Hvis barnet ditt på 8-10 år har med noen hjem (bordskikk)

[Anonym bruker]

Som slafser, slurper og smatter helt ekstremt mye når dere spiser sammen, sier du noe da? I så fall, hva? 

 

Jeg har latt være å si noe de to første gangene siden jeg ikke har noe med det, men synes det ødelegger måltidene våre. 

Anonymous poster hash: 62863...77b

[Anonym bruker]

Om du kjenner barne godt kan man si ifra på en ordentlig måte. Men kjenner du ikke barnet la det vær

 

Anonymous poster hash: 748f1...005

[Anonym bruker]

Jeg sier ifra, akkurat som jeg ville gjort til egne barn.

 

Anonymous poster hash: 7f74b...edc

[Anonym bruker]

jeg sire ifra, for jeg hater slafsing osv, så jeg sier at de får lukke munn. og forklarer med at jeg ikke er intr i å se maten i dems munn hehe

Anonymous poster hash: 0cb3b...f15

[MarianeA]

Nei det gjør jeg ikke. Jeg har forøvrig aldri lagt merke til noe sånt her hjemme, og vi har hatt mange små middagsgjester. Slafsing og slurping ser jeg som tegn på god matlyst og er for meg gode lyder. Sikkert derfor jeg ikke legger merke til det.

[Heihånåerdetjuligjen]

Nå har ikke ungene hatt med seg så mange "slurpere". Men jeg husker ett barn som har vært med og spist hos oss, kun et par ganger. Jeg har ikke sagt ifra. Barnet er veldig sjenert og usikkert, så om jeg hadde irettesatt henne ved middagsbordet, hadde jeg gjort en stor feil!

 

Tror du skal vurdere nøye om du virkelig trenger å si ifra HI. Det må føles veldig ubehagelig for barnet. Er sikkert ikke noe h*n har tenkt over at h*n gjør.

[Elsker livet]

Ikke slafsing og slurping. Men raping, oppføre seg høylytt, gå av stolen, vippe på stolen, forsyne seg grådig o.l. kan jeg irettesette.

[Anonym bruker]

Ikke slafsing og slurping. Men raping, oppføre seg høylytt, gå av stolen, vippe på stolen, forsyne seg grådig o.l. kan jeg irettesette.

 

Ja, det samme barnet oppfører seg høylytt og "herjer" med bordet. Går fra bordet og løper rundt. Jeg har sagt fra om akkurat det på en pen måte og så litt strengere, men det hjalp ikke uansett. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 62863...77b

[Elsker livet]

 

Ikke slafsing og slurping. Men raping, oppføre seg høylytt, gå av stolen, vippe på stolen, forsyne seg grådig o.l. kan jeg irettesette.

 

Ja, det samme barnet oppfører seg høylytt og "herjer" med bordet. Går fra bordet og løper rundt. Jeg har sagt fra om akkurat det på en pen måte og så litt strengere, men det hjalp ikke uansett. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 62863...77b

 

Når barna her reiser seg fra bordet etter flere påminnelser om at det ikke er lov, med mindre man må på do, det ringer på e.l. så anser jeg de som ferdige, og ber de rydde av bordet etter seg. Når vi har barn som ikke hører etter setter jeg ved siden av dem. Da kan jeg fysisk holde igjen stolen som blir vippet, stoppet barnet i det det reiser seg med å ta det på skulderen o.l. Men ikke lett når det ikke er ens egne. Du må nesten bare prøve deg frem etterhvert som du kjenner barnet bedre og bedre. Man vil jo ikke gå så langt i å oppdra andre at de føler seg ydmyket.

[Anonym bruker]

 

 

Ikke slafsing og slurping. Men raping, oppføre seg høylytt, gå av stolen, vippe på stolen, forsyne seg grådig o.l. kan jeg irettesette.

