Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #1 Skrevet 24. januar 2016 Misforstå meg rett.. Det er nok negativt å ta av: Sosialangst som har tatt femten år å komme ut av stadig søken etter bekreftelse - noe som gjør det vanskelig å være tilfreds med den ENE mannen en følelse av å ikke ville trenge seg på og derfor bytte ut venner med jevne mellomrom for så å komme tilbake til stående applaus i gruppen du ikke har sett på lenge (noe som til slutt ender med at man bare har bekjente og ikke ekte venner) vanskeligheter med å ta konstruktiv kritikk (noe man selvsagt skjuler bak et sil fordi man aldri vil gjøre noe annet enn det som forventes av en sosialt. MEN.. Jeg har i dag en veldig spennende og anerkjent jobb hvor jeg må bruke ordkunst og argumentasjon hver eneste dag. Jeg får høre at jeg er enormt god til å argumentere så motstanderen blir overbevist. Det tror jeg er en direkte følge av at jeg hver eneste dag på barne- og ungdomsskolen måtte argumentere for at jeg var like god som alle andre. Jeg ble virkelig god til det etter hvert, og det har blitt min største styrke i voksen alder. Det hjelper meg å flytte fokus fra "offerrollen" og til det som mobbingen faktisk har gitt meg i livet. Jeg kan nesten takke mobberne for at jeg er der jeg er i dag Anonymous poster hash: cf00a...70d
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #2 Skrevet 24. januar 2016 Ingen som kjenner seg igjen? Jeg kan tilføye at jeg var superbitter før jeg klarte å se dette, at det å oppleve mobbing har gjort meg til den jeg er - og den jeg er i dag er på mange måter en sterk og god person.. HI Anonymous poster hash: cf00a...70d
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #3 Skrevet 24. januar 2016 Sjokolade og iskrem Anonymous poster hash: 4e4f1...30b
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #4 Skrevet 24. januar 2016 Har aldri blitt mobbet, men har en venninne som ble mobbet. Hun er den sterkeste personen jeg kjenner. Står på og gir seg aldri når hun har bestemt seg for noe. Og kjemper for at alle andre skal ha det bra. Anonymous poster hash: 99b1a...7e6
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #5 Skrevet 24. januar 2016 Har lært meg å være skeptisk og ikke stole på hvem som helst. Det kan vel sies å være en ok egenskap i enkelte sammenhenger i hvert fall... Ellers har det ikke ført med seg noe særlig godt... Anonymous poster hash: 69481...ad1
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #6 Skrevet 24. januar 2016 Overvekt Anonymous poster hash: ef2ad...257
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #7 Skrevet 24. januar 2016 Tror erfaringene gjør meg til en bedre lærer Anonymous poster hash: 33ec2...042
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #9 Skrevet 24. januar 2016 Har lært meg at jeg ikke føler meg god nok UANSETT. Føler meg som søppel i alles øyner. Gjør at jeg overkompenserer alt jeg gjør - folk liker meg siden jeg er så "snill" - veldig misforstått. Er paranoid, tror alle tenker det værste om meg, uansett hvor mye de sier jeg er "snill" og grei.... Anonymous poster hash: c0e34...7e5
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #10 Skrevet 24. januar 2016 Angst og depresjoner. Jeg har og i tillegg spiseforstyrrelse som gjør at jeg har blitt kraftig overvektig og jeg klarer ikke å få gjort noe med det da jeg selv i voksen alder sliter med skjult mobbing og jeg sliter også med og stole på folk, derfor slipper jeg ikke folk inn.Jeg kan til tider glemme litt sosiale koder som jeg aldri har lært da jeg har vært alene og ensom uten noe særlig til venner siden jeg var 8 år gammel. Går endelig i behandling og nå som 30 år gammel så er jeg kommet mg til å ta utdanning, men om jeg klarer og jobbe og fullføre er et håp, men håper med behandling så vil jeg klare og takle hverdagen og sosiale forhold bedre. Jeg har ikke fått ut en dritt av å bli mobbet igjennom barneskolen, ungdomskolen og videregående og fortsatt ut det voksne liv. Hjelper ikke at jeg nå som overvektig blir visket og stirret på og som fjortissene på bussen syns det er morsomt og peke og le og ta bilde som jeg regner med i dagens samfunn er snapchat og sent til venner. Siste er selvsagt noe jeg bare tror da jeg ikke ser hva de gjør men det er dårlig skjult at de tar bilde av deg. Jeg HATER folk som skal gjøre mobbere til offere selv, de fleste som holder på har ikke det vanskelig hjemme, noen er bare totalt ufyselige og kommer til å være det som voksen også.. Jeg utrolig bitter og sint på alle som har ødelagt livet mitt. Og ja jeg har sikkert tonnevis med skrive feil for de som er så hysterisk opptatt av det. Anonymous poster hash: 9b07d...2f0
