Dere som har større barn se hit

[Anonym bruker]

Er barna deres flinke på skolen, og ser dere på dette som noe de "bare er" eller har dere gjort noe for at dette skulle vise seg.

Tenker på hjelp hjemmefra, lesing for dem, sommer skole osv.

Har mindre barn nå men lurer på hvordan jeg best kan hjelpe dem til å få det fint på skolen og nå sine mål.

Og ja, jeg er fullstendig klar over at alt ikke står og faller på å lykkes på skolen...

Anonymous poster hash: 0aa61...484

[Anonym bruker]

Han er 11 og midt på treet vil jeg si.sterk i språk, noe svakere i matte. Jobber godt hjemme, lekser hver dag er nødvendig for at han skal henge med, så d er ikke snakk om at han får gjøre hele lekseplanen i helga eller på mandag. Gloseprøve og diktat hver uke.

 

Anonymous poster hash: b7c55...3bd

[Anonym bruker]

Har ikke større barn men kan jo snakke for meg selv. Jeg var sterk i alle teoretiske fag på skolen(ikke så flink i sløyd f. Eks) , og det tror jeg at jeg bare var født med. Jeg har og hadde god hukommelse og det var derfor lett for meg å ha framføringer og å lese til prøver. Jeg var aldri den som var så ivrig med leksene. Jeg droppet alltid de jeg visste at lærern ikke kom til å sjekke. Jeg vil derfor tro at skoleflink er bare noe man er, og er vanskelig å bli.

 

Anonymous poster hash: 20eb1...067

[Anonym bruker]

Begge mine skolebarn er flinkest i klassen i basisfagene. Klart medfødte egenskaper har mye å si, og vi har ikke jobbet bevisst som i presset dem, sendt dem på kurs etc, men vi har lest for dem siden de var helt små, deltatt aktivt i leksearbeid, diskutert mye med dem, reist (språk, kultur, museer), og generelt vært aktive med barna på mange måter.

 

Anonymous poster hash: b8d4e...fe4

[Anonym bruker]

Har en fjerdeklassing som er ganske flink. Ikke noe geni, men over snittet.

 

Jeg tenker at som foreldre til førskolebarn trenger man ikke jobbe målbevisst for å lære bort bokstaver, lesing, regning etc. 

Men viktig å lese mye for barna, bidra til aktiviteter som krever at barna konsentrerer seg og ikke minst snakke med barna på en skikkelig måte. Les faktabøker om dyr eller om kroppen. Spill brettspill.Mye hverdagslæring i disse momentene. Gangetabellen og slik skolekunnskap lærer de på skolen. Det trenger du ikke sette i gang noe prosjekt for å få til. 

Anonymous poster hash: 47913...5d8

[Anonym bruker]

Min er forholdsvis flink på skolen og jeg tror det er en kombinasjon av flere ting. Hun har en meget god hukommelse og hun er et veldig nysgjerrig barn. Vi har alltid lest mye for henne og snakket mye med henne, forklart og vist, funnet ut ting hun lurer på i faktabøker, tatt henne med på mye forskjellig og latt henne prøve og feile, bruke kroppen sin mye og lage ting. Men hun er ikke spesielt interessert i å gjøre lekser og skolearbeid og krever en del oppfølging for å henge med og få gjort det hun skal.

 

Anonymous poster hash: 448b8...e87

[Anonym bruker]

Eldste er nok best i klassen. Snitt på over 5 på ungdomsskolen. Tar ting lett, men jobber og gjør det hun skal. Får ekstra utfordringer i flere fag. Ser de samme tendensene hos yngste.

Mellomste derimot har ikke samme evne/interesse for skolearbeid. Men har mange gode egenskaper som omsorg og empati.

 

Anonymous poster hash: 852e0...e39

[Anonym bruker]

Det du kan gjøre mens barna er små, er å lese mye for dem, telle ting, regne enkle ting som "en og en sko er to sko" og hjelpe dem med å finne svaret på ting de lurer på (tenker ikke på"hvorfor kjører den bilen det" men mer "hvorfor snør det").

 

Anonymous poster hash: 635af...39b

[Anonym bruker]

Har ei i 3. Klasse som har hatt høy score på alle nasjonale prøver og får mye skryt fra lærer. Hun var tidlig ute med språk, og hadde tidlig interesse for bokstaver. Kunne lese før hun begynte på skolen. Vi har ikke jobbet noe ekstra for å få henne slik. Hun bare er flink... Lillesøster er litt tregere. Litt senere med språk, og ikke så interessert i bokstaver. Mye mer utålmodig. Men hun har lært seg å lese og tar matte greit, så tror nok hun er sånn middels skoleflink.

 

Vi kjøpte noen aktivitetsbøker med læring av bokstaver og tall når de gikk i barnehage, men de har selv fått bestemme når og hvor lenge vi skulle holde på med de. Synes det var en grei forberedelse til skolestart

 

Anonymous poster hash: 8848b...812

[Anonym bruker]

Vi er to søsken som karaktermessig kom ganske så likt ut av ungdomsskolen og vgs - mest 5, noen 4ere. 

