Forholdet skranter, nygifte og to små barn :(

[Anonym bruker]

Huff, forholdet vårt skranter. Har vært sammen i 9 år, gift i 1 år. Har to små barn/baby og nå merker jeg hvor mye vi er vokst fra hverandre ila årene. Jeg er blitt tobarnsmor, prøver å være økonomisk, ha rene velopdragne barn, har ikke så mye behov for å ha barnefri og føler jeg har blitt så mye mer voksen enn min mann. Vi er like gamle. Han er snill og flink pappa. Men et surrehode og jeg føler han ikke blir helt voksen. Får ikke med seg ting fra bhg. Når jeg vil sitte ned og prate om økonomi, hvordan vi skal håndtere barna ol. så blir han bare sur. Huff, det er mye..

Er det noen som har vært i samme båt?

Blir det bedre når ungene blir større?

Er det håp for at han en dag blir litt mere voksen?

Jeg føler liksom ikke at vi er noe "team".

Blir så missunnelig når jeg er med andre par som tenker likt om ting og liksom er et team og har kjemi...

 

Håper at noen har råd. Tenker at vi må bli flinkere med kommunikasjon. Men det hjelper jo ikke hvis vi er på forskjellige "planeter"...

 

Anonymous poster hash: 4b01b...cfd

[Anonym bruker]

Huff, forholdet vårt skranter. Har vært sammen i 9 år, gift i 1 år. Har to små barn/baby og nå merker jeg hvor mye vi er vokst fra hverandre ila årene. Jeg er blitt tobarnsmor, prøver å være økonomisk, ha rene velopdragne barn, har ikke så mye behov for å ha barnefri og føler jeg har blitt så mye mer voksen enn min mann. Vi er like gamle. Han er snill og flink pappa. Men et surrehode og jeg føler han ikke blir helt voksen. Får ikke med seg ting fra bhg. Når jeg vil sitte ned og prate om økonomi, hvordan vi skal håndtere barna ol. så blir han bare sur. Huff, det er mye..

Er det noen som har vært i samme båt?

Blir det bedre når ungene blir større?

Er det håp for at han en dag blir litt mere voksen?

Jeg føler liksom ikke at vi er noe "team".

Blir så missunnelig når jeg er med andre par som tenker likt om ting og liksom er et team og har kjemi...

 

Håper at noen har råd. Tenker at vi må bli flinkere med kommunikasjon. Men det hjelper jo ikke hvis vi er på forskjellige "planeter"...

 

Anonymous poster hash: 4b01b...cfd

Dere bør i alle fall ikke ta noen avgjørelser angående forholdet så lenge barna er under tre år (mener jeg). Inntil da er man rett og slett utilregnelig følelsesmessig, energimessig og egoismemessig. Du sier jo ikke så mye om hvordan dere er og har det, men av det lille du forteller fikk i alle fall jeg følelsen av at jeg også hadde blitt sur om du skulle få meg til å sitte ned og snakke om økonomi og barneoppdragelse (med mindre de to tingene er helt ute å kjøre). Jeg ville hatt lyst på litt barnefri og hatt litt moro. Jeg syns barn, hus, jobb og krav var helt uutholdelig og ville bare være i fred fra mannen og barna frem til yngste var to år. Etter det har jeg gradvis blitt mindre sur når mannen skal snakke om praktiske ting og økonomi. At pappaer ikke får med seg ting fra bhg tror jeg er veldig vanlig.. Jeg syns ikke noe sv det du beskriver virker som en mann som ikke er voksen? Er du litt kontrollfrik? Jeg er klar over at det bare er en liten bit av livet du beskriver, men de fleste par opplever å krangle mer og fungere litt mindre smidig med barn. Forskjellene blir tydeligere. Og når man har det sånn selv, kommer de perfekte parene med barn og slår deg midt i fleisen. For alt du vet er det mange som ser på dere som et perfekt team. Hvis han er en snill og flink pappa som ikke bruker penger han ikke har og bidrar med levering/henting og forskjellig med hus og hage - tror du du vil finne en bedre mann?

 

 

Anonymous poster hash: facdb...60b

[Anonym bruker]

Alltid krise i forholdet med små barn. Det blir bedre :-)

 

Anonymous poster hash: ec16e...05a