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #11 Skrevet 24. januar 2016 Ser "gjennom" mennesker, dvs leser dem godt. Mobbing er en komplisert sosial mekanisme, og hver person har sin egen motivasjon for å delta i det, igangsette det eller sky unna det. Allerede som 11-12-årig kunne jeg forutse en god del av dynamikken i en hvilken som helst gruppe. En stund tok jeg automatisk på meg en morsrolle i grupper, så bestemte jeg meg for å la det ligge. En annen rolle var klovnen. Den har jeg innehatt ganske ofte. Så prøvde jeg meg på rollen som observatør, og registrerte at det man da sier blir tillagt mye vekt. Har også hatt rollen som djevelens advokat ganske ofte. Man blir ikke populær, men det er nyttig å spille den rollen av og til. Og det er nyttig å ha djevelens advokat med i alle grupper, for hvis alle tenker likt, tenker ingen nytt. Anonymous poster hash: 81a0a...64c
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #12 Skrevet 24. januar 2016 Ingenting Anonymous poster hash: cb9b5...874
Luksusdyret Skrevet 24. januar 2016 #13 Skrevet 24. januar 2016 Angst og depresjoner. Jeg har og i tillegg spiseforstyrrelse som gjør at jeg har blitt kraftig overvektig og jeg klarer ikke å få gjort noe med det da jeg selv i voksen alder sliter med skjult mobbing og jeg sliter også med og stole på folk, derfor slipper jeg ikke folk inn. Jeg kan til tider glemme litt sosiale koder som jeg aldri har lært da jeg har vært alene og ensom uten noe særlig til venner siden jeg var 8 år gammel. Går endelig i behandling og nå som 30 år gammel så er jeg kommet mg til å ta utdanning, men om jeg klarer og jobbe og fullføre er et håp, men håper med behandling så vil jeg klare og takle hverdagen og sosiale forhold bedre. Jeg har ikke fått ut en dritt av å bli mobbet igjennom barneskolen, ungdomskolen og videregående og fortsatt ut det voksne liv. Hjelper ikke at jeg nå som overvektig blir visket og stirret på og som fjortissene på bussen syns det er morsomt og peke og le og ta bilde som jeg regner med i dagens samfunn er snapchat og sent til venner. Siste er selvsagt noe jeg bare tror da jeg ikke ser hva de gjør men det er dårlig skjult at de tar bilde av deg. Jeg HATER folk som skal gjøre mobbere til offere selv, de fleste som holder på har ikke det vanskelig hjemme, noen er bare totalt ufyselige og kommer til å være det som voksen også.. Jeg utrolig bitter og sint på alle som har ødelagt livet mitt. Og ja jeg har sikkert tonnevis med skrive feil for de som er så hysterisk opptatt av det. Anonymous poster hash: 9b07d...2f0 Signerer den litt, se bare henne som var med i diskusjonen i mobbetråden og viste til et tilfelle der en mobber tok eget liv. Vel, er det virkelig hans ofre som har skyld i det som skjedde? Man får virkelig ikke lov til å plage andre selv om noen plager en selv. Two wrongs don't make one right.
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #14 Skrevet 24. januar 2016 Evne til å tilgi Anonymous poster hash: 4bdda...0dc
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #15 Skrevet 24. januar 2016 5 innleggelser på ungdomspsykiatrisk. Det var et fantastisk sted Anonymous poster hash: e7d71...7b6
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #16 Skrevet 24. januar 2016 Angst og depresjoner. Jeg har og i tillegg spiseforstyrrelse som gjør at jeg har blitt kraftig overvektig og jeg klarer ikke å få gjort noe med det da jeg selv i voksen alder sliter med skjult mobbing og jeg sliter også med og stole på folk, derfor slipper jeg ikke folk inn. Jeg kan til tider glemme litt sosiale koder som jeg aldri har lært da jeg har vært alene og ensom uten noe særlig til venner siden jeg var 8 år gammel. Går endelig i behandling og nå som 30 år gammel så er jeg kommet mg til å ta utdanning, men om jeg klarer og jobbe og fullføre er et håp, men håper med behandling så vil jeg klare og takle hverdagen og sosiale forhold bedre. Jeg har ikke fått ut en dritt av å bli mobbet igjennom barneskolen, ungdomskolen og videregående og fortsatt ut det voksne liv. Hjelper ikke at jeg nå som overvektig blir visket og stirret på og som fjortissene på bussen syns det er morsomt og peke og le og ta bilde som jeg regner med i dagens samfunn er snapchat og sent til venner. Siste er selvsagt noe jeg bare tror da jeg ikke ser hva de gjør men det er dårlig skjult at de tar bilde av deg. Jeg HATER folk som skal gjøre mobbere til offere selv, de fleste som holder på har ikke det vanskelig hjemme, noen er bare totalt ufyselige og kommer til å være det som voksen også.. Jeg utrolig bitter og sint på alle som har ødelagt livet mitt. Og ja jeg har sikkert tonnevis med skrive feil for de som er så hysterisk opptatt av det. Anonymous poster hash: 9b07d...2f0 Anonymous poster hash: e4f7b...a4e