 

Jeg tar ting veldig lett, og måtte ikke jobbe noe særlig for karakterene mine, som jo var så greie at jeg slapp unna å bli pressa til å jobbe. Kunne flyte og kan også det universitet. Litt over C i snitt (og flere B`er enn D`er - men jobber svært lite for det sammenlignet med andre. 

 

Min søster tar ikke ting like raskt og har vært nødt til å jobbe beinhardt for like gode karakterer - og har blitt oppfordret til å jobbe hardt, til å ha disiplin og til å jobbe ekstra. Hun utdanna seg på høyskole og med C snitt der også. Er sykepleier og veldig dyktig i jobben sin - har arbeidsmoral etc.

 

Jeg skulle ønske at jeg hadde blitt oppfordra og motivert til å prestere bedre enn mine gode karakterer. At jeg hadde blitt pressa til å få bedre enn fem, og at noen hadde fulgt opp mine lekser også (som jeg ikke gjorde fra 8. - til 2. vgs.) Med en hel del fravær og så videre har jeg en nokså dårlig arbeidsmoral (når det kommer til skole som jeg fortsatt går på) Men, karakterene mine er jo helt greie og noe over gjennomsnittet så i så måte kan jeg ikke klage. Men tenk om jeg hadde blitt pressa/lært meg bedre disiplin - så kunne jeg vært en topp elev på vgs, og hadde bedre valgalternativer på høyere utdannelse.

Så, moralen her er : Lær barnet gode rutiner. Lær barnet å sikte så høyt som han/hun klarer (trenger ikke å presse for hardt altså). Jeg kunne definitivt gjort det bedre om jeg hadde lært å ikke fokusere så mye på karakterer men på arbeidsmetoder og gode rutiner. 

Anonymous poster hash: c2036...9a4

[Anonym bruker]

Minste i 5kl er gjennomsnittelig i de fleste fag og over gjennomsnittet i noen. Hun jobber ikke hardt for å bli bedre eller holde nivået sitt, hun vil bare bli fortest mulig ferdig med alt hele tiden. Så nå øves det på å ta det litt roligere slik at hun kan lage seg bedre vaner når hun blir eldre og ting blir mer krevende for henne.

 

7klassingen er gjennomsnittelig i alle fag. Hun selv og vi føler hun sliter i engelsk, men er vist der hun skal være og sliter ikke med noe mer enn hva de skal slite med. På skolen så er konsentrasjonen på topp og alt går greit,hjemme så har hun null konsentrasjon og alt er ett mas. Er evig takknemlig for at skolen bestemte seg å endre på leksehjelpen i år slik at det nå er de eldste som får tilbudet. Der får hun gjort de fleste av ukas lekser, så blir mindre mas og sure miner hjemme.

 

9klassingen har slitt, har misstrivdes på skolen men etter hun byttet skole da hun skulle starte på ungdomskolen løsnet mye. Hun ønsket selv å bytte til skolen som lå i nårheten av morens bosted for å få en ny start. Ny skole, nye elever og igrunn starte med nye ark. Hun sliter i noen fag, men det kommer seg. Karaktermessig så får hun dårlige karakterer i disse fagene, men fra å ha startet med stryk i disse så må vi si det er bra. I noen dag så har hun toppkarakterer, og vi kan være glade vi ikke belønner 6ere med penger, for da hadde vi blitt blakke.

 

Hun som går siste året på vgs er jeg litt usikker på. Karaktermessig på det hun gjør tror jeg er helt greit og mulig over gjennomsnittet, men hun sliter virkelig med å komme seg på skolen. Sier fort hun er dårlig og går hjem også, så kan bli spennende om hun får karakterer i alle fag. Har fått noen brev om høyt fravær. Min manns barn, så jeg har ikke helt kontrollen der. Min mann vet ikke hva han skal gjøre, for det virker ikke som hun bryr seg. Vi syns det er veldig vanskelig, for hun skal liksom stå til ansvar for seg selv når hun nå er myndig, men vi har tre andre barn i huset vi ikke vil at skal ta etter henne. Vi syns ikke det er greit slik hun holder på, og ikke like lett å få de andre ungene til å forstå at de ikke kan holde på slik som hun gjør.

 

 

Om ungene får bra eller dårlige karakterer er igrunn det samme for meg, men ungene skal jobbe og de må faktisk bruke tid på skolen. Sluntrer de unna så er det ikke greit. Gjør de sitt beste, men får dårlig karakter så er det greit så lenge de faktisk jobber og sliter for den karakteren. Alle er ikke like flinke i alt. Ser bare på nabogutten som bare fikk bunnkarakterer på ungdomskolen, på yrkesfag fikk han plutselig toppkarakterer. Så vi er flinke til forskjellige ting.

 

Vi har en som jobbet hos oss som bare hadde toppkaraktereer. Sjefen tenkte at bra karakterer på skolen, så var det en bra person å ansette. Personen virket veldig ok, men det endret seg fort. Når hun kom ut i jobb, så fungerte hun ikke i det hele tatt og en skulle nestn tro hun var mindre inteligent. Helt normale ting klarte hun ikke, hun var kun flink med penn og papir. Så det fikk meg også til å tenke over mine holdninger over mine barn og hvordan de gjør det på skolen. Bare topp om de gjør det bra, men litt andre interesser er også bra.

 

Anonymous poster hash: ff34e...749

[Anonym bruker]

 

Vi er to søsken som karaktermessig kom ganske så likt ut av ungdomsskolen og vgs - mest 5, noen 4ere.

 

Jeg tar ting veldig lett, og måtte ikke jobbe noe særlig for karakterene mine, som jo var så greie at jeg slapp unna å bli pressa til å jobbe. Kunne flyte og kan også det universitet. Litt over C i snitt (og flere B`er enn D`er - men jobber svært lite for det sammenlignet med andre.

 

Min søster tar ikke ting like raskt og har vært nødt til å jobbe beinhardt for like gode karakterer - og har blitt oppfordret til å jobbe hardt, til å ha disiplin og til å jobbe ekstra. Hun utdanna seg på høyskole og med C snitt der også. Er sykepleier og veldig dyktig i jobben sin - har arbeidsmoral etc.

 

Jeg skulle ønske at jeg hadde blitt oppfordra og motivert til å prestere bedre enn mine gode karakterer. At jeg hadde blitt pressa til å få bedre enn fem, og at noen hadde fulgt opp mine lekser også (som jeg ikke gjorde fra 8. - til 2. vgs.) Med en hel del fravær og så videre har jeg en nokså dårlig arbeidsmoral (når det kommer til skole som jeg fortsatt går på) Men, karakterene mine er jo helt greie og noe over gjennomsnittet så i så måte kan jeg ikke klage. Men tenk om jeg hadde blitt pressa/lært meg bedre disiplin - så kunne jeg vært en topp elev på vgs, og hadde bedre valgalternativer på høyere utdannelse.

 

Så, moralen her er : Lær barnet gode rutiner. Lær barnet å sikte så høyt som han/hun klarer (trenger ikke å presse for hardt altså). Jeg kunne definitivt gjort det bedre om jeg hadde lært å ikke fokusere så mye på karakterer men på arbeidsmetoder og gode rutiner.

 

Anonymous poster hash: c2036...9a4

Dette skriver jeg under på. Husker ikke at jeg ble hjulpet med lekser, gjorde typisk det jeg måtte, men jobbet aldri hardt. Var svak i matte, men fikk ellers bare M-er og S-er på ungdomsskolen og 5-ere og 6-ere på videregående. Surfet store sett gjennom, men leste seff en del til prøver.

 

På universitetet fikk jeg surfingen min rett i fleisen og fikk generelt karakterer under snittet. Har svært god arbeidsmoral på jobben min, men det er fordi jeg er pliktoppfyllende overfor andre. Meg selv, derimot, er jeg ikke pliktoppfyllende overfor. Er lat og lite ambisiøs. Så jeg skulle også ønske at jeg har blitt presset mer og lært verdien av innsats, det å sette seg mål og følelsen av å nå dem. Nå er jeg ofte fornøyd med "akkurat nok."

 

Anonymous poster hash: ad9cb...fb3

[Anonym bruker]

Min eldste går i tredje. Hun har utrolig hukommelse, og er på topp i klassen i alle fag. Hun har lite utfordringer faglig. Leser 125 ord i minuttet, og regner med kvadratrot allerede. Det vi jobber med er gode arbeidsvaner. Hun er vanskelig å motivere når hun syns oppgavene er latterlig enkle, så vi prøver å få til gode rutiner. Hun blir lett distrahert, og glemmer seg bort. Må ha ro, og fast tid og sted for leksegjøring.

Anonymous poster hash: e8b4b...d74

[Anonym bruker]

Gutten min er flink og faglig sterk. Jeg tror det er medfødt.

 

Vi foreldre er nok litt sløve, leser svært sjeldent for han, har aldri prøvd å lære han noen ferdigheter, har lite fokus på dette.

 

Så det er flaks for oss.

 

Anonymous poster hash: 5a15f...a03

[Gjest Antarctica]

Du kan skape "miljø for læring" enten barnet er begavet fra naturens hånd eller ikke. Det minst effektive vil jeg si er den såkalte "hjelpe barna med leksene"-konvensjonen! Men der er masse annet du kan gjøre:

Lese høyt, fortelle eventyr, lære rim og regler utenat

Gå i biblioteket, i teater, på museum og på konserter

Ha bøker tilgjengelig, abonnere på blader og aviser som passer for barn (Aftenposten Junior, National Geographic Kids osv)

Ha kulerammer, sjakkbrett, kortspill, kryssord og sudokubøker tilgjengelig, lære barna å bruke dem

La barna delta i matlaging, og måle og veie med desilitermål og vekt i kjøkkenet

Fabulere og være undrende selv, kommentere spennende ting under vanlig lek (hvorfor flyter badeballen, mens spaden synker?)

Si navnene på ting og øv på å se forskjell: f eks bjørk, gran, selje, furu rogn osv når man er ute