 

Ja, det samme barnet oppfører seg høylytt og "herjer" med bordet. Går fra bordet og løper rundt. Jeg har sagt fra om akkurat det på en pen måte og så litt strengere, men det hjalp ikke uansett. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 62863...77b

 

Når barna her reiser seg fra bordet etter flere påminnelser om at det ikke er lov, med mindre man må på do, det ringer på e.l. så anser jeg de som ferdige, og ber de rydde av bordet etter seg. Når vi har barn som ikke hører etter setter jeg ved siden av dem. Da kan jeg fysisk holde igjen stolen som blir vippet, stoppet barnet i det det reiser seg med å ta det på skulderen o.l. Men ikke lett når det ikke er ens egne. Du må nesten bare prøve deg frem etterhvert som du kjenner barnet bedre og bedre. Man vil jo ikke gå så langt i å oppdra andre at de føler seg ydmyket.

 

 

Nei, det er akkurat det. Samtidig gruer jeg meg til disse middagene, og det blir ikke riktig det heller. Takk for tips!  

 

HI 

 

Anonymous poster hash: 62863...77b

[Anonym bruker]

Ditt hus - dine regler. De aller fleste barn klarer å innrette seg hvis grensesettingen er tydelig og konsekvent. Og innenfor rimelighetens grenser. Som voksne må vi aldri være redde for å sette grenser for barn. Spesielt ikke for barn som er på besøk i våre hjem. Vi har hatt en del "episoder" her hos oss, men alle unntatt  ett tilfelle har løst seg. Det ene tilfelle får ikke lov til å spise hos oss mer. Være på besøk - ja, men ikke spise sammen med oss. Jeg har ingen interesse av å få ødelagt familiens måltider på grunn av et barn som ikke vil oppføre seg ved matbordet. Dette er et "stort" barn. 

Anonymous poster hash: 095b7...73d

[Anonym bruker]

Det nok en uvane som barnet sliter med å venne seg av. Gjør ikke noe skade for noen, så la foreldrene gjøre jobben med å si ifra. Er vel ikke sånn at barnet spiser såååå ofte hos dere? 

Anonymous poster hash: 5353c...828

[Anonym bruker]

Ikke det, men har et barn jevnlig på besøk, og griser ut av en annen verden, det havner mer mat på gulvet, enn i magen. Ber han lene seg over tallerkenen flere ganger, men det hjelper ikke. Sliter og med å sitte stille, og går gjerne fra bordet. Hører da jeg snakker, men det er glemt 3 sekunder etterpå.

Anonymous poster hash: b418e...91f

[Gjest Antarctica]

 

Ikke slafsing og slurping. Men raping, oppføre seg høylytt, gå av stolen, vippe på stolen, forsyne seg grådig o.l. kan jeg irettesette.

Ja, det samme barnet oppfører seg høylytt og "herjer" med bordet. Går fra bordet og løper rundt. Jeg har sagt fra om akkurat det på en pen måte og så litt strengere, men det hjalp ikke uansett.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 62863...77b

Da hadde det blitt siste måltid hos meg, dessverre.

[Anonym bruker]

Det er lett å se hva som er uvaner som de antagelig aldri har fått høre om og hva som er type "se hvor langt strikken går". For sist nevnte er det bare å ta med en gang, men på en hyggelig måte. Det førstnevnte - det tar man ikke før man kjenner barnet bedre og at det er trygt på deg. (når en 7-åring f.eks. slikker suppetallerken ren som den selvføgeligste ting i verden, så aner det meg at det er noe som aldri har blitt kommentert f.eks)

Anonymous poster hash: da297...b50

[Twintipp og himmelblå]

Er dette 8-10 åringer som oppfører seg slik borte?

Går fra bordet, slafser og slurper?

Da hadde jeg sluppet å si noe, for det hadde garantert sønnen min sagt ifra om selv.

 

Her takker alle for maten, sitter pent og bærer bort asjetten!

[Anonym bruker]

Jeg har pleid å si ifra om sånne vanlige folkeskikk-ting med å f.eks. si «hos oss sitter alle ved bordet til alle er ferdige med å spise» og lignende. Ser ikke noe galt i det.

 

Anonymous poster hash: 069d0...a1c

[Anonym bruker]

Jeg har begynt å plassere barna ved eget bord når de har besøk. Dette fordi jeg ble lei av å irettesette dårlig adferd, dvs vipping på stol, tøysing, høylytt fjasing, slafsing, slurping og diverse annet. 

Anonymous poster hash: 438dd...b94