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #17 Skrevet 24. januar 2016 Angst og depresjoner. Jeg har og i tillegg spiseforstyrrelse som gjør at jeg har blitt kraftig overvektig og jeg klarer ikke å få gjort noe med det da jeg selv i voksen alder sliter med skjult mobbing og jeg sliter også med og stole på folk, derfor slipper jeg ikke folk inn. Jeg kan til tider glemme litt sosiale koder som jeg aldri har lært da jeg har vært alene og ensom uten noe særlig til venner siden jeg var 8 år gammel. Går endelig i behandling og nå som 30 år gammel så er jeg kommet mg til å ta utdanning, men om jeg klarer og jobbe og fullføre er et håp, men håper med behandling så vil jeg klare og takle hverdagen og sosiale forhold bedre. Jeg har ikke fått ut en dritt av å bli mobbet igjennom barneskolen, ungdomskolen og videregående og fortsatt ut det voksne liv. Hjelper ikke at jeg nå som overvektig blir visket og stirret på og som fjortissene på bussen syns det er morsomt og peke og le og ta bilde som jeg regner med i dagens samfunn er snapchat og sent til venner. Siste er selvsagt noe jeg bare tror da jeg ikke ser hva de gjør men det er dårlig skjult at de tar bilde av deg. Jeg HATER folk som skal gjøre mobbere til offere selv, de fleste som holder på har ikke det vanskelig hjemme, noen er bare totalt ufyselige og kommer til å være det som voksen også.. Jeg utrolig bitter og sint på alle som har ødelagt livet mitt. Og ja jeg har sikkert tonnevis med skrive feil for de som er så hysterisk opptatt av det. Anonymous poster hash: 9b07d...2f0 Anonymous poster hash: e4f7b...a4e
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #18 Skrevet 24. januar 2016 Sosial angst..... Anonymous poster hash: 5356b...17a
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #19 Skrevet 24. januar 2016 Jeg har lært å aldri sparke nedover. Jeg har lært å avsløre falske autoriteter og hersketeknikker. Jeg har mye empati. Jeg vet ikke om det egentlig veier opp for alt det vonde. Anonymous poster hash: fe1e3...bcd
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #20 Skrevet 24. januar 2016 Har blitt meget beinhard i nesa og en tøff person. Jeg parkerer brøleaper og voksenmobbere veldig kjapt. Anonymous poster hash: 8f84d...aed
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #21 Skrevet 24. januar 2016 Av og til er jeg takknemlig for å ha blitt mobbet. Jeg ble nemlig også mobbet hjemme. Da jeg ble 18-19 år og fikk masse skryt i min første jobb, innså jeg at mobberne tok feil. Jeg tenker at om det kun var hjemme det skjedde, så ville jeg ikke klart å identifisere det som mobbing og bygget meg selv opp igjen. Anonymous poster hash: 93dda...425
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #22 Skrevet 24. januar 2016 God menneskekjenner. Jeg vet intuitivt hvem som er til å stole på og hvem man skal holde seg langt unna. Anonymous poster hash: a0202...e82
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #23 Skrevet 24. januar 2016 Jeg setter mobbere på plass på en måte som gjør at de ikke tør våge seg en gang til,en tisset på seg mens jeg lekset han opp. Det verste jeg hører er at det er synd på mobberen. Anonymous poster hash: aaf6a...eee
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #24 Skrevet 24. januar 2016 Jeg har lært å aldri sparke nedover. Jeg har lært å avsløre falske autoriteter og hersketeknikker. Jeg har mye empati. Jeg vet ikke om det egentlig veier opp for alt det vonde. Anonymous poster hash: fe1e3...bcd Hadde tenkt å svare "ingenting", men kjenner meg veldig igjen i dette. Kan jo hende at vi skulle bli sånne flotte folk uansett, da, at vi ble det på tross av heller enn på grunn av Anonymous poster hash: f0a24...1c1
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2016 #25 Skrevet 24. januar 2016 Jeg har lært å aldri sparke nedover. Jeg har lært å avsløre falske autoriteter og hersketeknikker. Jeg har mye empati. Jeg vet ikke om det egentlig veier opp for alt det vonde. Anonymous poster hash: fe1e3...bcd Hadde tenkt å svare "ingenting", men kjenner meg veldig igjen i dette. Kan jo hende at vi skulle bli sånne flotte folk uansett, da, at vi ble det på tross av heller enn på grunn av Anonymous poster hash: f0a24...1c1 Må utdype litt - jeg tror den egenskapen, å skjønne at det er feil å sparke nedover, var en av grunnene til at jeg ble mobbet. Jeg ble aldri kul, for jeg tok meg alltid av de utstøtte og venneløse... Anonymous poster hash: f0a24...1c1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå