mobbet og utestengt. Deltar du ikke i lek og ser hvordan andre oppfører seg, så lærer du heller ikke dette selv. Og så blir man mer mobbet fordi man ikke klarer å henge med, så blir ond sirkel dette. Hvis det er et barn i nabolaget, vel, foreldre bør fortelle sine barn at man skal inkludere alle, ikke bare de kule og dem som ser ut som deg og oppfører seg som deg. Det skal være rom for å være annerledes.

 

HI her: 

 

Ja, mitt barn. Tror det har vært så mange episoder at de andre barn i gata og på skole vil ikke leke mer. Ingen ondskap eller vold, bare klossethet tror jeg. 

 

Anonymous poster hash: 3bf49...e55

[Anonym bruker]

Jeg har aldri slitt med å få venner selvom jeg har ADHD. Jeg visste jo fremdeles hva som var rett og galt. Selvfølgelig kom jeg i litt mer trøbbel enn de andre jentene. Men jeg var jo en omtenksom og snill jente selvom jeg var rastløs, utålmodig og hadde temperament.

 

Tenker det er noe mer enn ADHD om man ikke skjønner de sosiale kodene. ADHD går jo ikke ut på at man ikke skjønber dem, man sliter bare litt ekstra med å kontrollere oppførselen sin.

 

Anonymous poster hash: bcc44...c61

[Anonym bruker]

Jeg har aldri slitt med å få venner selvom jeg har ADHD. Jeg visste jo fremdeles hva som var rett og galt. Selvfølgelig kom jeg i litt mer trøbbel enn de andre jentene. Men jeg var jo en omtenksom og snill jente selvom jeg var rastløs, utålmodig og hadde temperament.

 

Tenker det er noe mer enn ADHD om man ikke skjønner de sosiale kodene. ADHD går jo ikke ut på at man ikke skjønber dem, man sliter bare litt ekstra med å kontrollere oppførselen sin.

 

Anonymous poster hash: bcc44...c61

 

HI

 

Ok, mitt barn er ikke alltid så reflektert og gjennomtenkt i alt som blir sagt og gjort i situasjonen. Veldig spontan og rett ut, blir kanskje oppfattet som frekt? Er litt hyper, kanskje litt masete? Jeg vet ikke, prøver bare finne ut hva jeg kan gjøre, for uansett hva diagnose - så blir det oppfattet at andre ikke vil leke og inkludere mer...

 

Anonymous poster hash: 3bf49...e55

[Anonym bruker]

 

Venner og naboer? Er det snakk om ditt barn? Vanskelig, dessverre. Jeg var selv slikt barn, og sliter enda i voksen alder. Grunnen til at jeg ikke forstod de sosiale kodene, var at jeg ble mobbet og utestengt. Deltar du ikke i lek og ser hvordan andre oppfører seg, så lærer du heller ikke dette selv. Og så blir man mer mobbet fordi man ikke klarer å henge med, så blir ond sirkel dette. Hvis det er et barn i nabolaget, vel, foreldre bør fortelle sine barn at man skal inkludere alle, ikke bare de kule og dem som ser ut som deg og oppfører seg som deg. Det skal være rom for å være annerledes.

HI her:

 

Ja, mitt barn. Tror det har vært så mange episoder at de andre barn i gata og på skole vil ikke leke mer. Ingen ondskap eller vold, bare klossethet tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 3bf49...e55

Da burde du alliere deg med noen andre foreldre. Forklar dem situasjonen og si at du er fortvilet og trenger hjelp. Det er mange gode mennesker der ute som vil hjelpe.

 

Dere må bare bli enige om "spillereglene". Feks at du er med og veileder, at dere kanskje begrenser det litt (slik at det ikke blir for mye for det andre barnet) etc.

 

Anonymous poster hash: 0b7be...63b

[Anonym bruker]

Hva med PPT?

 

Barnet mitt fikk mye god hjelp derfra

Anonymous poster hash: c4e42...1a7

[Anonym bruker]

Det der er veldig vanskelig. Jeg har en stesønn som ikke henger med sosialt. Og de andre barna prøver, prøver og prøver, men det går liksom ikke. Vi voksne prøver å forklare og vise, men vi har ikke funnet de riktige metodene enda, ingenting fester seg. Og det er som sagt vanskelig. Stesønnen blir utenfor, både i søskenflokken og på skolen. Og vi ser det og jeg forstår virkelig godt at det blir sånn for han er jo annerledes i sin måte å være på.

 

Jeg har forøvrig et barn med autisme selv og med ham var vi mye til stede, helt til han kunne klare seg alene. Vi slapp han ikke ut på egen hånd "fordi han er gammel nok for det nå". Vi var der i situasjonen og hjalp og viste der og da. Tror det har hjulpet for ham hvertfall, han har hatt en veldig utvikling. Men det er selvsagt ikke så enkelt for alle.

 

Anonymous poster hash: fe1db...1e2

[Anonym bruker]

HI

Problemet er jo mitt barn blir ensomt og lei seg. Forstår det er en utfordring for andre barn, men ulikhet kan jo være positivt og. Kanskje ikke så lett å se i 12-13 årsalderen? 

Anonymous poster hash: 3bf49...e55

[Anonym bruker]

Øve, øve, øve og øve enda mer ...

 

Jeg har et barn med adhd på 13 år, men han er faktisk veldig flink sosialt og har mange gode venner og blir lett kjent med nye mennekser.

 

Derimot har jeg et barn, uten noen diagnoser, på 11 år som alltid har slitt litt med de sosiale kodene. Han mangler rett og slett litt empati (men har mye sympati da, altså han føler med andre som har det vondt og vil trøste osv, men han klarer ikke helt å sette seg inn i hvordan de har det tror jeg), og han klarer ikke helt å "lese" kroppsspråket til andre. Dermed havner han fort i konflikter. I tillegg er han er regelrytter, litt rigid og er god på å skape sin egen alternative virkelighet til hva som egentlig skjedde.

 

Så vi må trene masse, masse empati med ham, snakke oss igjennom utallige konflikter og situasjoner og spørre om hva han kunne gjort annerledes. Og det hjelper! Sakte, men sikkert har han klart å knekke flere og flere av de sosiale kodene. Nå har han en to-tre venner som har vendt seg til måten han er på, at han kan være litt brå og firkantet, men også god på bunnen. De trekker seg bare litt unna eller bakker ut når han blir sint og venter til han roer seg, og så fortsetter de å være sammen. Dette er noen han selv gjerne vil være med, og som er rolige gutter med mye tålmodighet, akkurat som han trenger. Vi har invitert dem hjem til oss, en og en, og hjulpet sønnen vår med å løse situasjoner ved å tre inn og veilede litt når det løser seg. På den måten har faktisk vennene plukket opp vår måte å veilede på, og viderefører denne selv (i følge lærer), noe som hjelper ham godt på skolen.

Anonymous poster hash: b9482...e68

[Anonym bruker]

Min datter har adhd og aldri hatt problemer med å få seg venner. Men hun har masse andre vansker (som angst og sinne/frustrasjon). Det har hjulpet henne veldig mye å få medisin for adhd.

 

Anonymous poster hash: 53fc0...f61

[Anonym bruker]

 

Øve, øve, øve og øve enda mer ...

 

Jeg har et barn med adhd på 13 år, men han er faktisk veldig flink sosialt og har mange gode venner og blir lett kjent med nye mennekser.

 

Derimot har jeg et barn, uten noen diagnoser, på 11 år som alltid har slitt litt med de sosiale kodene. Han mangler rett og slett litt empati (men har mye sympati da, altså han føler med andre som har det vondt og vil trøste osv, men han klarer ikke helt å sette seg inn i hvordan de har det tror jeg), og han klarer ikke helt å "lese" kroppsspråket til andre. Dermed havner han fort i konflikter. I tillegg er han er regelrytter, litt rigid og er god på å skape sin egen alternative virkelighet til hva som egentlig skjedde.

 

Så vi må trene masse, masse empati med ham, snakke oss igjennom utallige konflikter og situasjoner og spørre om hva han kunne gjort annerledes. Og det hjelper! Sakte, men sikkert har han klart å knekke flere og flere av de sosiale kodene. Nå har han en to-tre venner som har vendt seg til måten han er på, at han kan være litt brå og firkantet, men også god på bunnen. De trekker seg bare litt unna eller bakker ut når han blir sint og venter til han roer seg, og så fortsetter de å være sammen. Dette er noen han selv gjerne vil være med, og som er rolige gutter med mye tålmodighet, akkurat som han trenger. Vi har invitert dem hjem til oss, en og en, og hjulpet sønnen vår med å løse situasjoner ved å tre inn og veilede litt når det løser seg. På den måten har faktisk vennene plukket opp vår måte å veilede på, og viderefører denne selv (i følge lærer), noe som hjelper ham godt på skolen.

 

Anonymous poster hash: b9482...e68

Du er en flott og dedikert og imponerende mamma 😄

 

 

Anonymous poster hash: c55dd...6a9

[Anonym bruker]

 

Jeg har aldri slitt med å få venner selvom jeg har ADHD. Jeg visste jo fremdeles hva som var rett og galt. Selvfølgelig kom jeg i litt mer trøbbel enn de andre jentene. Men jeg var jo en omtenksom og snill jente selvom jeg var rastløs, utålmodig og hadde temperament.

 

Tenker det er noe mer enn ADHD om man ikke skjønner de sosiale kodene. ADHD går jo ikke ut på at man ikke skjønber dem, man sliter bare litt ekstra med å kontrollere oppførselen sin.

 

Anonymous poster hash: bcc44...c61

HI

 

Ok, mitt barn er ikke alltid så reflektert og gjennomtenkt i alt som blir sagt og gjort i situasjonen. Veldig spontan og rett ut, blir kanskje oppfattet som frekt? Er litt hyper, kanskje litt masete? Jeg vet ikke, prøver bare finne ut hva jeg kan gjøre, for uansett hva diagnose - så blir det oppfattet at andre ikke vil leke og inkludere mer...

 

Anonymous poster hash: 3bf49...e55

Høres ut som mitt barn (med ADHD). Handler før h*n tenker. Kan by på litt utfordringer ja, og vi jobber med det. Men det positive er at barnet er utrolig trygg på seg selv selv om h*n vet h*n er litt annerledes enn de andre. Veldig snill og omgjengelig, morsom med en smittende latter. Så h*n har noen få, veldig gode venner, og har et godt klassemiljø men ikke veldig mange å være med på ettermiddagstid pga helt ulike interesser.

 

Må påpeke at det ikke er noen tilleggsdiagnoser her, som en annen påstår at må være nødvendig, barn med ADHD er like ulike som alle andre mennesker, og noen sliter mer med de sosiale reglene enn andre.

 

Anonymous poster hash: 9be6a...e37

[Anonym bruker]

Huff vet dessverre altfor godt hvordan det er

Sånn er det her også uten at han har noe diagnose.

Han er bare 4 år å har så lyst å leke med de andre barna men han skjønner heller ikke helt de sosiale lekekodene så de andre barna ser nok bare på han som rar å holder seg unna han.

Så nå har han begynt å si at han har to usynlige venner å leke med å de er han bestevenner.

Er helt for jævlig å ha en sønn som ingen vil leke med så dermed dikter han opp usynlige venner..

Anonymous poster hash: 31f5a...691

[Anonym bruker]

 

Huff vet dessverre altfor godt hvordan det er

Sånn er det her også uten at han har noe diagnose.

Han er bare 4 år å har så lyst å leke med de andre barna men han skjønner heller ikke helt de sosiale lekekodene så de andre barna ser nok bare på han som rar å holder seg unna han.

Så nå har han begynt å si at han har to usynlige venner å leke med å de er han bestevenner.

Er helt for jævlig å ha en sønn som ingen vil leke med så dermed dikter han opp usynlige venner..

 

Anonymous poster hash: 31f5a...691

Du må snakke med bhg om at de må veilede han inn i leken. Og være der hele tiden for å veilede. Få pp-tjenesten inn slik at de kan veilede personalet. Dette vil få følger for han resten av barndommen hans, hvis han ikke får hjelp.

 

Min yngste hadde språkproblemer og hadde egentlig ikke peiling på hvordan han skulle komme inn i leken. Etterhvert ble pp-tjenesten koblet inn, de veiledet personalet, han fikk x antall timer en-til-en i uka med øving på diverse som fikk han til å fungere bedre. Ingen diagnose stilt på det tidspunktet, men det må jo være et behov som pp-tjenesten ser og bevilger midler til for å få hjelp.

 

Anonymous poster hash: 9e38c...c52

[Yellow Brick Road]

De fleste barn med ADHD som jeg kjenner til, har ikke problemer med sosiale koder, i alle fall ikke som en direkte følge av ADHD'n, De har problemer med impulskontrollen.  Det kan trenes på og det antar jeg at de gjør i skolen/barnehagen.  Du sier ingenting om hvor gammelt barnet ditt er, så jeg vet ikke hvor barnet går.  Jobb tett med skolen/barnehagen og bruk gjerne samme teknikker som dem når du øver / jobber med det barnet trenger å jobbe med.  Det går nemlig an, med eller uten kombinasjon av medisiner.  Men det er ikke gjort på 1-2-3.

 

En annen viktig ting er tett dialog med andre foreldre og venner/klassekamerater.  Unger i dag er fantastisk tolerante og forståelsesfulle når de bare får en forklaring og blir tatt med på laget.  Hadde voksne bare vært halvparten så gode, så hadde vi kommet langt.  Men de fleste mennesker blir mer åpne og hjelpsomme når de bare vet hva som er årsaken og litt om hvordan de skal forholde seg til barnet.  Vær med barnet ditt og bryt inn når noe skjer, forklar de andre ungene hvorfor du er der og hvorfor "Lucas" reagerer som han gjør.  Fortelle gjerne at dere øver og at Lucas ikke alltid kan noe for at han oppfører seg som han gjør, men at han ikke har lov til å gjøre det osv osv.  Og så står du for det og du tar barnet med deg om han ikke klarer å oppføre seg sånn at det er ok for andre å ha med ham å gjøre.  Du trenger ikke å dra ham med deg med høylydte "Når du ikke kan oppføre deg som folk kan du ikke leke med andre unger", men du kan si rolig, men bestemt si at når ser du at han ikke klarer å å gjøre som dere har øvd på, så nå trenger han en pause og dere kan komme tilbake å leke en annen dag.  

 

Åpenhet er alpha og omega.

[Anonym bruker]

Ok,forbehold: Jeg er ingen ekspert, men har litt erfaring med barn som har havnet utenfor (og barn generelt). Dette er heller ikke backet i annet enn mine tanker.

 

- alliere deg med foreldre i gata eller klassen, på en ikke-masete, ikke-formanende måte, men vær åpen om at det er kjipt for ungen din. Spør gjerne om de kan snakke med barna sine om hvorfor de ikke bil inkludere, og spørre om det er noe som kan gjøres for at de vil prøve litt mer.

 

- Åpenhet! Min erfaring er at barn (og noen voksne) som får en skikkelig forklaring, er mer samarbeidsvillige, åpne og tålmodige mår de vet litt mer om tingenes tilstand. Veiledning går hånd i hånd. Hva kan De gjøre om barnet ditt blir travel? Er det greit å trekke seg unna? Kan det finnes noe alla "et kodeord" ol.

 

- Gjør barnet mer attraktiv å leke med. Kanskje skaffe dere en kul leke/dings som andre barn gjerne vil leke med/bruke. En giga-trampoline i hagen? Ja, ungen kan bli "brukt", men det kan også være en mulighet til å knytte bånd, og i det minste til sosial øving. Følg godt med at alle inkluderes, og grip inn om noe skjer.

 

- hjelp barnet å øke statusen sin. Litt kule klær/hårfrisyre, kanskje en kul hobby? Gjerne noe som får ut litt energi og frustrasjon. Noen opplevelser å fortelle om på skolen? Trenger ikke være Stort, men kanskje en fisketur med god fangst, en tur i badeland ol.

 

Håper dere finner ut av det. Lykke til.

 

 

 

Anonymous poster hash: e79dc...5e3

[Anonym bruker]

Barn som har et "handicap", må jobbe hardere enn andre barn for å falle inn i "normalen". Det gjelder enten man er blind/svaksynt, døv, er delvis lammet, mangler en kroppsdel, har lese/skrivevansker eller atferdsvansker.

 

Du må bare øve og øve med barnet ditt slik at han lærer seg disse tingene på den måten.

Anonymous poster hash: 1be8f...a21

[Anonym bruker]

Barn med ulike diagnoser tenker utenfor boksen. Det er viktig å huske at ting kan løses eller møtes på forskjellige måter. Man må ikke alltid følge normene. Viktig å formidle til barn med diagnoser tenker jeg. 

 

Som feks dette tilfellet: 

http://sosialnytt.com/elias-adhd-fikk-vanskelig-oppgave-laereren-elsker-maten-elias-loste-oppgaven-pa/

Anonymous poster hash: 2e9cf...a51

[Anonym bruker]

Min sønn har adhd, og er noe han IKKE sliter med, så er det å få venner 😉 han er nå 12 år, og får venner uansett hvor vi er. Han har blitt litt mer sjenert nå som han er litt eldre, men det tar ikke mer enn en time eller to før han finner venner (tenker på ferier o.l)

 

Men om du har et barn som sliter sosialt, må dere som foreldre hjelpe barnet. Invitere andre hjem, lage aktivitetsdager, film kvelder o.l.

 

 

Anonymous poster hash: 3fe5c...c6f