Søsken som ikke klemmer hverandre

[Anonym bruker]

Jeg og min søsken (jeg har tre brødre) klemmer aldri hverandre. Ikke en gang når vi sier farvel på flyplassen og det er et år til neste gang vi sees. Jeg syns dette er utrolig trist, har tatt initiativ til en klem i sånne situasjoner, men jeg er tydelig at de syns det er ukomfortabelt, og det startet ikke en "trend" som jeg håpet på. Vi har ellers et greit forhold!

 

Men nå har jeg begynt å tenke på mine barn, hvordan unngå at de får et så anstrengt forhold til klemming og kroppskontakt mellom seg? Noen teorier om hva det kommer av? 

Anonymous poster hash: e72fd...bc4

[Anonym bruker]

Samme her, liker ikke generelt å gi eller få klem, ikke at jeg tenker så mye over det

 

Anonymous poster hash: a6eb1...867

[Anonym bruker]

Klemmer 1 av 4, føles unaturlig, ikke nært forhold.

 

Anonymous poster hash: 93928...75b

[Anonym bruker]

Ikke klemming her heller... Men har et greit forhold til brodern uansett.

 

Anonymous poster hash: 7f769...cb6

[Iiiiik]

Jeg klemmer ikke mine søsken, og det føles ikke som noe savn. For å bidra til at til at egne barn klemmer, bør man vel legge opp til mye klemming og nærhet i hjemmet. Så langt ser det bra ut her.

[Anonym bruker]

Jeg klemmer ikke mine brødre, men det betyr jo ikke at vi ikke er nære av den grunn. Jeg er ingen klemmer så utenom heller. Untatt når det gjelder på mann og barn da:)

 

Anonymous poster hash: 7317c...bf7

[Anonym bruker]

Jeg tror det kommer an på hva man er vant til hjemmefra. Jeg er vant til at alle klemmer hverandre når vi møtes og når vi drar, også alle mennene. Min mann var ikke vant til dette i det hele tatt så ble litt sjokk for han i starten, men 14 år senere er det like naturlig for han som meg. Barna våre er vant til dette og klemmer alle, inkludert hverandre hver gang de ser hverandre og hver gang en av de drar et sted. Min eldste klemmer kompisene på skolen og har startet en "trend" hvor alle guttene klemmer hverandre når de kommer om morgenen og når de går hjem. Barna forteller hverandre og oss at de elsker oss hver dag og vice versa. Synes slik er veldig viktig jeg, og utrolig koslig.

 

Anonymous poster hash: 1d128...29d

[Anonym bruker]

Uff, sånn anstrengt klemming og folk som skal klemme og ta på når de andre ikke vil er skikkelig ukomfortabelt.

 

Hvorfor er det viktig for deg at dine barn skal klemme på hverandre, kan de ikke finne utav det selv?

 

Anonymous poster hash: 837d3...2f7

[skinnfilla]

Jeg og mine brødre klemmer sjelden eller aldri. Mannen sine brødre klemmer jeg hver gang vi sees😊 Svigerfar/mor og svigerinner også.

Han kommer fra en skikkelig klemmefamilie, jeg synes det er kjempekoselig☺️

[Anonym bruker]

Min bror begynte med klemming i voksen alder (lærte det vel av kona si), så nå klemmer vi.

 

Klemmer ikke søstrene mine så mye, bare til bursdag og liknende.

 

Klemmer ikke mine foreldre noe særlig heller. Trist.

 

Jeg vokste opp med å klemme både mamma og søsken, så vet ikke hvorfor det har blitt sånn

 

Anonymous poster hash: 37d18...1c1

[MarianeA]

Vi klemmer heller ikke, min mor gir meg en sjelden gang en klem hvis vi feks feirer nyttårsaften sammen og skal ønske hverandre godt nytt år. Jeg synes det føles ubehagelig og unaturlig. Den eneste jeg klemmer med glede er min svigermor, hun liker å få en styrkeklem som hun sier og det får hun titt og ofte. 

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så glde i å klemme, er kun tre persomjeg jeg kan klemme på hele tiden.

Det er mannen, barnet vårt og mamma.

Broren min kan jeg aldri husket å klemt, og pappa er det også åresvis siden jeg har klemt.

 

Anonymous poster hash: 1ccd4...9f1

[Anonym bruker]

http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2014/02/06/hugging.aspx

 

Anonymous poster hash: 58151...ece

[Anonym bruker]

Den dagen jeg frivillig gir min ene bror og søster en klem, da fryser helvetet. Men jeg klemmer svært gjerne svært mange av mine venner og kolleger, og mann og barn, selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 85e4c...928

[Anonym bruker]

Jeg klemmer aldri mine søsken heller, selv om vi klemte veldig mye i oppveksten. Det stoppet da jeg flyttet hjemmefra og vi ikke så hverandre like ofte lenger.

 

Nå bor vi i samme by og treffes flere ganger i uka, snakker om alt og har et nært forhold. Men klemming er fortsatt anstrengt og unaturlig, og heller ikke noe savn.

Anonymous poster hash: bffca...3e2

[Anonym bruker]

Er ikke noen klemmeperson. Føles bare helt feil. Søsteren min klemmer jeg omtrent aldri.

 

Men jeg klemmer mann og barn ofte. Barna mine klemmer også hverandre og vennene sine. Så de blir nok mer klemmepersoner enn jeg er.

 

Har alltid synes det ser så koselig ut med venner og familie som klemmer hverandre når de treffes og sier farvel. Men for meg føles det bare unaturlig og kleint. Så håper det ikke blir sånn for mine barn.

 

Ja til klemming

 

Anonymous poster hash: ca6fa...898

[Anonym bruker]

Vi klemmer litt. F.eks i bursdag. Nå vet jeg ikke med de andre, men jeg har et anstrengt forhold til klemming. Dette fordi jeg har vokst opp i et hjem uten klemming. For å unngå at barna skal få et anstrengt forhold til dette så gjelder det vel å klemme masse på de nå ila oppveksten.

 

Anonymous poster hash: eec1f...9ad

[Elisun]

Vi er en klemme og sussefamilie. Her i huset er det nesten sånn at set blir for mye blant ungene 😂 Men der er koselig, og deilig 😍 Klemmer fAmile og venner. Jobber med mamma selv , og her om dagen kom hun bort å kysset meg på kinnet og klemte meg, nett så jeg var ei lita jente igjen. ❤️❤️ Nærhet for meg er viktig og naturlig!

[Anonym bruker]

Vi klemmer ikke i min familie heller. Jeg har lært mine sønner å klemme men begynner å lure på om det var riktig nå. De drukner folk i klemmer. De klemmer meg ihjel hahaha.

 

Anonymous poster hash: a34bf...b5f